Nordlig marin driftvoll

NiN-kode TE06-M020-01 Les mer om naturtypen

Marin driftvoll, i mellom- og nordboreal sone (Fastmarkssystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: NT A1 + A2a + A2b + D1 + D2a + D2b
Naturtypen er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet og biotisk forringelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: mandag 20. oktober 2025 09:37

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen består av belter med tang og tare i fjæresonen på litt til svært eksponerte kyststrekninger. Vegetasjonen er urtedominert med næringskrevende arter som tåler ustabilt substrat. Den inkluderer også driftvoller påvirket av brakkvann.

Driftvoller dannes i øvre del av fjærebeltet, først og fremst i supralitoral sone, på litt til svært eksponerte kyststrekninger. Dannelse av driftvoller forutsetter store forekomster av tang og tare i sjøen som regelmessig fraktes på land og akkumuleres i varige driftvoller. Tilførselen av organisk materiale må være så stor og forutsigbar at driftvollen har en varighet på minst 6 år. Mengden tilført organisk materiale og graden av forstyrrelse fra bølgeslag og vind varierer mye, og substratet er derfor mer eller mindre ustabilt. Tang og tare er rikt på nitrogen og fosfor, og brytes raskt ned, slik at vegetasjonen på driftvollene preges av næringskrevende og forstyrrelsestolerante arter. På solrike dager har driftvoller mye høyere temperatur enn omgivelsene på grunn av den mørke fargen og den raske nedbrytningen av organisk materiale. Varmekrevende arter finnes derfor ofte lenger mot nord i driftvoller enn i andre naturtyper. Tilsig av ferskvann fra landsiden reduserer saliniteten og kan gi innslag av nitrofile fuktmarksarter. Karplanter dominerer, og flere av artene opptrer også i åkerkanter og annen sterkt endret mark (tekst hentet fra NiN3: https://naturinorge.artsdatabanken.no/NiN-3.0-T-C-PE-NA-MB-TE06-M020-01).

Oppsummering

A. Reduksjon i totalarealet

Ettersom det meste av tareskogen er nedbeitet i Nord-Norge, så antar vi at dette også fører til et stort tap av areal med marine driftvoller i Nord-Norge. Basert på tilgengelige data, sammen med ekspertvurderinger, blir naturtypen vurdert til at mer enn 20 % av arealet er tapt de siste 50 år, samt kommende 50 år, noe som tilsvarer kategori NT på A-kriteriet.  

B. Begrenset geografisk utbredelse

Dette kriteriet er ikke relevant, ettersom marine driftvoller er spredt langs hele kysten.

C. Abiotisk forringelse

Biotisk forringelse har størst betydning for forringelse av naturtypen, og truetkategori blir derfor beskrevet i D-kriteriet. C-kriteriet er derfor NE.

D. Biotisk forringelse

Overbeiting av kråkeboller, som fører til dårlig økologisk tilstand for tareskogen, er den viktigste påvirkningsfaktoren i nord for naturtypen. Tapt areal fra A-kriteriet inngår i D-kriteriet som areal med 100 % forringelse. 

En helhetlig vurdering (basert på både data og ekspertvurderinger) av forringelsene i naturtypen de neste og kommende 50 årene, som omfatter både tapt og forringet areal, tilsier at minst 80 % av arealet har gjennomgått en forringelse på minimum 20 %. Dette tilsvarer NT-kategorien i henhold til D1-kriteriet. 

E. Kvantitativ risikoanalyse

Ikke relevant.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Klimatiske endringer

    Omfang
    Hele arealet påvirkes (>90%)

    Alvorlighetsgrad
    Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

    Tidsrom
    Pågående

  • Menneskelig forstyrrelse

    Omfang
    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad
    Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

    Tidsrom
    Pågående

  • Fremmede arter

    • Konkurrenter

      Omfang
      Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

      Alvorlighetsgrad
      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom
      Pågående

  • Påvirkning fra stedegne arter

    • Predatorer

      Omfang
      Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

      Alvorlighetsgrad
      >80% forringelse av tilstand

      Tidsrom
      Pågående

  • Påvirkning på habitat

    • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

      • Utbygging/utvinning

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        >80% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

    • Habitatpåvirkning i marine miljø

      • Taretråling/tangskjering

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom
        Pågående

    • Landbruk

      • Jordbruk

        • Oppdyrking

          Omfang
          Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

          Alvorlighetsgrad
          >80% forringelse av tilstand

          Tidsrom
          Pågående

  • Forurensing

    • I vann

      • Oljeutlipp

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        Ukjent

        Tidsrom
        Kun i fremtiden

      • Marin søppel (plastikk mm.)

