Fattig oppfrysingsmark

NiN-kode TE05-M020-01 Les mer om naturtypen

Kalkfattig oppfrysingsmark (Fastmarkssystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: VU D2a + D2b
Naturtypen er vurdert til sårbar VU for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av biotisk forringelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: torsdag 30. oktober 2025 15:10

Beskrivelse av naturtypen

Oppfrysingsmark forekommer i områder med permafrost der frost-tineprosesser medfører sortering av mineralmateriale i ring-, polygon- eller stripestrukturer. Naturtypen forekommer på kalkfattig mark og finnes hovedsakelig i mellomalpin og høyalpin sone. Frostforstyrrelsene fører til et sparsomt vegetasjonsdekke, og det finnes få karplanter i intakte utforminger av denne naturtypen. Der permafrosten smelter vil imidlertid forstyrrelsen fra frostprosessene reduseres og flere karplanter vil etter hvert komme til. 

Oppsummering

Permafrosten degraderes som følge av temperaturøkninger om sommeren sammen med et tykkere og mer isolerende snødekke om vinteren (Smith mfl. 2022). Dette vil med tiden påvirke prosessene som opprettholder oppfrysingsmark, blant annet ved å redusere effekten av frostforstyrrelse i denne naturtypen. Studier fra områder med permafrost viser klare endringer i jordtemperaturen, ofte med en oppvarming som er større enn temperaturendringer over bakken (Etzelmüller mfl. 2023, Noetzli mfl. 2024). 

På ti år (2013-2022) er det observert en økning av temperaturen på 10 meters dyp på 1°C, noe som er en raskere økning enn man tidligere forventet (Noetzli mfl. 2024). Samtidig er det gjort målinger som viser at bakken synker der permafrosten tiner og man observerer at finjordsflekkene i oppfrysningsmarka kollapser (Anders Bryn, personlig meddelelse). Vi har videre lite kunnskap om hastigheten på endringer i vegetasjon i oppfrysningsmark etter at permaforsten smelter, men erfaringer fra feltarbeid flere steder i Norge over flere år tyder på at endringer inntreffer nokså raskt. Disse endringene gjør at naturtypen mister sitt særpreg ved at konkurransesvake moser og lav forsvinner til fordel for arter som trives i mer stabile miljø. De karakteristiske ring- og polygonstrukturene som kjennetegner natutypen vil imidlertid ikke endres like raskt. Dette forklarer at landformen strukturmark ikke er rødlistet per nå.

Vi antar at endringer i vegetasjonssammensetning skjer nokså raskt etter at permafrosten ikke lenger er aktiv. Det er likevel vanskelig å vite hvor stor andel av naturtypen som vil bli berørt i ulike tidsvinduer og hvor stor graden av forringelse vil bli. Noetzli mfl. (2024) viser at det er en klar sammenheng mellom temperaturen i lufta og i bakken, med en klar forsinkelse i temperaturendringene lenger ned i bakken. I mangel på noe bedre velger vi derfor å vurdere påvirkningen på oppfrysningsmark tilsvarende gjennomsnittlig påvirkningsgrad for øvrige alpine naturtyper på jorddekt mark. Vi antar videre en økende forringelse for naturtypen de neste 50 år.

A. Reduksjon i totalarealet

Vi vet veldig lite om endring av vegetasjon i oppfrysningsmark som følge av temperaturøkning. Dette gjør det svært vanskelig å vite når typen kan ansees som tapt. Vi benytter derfor C/D-kriteriet alene for vurdering av påvirkning.  

B. Begrenset geografisk utbredelse

B-kriteriet blir ikke utslagsgivende da naturtypen har stort utbredelsesareal og mange forekomster i fjellkjeden i Norge.

C. Abiotisk forringelse

Effekten av pågående og fremtidige temperaturendringer vil være indirekte ettersom de fleste artene i fjellet vil tåle et varmere klima, men de vil etter hvert bli utkonkurrert av mer konkurransesterke arter som kommer inn i naturtypens arealer fra lavereliggende områder. Endringer i klimaet har derfor primært en indirekte effekt og er nærmere vurdert som en biotisk faktor under D-kriteriet.

D. Biotisk forringelse

Vi forventer at konkurransesterke arter kan invadere naturtypens arealer når temperaturen øker og forstyrrelsen fra frostprosesser reduseres. Det mest sannsynlige scenarioet er at totalt > 30% av arealet med kalkfattig oppfrysningsmark vil få >80 % redusert tilstand de neste 50 år som et resultat av endringer i artssammensetning. Typen havner således i rødlistekategori VU etter D2-kriteriet.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Klimatiske endringer

    Omfang
    Hele arealet påvirkes (>90%)

    Alvorlighetsgrad
    <20% forringelse av tilstand

    Tidsrom
    Pågående

Naturtypen er avhengig av aktive frostprosesser som forårsakes av permafrost. Etter hvert som permafrosten tiner vil disse prosessene avta i berørte områder. Dette fører til endrete konkurranseforhold ved at mer konkurransesterke arter overtar når forstyrrelsene fra frost avtar. Påvirkningen antas å være størst i lavereliggende områder og mange steder har trolig naturtypen allerede forsvunnet. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
      • Grad av biotisk forringelse(%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
      • Grad av biotisk forringelse(%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
      • Grad av biotisk forringelse(%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Nord-Trøndelag.

Referanser

  • Noetzli, J., Isaksen, K., Barnett, J., Christiansen, H. H., Delaloye, R., Etzelmüller, B., ... og Phillips, M. (2024). Enhanced warming of European mountain permafrost in the early 21st century. Nature Communications, 15, 1-15.
  • Etzelmüller, B., Isaksen, K., Czekirda, J., Westermann, S., Hilbich, C., og Hauck, C. (2023). Rapid warming and degradation of mountain permafrost in Norway and Iceland. The Cryosphere Discussions, 2023, 1-32.
  • Smith, S. L., O’Neill, H. B., Isaksen, K., Noetzli, J., og Romanovsky, V. E. (2022). The changing thermal state of permafrost. Nature Reviews Earth & Environment, 3, 10-23.

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (26.11.2025). Fastmark: Vurdering av Kalkfattig oppfrysingsmark. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/155. Nedlastet 19.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.