1. Rødlista for naturtyper 2025 >
  2. Marin driftvoll i geo- til supralittoral, i boreonemoral og sørboreal sone

Marin driftvoll i geo- til supralittoral, i boreonemoral og sørboreal sone Marin driftvoll (Fastmarkssystemer)

Gi innspill til vurderingen nederst på siden

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: onsdag 23. april 2025 15:02

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: NT A1 + A2a + A2b
Naturtypen er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for naturtyper 2025. Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet.

  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt
Forklaring av kategoriene og kriteriene

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen består av belter med tang og tare i fjæresonen på litt til svært eksponerte kyststrekninger. Vegetasjonen er urtedominert med næringskrevende arter som tåler ustabilt substrat. Den inkluderer også driftvoller påvirket av brakkvann.

Driftvoller dannes i øvre del av fjærebeltet, først og fremst i supralitoral sone, på litt til svært eksponerte kyststrekninger. Dannelse av driftvoller forutsetter store forekomster av tang og tare i sjøen som regelmessig fraktes på land og akkumuleres i varige driftvoller. Tilførselen av organisk materiale må være så stor og forutsigbar at driftvollen har en varighet på minst 6 år. Mengden tilført organisk materiale og graden av forstyrrelse fra bølgeslag og vind varierer mye, og substratet er derfor mer eller mindre ustabilt. Tang og tare er rikt på nitrogen og fosfor og brytes raskt ned slik at vegetasjonen på driftvollene preges av næringskrevende og forstyrrelsestolerante arter. På solrike dager har driftvoller mye høyere temperatur enn omgivelsene på grunn av den mørke fargen og den raske nedbrytningen av organisk materiale. Varmekrevende arter finnes derfor ofte lenger mot nord i driftvoller enn i andre naturtyper. Tilsig av ferskvann fra landsiden reduserer saliniteten og kan gi innslag av nitrofile fuktmarksarter. Karplanter dominerer og flere av artene opptrer også i åkerkanter og annen sterkt endret mark (tekst hentet fra NIN3: https://naturinorge.artsdatabanken.no/NiN-3.0-T-C-PE-NA-MB-TE06-M020-01).

Oppsummering

A-kriteriet

For denne naturtypen er påvirkning på habitat i form av arealbruksendringer mest relevant for A kriteriet. Kystområdene i Sør-Norge er sterkt påvirket av nedbygging noe som bidrar til tap av areal. Basert på tilgengelig data sammen med ekspertvurderinger blir naturtypen vurdert til at mer enn 20% av arealet er tapt de siste 50 år, samt kommende 50 år, noe som tilsvarer kategori NT på A kriteriet.  

B-kriteriet

Dette kriteriet er ikke relevant ettersom marine driftvoller er spredt langs hele kysten.

C-kriteriet

Klimaendringer er den største påvirkningsfaktoren for naturtypen, men denne effekten er hovedsakelig ved skagrakk. En helhetlig vurdering (basert på både data og ekspertvurderinger) av forringelsene i naturtypen er lite påvirket og kategori LC.

D-kriteriet

Abiotisk forringelse har størst betydning for forringelse av naturtypen, og truetkategori blir derfor beskrevet i C kriteriet. D-kriteriet er derfor NE.

E-kriteriet

Ikke relevant.

Påvirkningsfaktorer

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Påvirkningsfaktor Tidspunkt Omfang Alvorlighetsgrad
Påvirkning på habitat > Landbruk > Jordbruk > Oppdyrking Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) >80% forringelse av tilstand
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) > Utbygging/utvinning Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) >80% forringelse av tilstand
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i marine miljø > Taretråling/tangskjering Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)
Forurensing > I vann > Marin søppel (plastikk mm.) Pågående Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)
Forurensing > I vann > Oljeutlipp Kun i fremtiden Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Ukjent
Fremmede arter > Konkurrenter Pågående Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)
Klimatiske endringer Pågående Hele arealet påvirkes (>90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)
Menneskelig forstyrrelse Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

De viktigste påvirkningsfaktorene for naturtypen er klimaendringer, minsket tilførsel av organisk materiale (taretråling, taredød), utfyllinger og omdisponering til andre formål, forurensning (oljeutslipp), slitasje fra friluftsliv, rydding av strender, bruk av kjøretøy, forstyrrelser (bla. friluftsliv), gjødsling og sprøyting (Direktoratet for naturforvaltning 2013, Kolstad et al 2024, Veen 2023).