        Omfang
        Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

        Alvorlighetsgrad
        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom
        Pågående

De viktigste påvirkningsfaktorene for naturtypen er klimaendringer, minsket tilførsel av organisk materiale (taretråling, taredød), utfyllinger og omdisponering til andre formål, forurensning (oljeutslipp), slitasje fra friluftsliv, rydding av strender, bruk av kjøretøy, forstyrrelser (blant annet friluftsliv), gjødsling og sprøyting (Direktoratet for naturforvaltning 2013, Kolstad et al 2024, Veen 2023).

Påvirkning på habitat i form av arealbruksendringer

I likhet med annen kystnær natur, så er marine driftvoller utsatt for inngrep og arealbruksendringer, noe som fører til direkte arealtap. Viktige inngrep og arealbruksendringer er oppdyrking, gjødsling, leplanting, infrastrukturutbygginger/tekniske inngrep og opparbeiding av badeplasser. Friluftsliv og turisme kan også føre til slitasje og redusert vegetasjonsdekke (Kolstad et al 2024, Direktoratet for naturforvaltning 2013, Follestad et al 2011).

LUI-indeksen viser at kysten er det landskapsområdet som har det største avtrykket fra fysisk nedbygging av natur. Utbyggingsaktiviteter som næringsområder, boligfelt og fritidseiendommer har i særlig grad påvirket dette området, og store arealer er allerede gått tapt. Kystområdene i Sør-Norge har større avtrykk etter nedbygging sammenlignet med Nord-Norge (Erikstad et al. 2023). Arealpresset langs kysten er fremdeles høyt, og det er ventet å være høyt fremover.

Klimaendringer

Klimaendringer, i form av økt havnivå, mildere vintre, økt nedbør, lengre vekstsesong, stormfloer og ekstremvær, kan gi betydelig effekter langs kysten. Det er imidlertid liten kunnskap om hvordan disse klimaendringene vil påvirke tilstanden i de ulike naturtypene som inngår i havstrand, deriblant marine driftvoller (Follestad et al 2011, Kolstad et al 2024). Klimaendringer kan derimot påvirke tareskogen, som driftvoller er sterkt avhengige av for tilførsel av organisk materiale (se neste avsnitt).

Minsket tilførsel av organisk materiale som følge av taredød (Påvirkning fra stedegne arter)

Marine driftvoller dannes av tang og tare, og er derfor svært påvirket av tilstanden til tang og tare i havet. Tilstand til tareskogen varierer langs norskekysten. Over store områder i Vest- og Midt-Norge er tareskogen i god tilstand, mens i nordlige deler av Norskehavet og i Barentshavet er det meste av tareskogen beitet ned av kråkeboller, sannsynligvis på grunn av overfiske på rovfisk som spiser kråkeboller fram mot 1970-tallet. Det er forventet at påvirkningen fra kråkebollenes nedbeiting vil avta i fremtiden, ettersom kråkebollen er en kaldtvannsart som antas å bli negativt påvirket av global oppvarming. I Nordsjøen og Skagerrak er tareskogen derimot truet av klimaendringer som hetebølger, i kombinasjon med økt mengde næringssalter, formørking og nedslamming som resultat av avrenning fra land (Vee 2023).

Forurensing

Kystnære områder, deriblant marine driftvoller, trues av oljeutslipp og forsøpling (Follestad et al 2011, Direktoratet for naturforvaltning 2013). Marin forsøpling er et stort nasjonalt problem, og det er ventet at det ikke vil avta de kommende årene. 