Påvirkning på habitat i form av arealbruksendringer

I likhet med annen kystnær natur, så er marine driftvoller utsatt for inngrep og arealbruksendringer, noe som fører til direkte arealtap. Viktige inngrep og arealbruksendringer er oppdyrking, gjødsling, leplanting, infrastrukturutbygginger/tekniske inngrep og opparbeiding av badeplasser. Friluftsliv og turisme kan også fører til slitasje og redusert vegetasjonsdekke (Kolstad et al 2024, Direktoratet for naturforvaltning 2013, Follestad et al 2011).

LUI-indeksen viser at kysten er det landskapsområdet som har det største avtrykket fra fysisk nedbygging av natur. Utbyggingsaktiviteter som næringsområder, boligfelt og fritidseiendommer har i særlig grad påvirket dette området, og store arealer er allerede gått tapt. Kystområdene i Sør-Norge har større avtrykk etter nedbygging sammenlignet med Nord- Norge (Erikstad et al. 2023). Arealpresset langs kysten er fremdeles høyt, og det er ventet å være høyt fremover.  

Klimaendringer

Klimaendringer i form av økt havnivå, mildere vintre økt nedbør, lengre vekstsesong, stormfloer og ekstremvær kan gi betydelig effekter langs kysten. Det er imidlertid liten kunnskap om hvordan disse klimaendringene vil påvirke tilstanden i de ulike naturtypene som inngår i havstrand, deriblant marine driftvoller (Follestad et al 2011, Kolstad et al 2024). Klimaendringer kan derimot påvirke tareskogen som driftvoller er sterkt avhengige av for tilførsel av organisk materiale (se neste avsnitt).

Minsket tilførsel av organisk materiale som følge av taredød (Påvirkning fra stedegne arter)

Marine driftvoller dannes av tang og tare og er derfor svært påvirket av tilstanden til tang og tare i havet. Tilstand til tareskogen variere langs norske kysten. Over store områder i Vest- og Midt-Norge er tareskogen i god tilstand mens i nordlige deler av Norskehavet og i Barentshavet er det meste av tareskogen beitet ned av kråkeboller, sannsynligvis på grunn av overfiske på rovfisk som spiser kråkeboller fram mot 1970-tallet. Det er forventet at påvirkningen fra kråkebollenes nedbeiting vil avta i fremtiden, ettersom kråkebollen er en kaldtvannsart som antas å bli negativt påvirket av global oppvarming.  I Nordsjøen og Skagerrak er tareskogen derimot truet av klimaendringer, som hetebølger i kombinasjon med økt mengde næringssalter, formørking og nedslamming som resultat av avrenning fra land (Vee 2023).

Forurensing

Kystnære områder, deriblant marine driftvoller, trues av oljeutslipp og forsøpling (Follestad et al 2011, Direktoratet for naturforvaltning 2013). Marin forsøpling er et stort nasjonalt problem, og det er ventet at det ikke vil avta de kommende årene. 

Fremmede arter

Fremmede arter pekes på som en av de største truslene for natur, og naturtyper som er i nærheten av folk er særlig utsatt (IPBES, 2023, Daugstad et al. 2018, Blaalid et al. 2017). Fremmede skadelige arter begunstiges mer enn stedegne arter av økt temperatur, mer CO2 og mer nitrogen, samt endringer i nedbørsregimer (Liu et al. 2016). Klimaendringer i form av et varmere og våtere klima er ventet å akselerere spredningen av fremmede arter. Det er generte liten kunnskap hvilken trussel fremmede arter har på marine driftvoller. Men vi vet at fremmede arter en påvirkningsfaktor i havstrender som driftvollene er en del av (Direktoratet for naturforvaltning 2013, Follestad et al 2011). Vi antar derfor at fremmede arter er en trussel i driftvollene på lik linje med havstrender generelt.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier Alle kriterier

  • A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    A1 Reduksjon siste 50 år ≥ 20% NT
    A2a Reduksjon kommende 50 år ≥ 20% NT
    A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NT
    Konklusjon NT