Fremmede arter

Fremmede arter pekes på som en av de største truslene for natur, og naturtyper som er i nærheten av folk er særlig utsatt (IPBES, 2023, Daugstad et al. 2018, Blaalid et al. 2017). Fremmede skadelige arter begunstiges mer enn stedegne arter av økt temperatur, mer CO2 og mer nitrogen, samt endringer i nedbørsregimer (Liu et al. 2016). Klimaendringer, i form av et varmere og våtere klima, er ventet å akselerere spredningen av fremmede arter. Det er generelt lite kunnskap om hvilken trussel fremmede arter har på marine driftvoller. Men vi vet at fremmede arter er en påvirkningsfaktor i havstrender, som driftvollene er en del av (Direktoratet for naturforvaltning 2013, Follestad et al 2011). Vi antar derfor at fremmede arter er en trussel i driftvollene på lik linje med havstrender generelt.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NT nær truet

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
      • Grad av biotisk forringelse(%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
      • Grad av biotisk forringelse(%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
      • Grad av biotisk forringelse(%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter

Det finnes ikke presis arealinformasjon for marin driftvoll i Norge. Det finnes heller ingen heldekkende kartlegging eller overvåking som gir grunnlag for å estimere areal eller endring i areal.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Nordland, Troms og Finnmark.

Referanser

  • IPBES (2023). Summary for Policymakers of the Thematic Assessment Report on Invasive Alien Species and their Control of the Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services. Roy, H. E., Pauchard, A., Stoett, P., Renard Truong, T., Bacher, S., Galil, B. S., Hulme, P. E., Ikeda, T., Sankaran, K. V., McGeoch, M. A., Meyerson, L. A., Nuñez, M. A., Ordonez, A., Rahlao, S. J., Schwindt, E., Seebens, H., Sheppard, A. W., and Vandvik, V. (eds.). IPBES secretariat, Bonn, Germany. https://doi.org/10.5281/zenodo.7430692
  • Erikstad, L., Simensen, T., Bakkestuen, V., Halvorsen, R. 2023. Index Measuring Land Use Intensity—A Gradient-Based Approach. Geomatics, 3, 188-204. https://doi.org/10.3390/geomatics3010010
  • Follestad, A., Evju, M. & Ødegaard, F. 2011. Effekter av klimaendringer for havstrand. - NINA Rapport 667, 74 s.
  • Vee, I. (red.), mfl. 2023. Status for miljøet i norske havområder — Rapport fra Overvåkingsgruppen 2023. Rapport fra havforskningen 2023-24.
  • Daugstad K., Thorvaldsen, P., Bele, B., Bär, A., Fløistad, I.S., Hanslin, H.M. 2018. Fremmede skadelige karplanter i kulturlandskapet og områdebasert prioritering av tiltak. Sammenstilling av kunnskap. NIBIO rapport. Vol 4. Nr 92. 60 s.
  • Liu, Y., Oduor, A. M., Zhang, Z., Manea, A., Tooth, I. M., Leishman, M. R., ... & Van Kleunen, M. (2017). Do invasive alien plants benefit more from global environmental change than native plants?. Global Change Biology, 23(8), 3363-3370.
  • Blaalid, R., Often, A., Magnussen, K, Olsen, S. L & Westergaard, K. B. 2017. Fremmede skadelige karplanter – Bekjempelsesmetodikk og spredningshindrende tiltak. – NINA Rapport 1432. 87 s.
  • Kolstad, A.L., Töpper, J.P., Bakkestuen, V., Evju, M., Johansen, L., Kyrkjeeide, M.O., Lyngstad, A., Rød, J.K, Tingstad, L. & Velle, L.G. 2025. ANO-moduler for havstrand, kystlynghei og myr. Forslag til ny overvåking. NINA Rapport 2524b. Norsk institutt for naturforskning.
  • Direktoratet for Naturforvaltning 2013. Havstrandnatur. Tilstand, overvåking. DN-utredning 6- 2013.

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (26.11.2025). Fastmark: Vurdering av Marin driftvoll, i mellom- og nordboreal sone. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/159. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Anvendte variabler

Bioklimatiske soner RM-SO
Mellomboreal sone
Nordboreal sone