  • B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    B1 Utbredelsesareal NE
    B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B1c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon NE
    B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE
    B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B2c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon NE
    B3 Trusseldefinerte lokaliteter
    Konklusjon NE

  • C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
    C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år < 20 %
    Konklusjon LC
    C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
    C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
    Konklusjon LC
    C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) < 20 %
    C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) < 20 %
    Konklusjon LC

  • D - Biotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE
    D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE
    Konklusjon NE
    D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE
    D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE
    Konklusjon NE
    D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE

  • E - Kvantitativ risikoanalyse

    Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

    E Kvantitativ risikoanalyse NE

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomster

Det finnes ikke presis arealinformasjon for marin driftvoll i Norge. Det finnes heller ingen heldekkende kartlegging eller overvåking som gir grunnlag for å estimere areal eller endring i areal.

Regioner og havområder

Region Forekomst
Østfold x
Oslo og Akershus x
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold x
Telemark x
Aust-Agder x
Vest-Agder x
Rogaland x
Hordaland x
Sogn og Fjordane x
Møre og Romsdal x
Sør-Trøndelag x
Nord-Trøndelag x
Nordland x
Troms
Finnmark
Svalbard landområder
Skagerrak
Nordsjøen
Norskehavet
Jan Mayen med kystnære øyer
Barentshavet
Grønlandshavet
Svalbard kystområder
Polhavet

Referanser

  • IPBES (2023). Summary for Policymakers of the Thematic Assessment Report on Invasive Alien Species and their Control of the Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services. Roy, H. E., Pauchard, A., Stoett, P., Renard Truong, T., Bacher, S., Galil, B. S., Hulme, P. E., Ikeda, T., Sankaran, K. V., McGeoch, M. A., Meyerson, L. A., Nuñez, M. A., Ordonez, A., Rahlao, S. J., Schwindt, E., Seebens, H., Sheppard, A. W., and Vandvik, V. (eds.). IPBES secretariat, Bonn, Germany. https://doi.org/10.5281/zenodo.7430692
  • Erikstad, L., Simensen, T., Bakkestuen, V., Halvorsen, R. 2023. Index Measuring Land Use Intensity—A Gradient-Based Approach. Geomatics, 3, 188-204. https://doi.org/10.3390/geomatics3010010
  • Follestad, A., Evju, M. & Ødegaard, F. 2011. Effekter av klimaendringer for havstrand. - NINA Rapport 667, 74 s.
  • Kolstad, A.L., Töpper, J.P., Bakkestuen, V., Evju, M., Johansen, L., Kyrkjeeide, M.O., Lyngstad, A., Rød, J.K, Tingstad, L. & Velle, L.G. 2025. ANO-moduler for havstrand, kystlynghei og myr. Forslag til ny overvåking. NINA Rapport 2524b. Norsk institutt for naturforskning.
  • Vee, I. (red.), mfl. 2023. Status for miljøet i norske havområder — Rapport fra Overvåkingsgruppen 2023. Rapport fra havforskningen 2023-24.
  • Daugstad K., Thorvaldsen, P., Bele, B., Bär, A., Fløistad, I.S., Hanslin, H.M. 2018. Fremmede skadelige karplanter i kulturlandskapet og områdebasert prioritering av tiltak. Sammenstilling av kunnskap. NIBIO rapport. Vol 4. Nr 92. 60 s.
  • Direktoratet for Naturforvaltning 2013. Havstrandnatur. Tilstand, overvåking. DN-utredning 6- 2013.
  • Blaalid, R., Often, A., Magnussen, K, Olsen, S. L & Westergaard, K. B. 2017. Fremmede skadelige karplanter – Bekjempelsesmetodikk og spredningshindrende tiltak. – NINA Rapport 1432. 87 s.
  • Liu, Y., Oduor, A. M., Zhang, Z., Manea, A., Tooth, I. M., Leishman, M. R., ... & Van Kleunen, M. (2017). Do invasive alien plants benefit more from global environmental change than native plants?. Global Change Biology, 23(8), 3363-3370.

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (alfabetisk) (2025). Fastmark. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Marin driftvoll i geo- til supralittoral, i boreonemoral og sørboreal sone https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/158. Nedlastet 12.05.2025

NiN-kode:
TE06-M020-01

Anvendte variabler: