Intermediær åpen grunnlendt mark

NiN-kode TA02-M020-02 Les mer om naturtypen

Intermediær til litt kalkrik åpen grunnlendt mark (Fastmarkssystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: NT D1 + D2a + D2b
Naturtypen er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av biotisk forringelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: fredag 7. november 2025 09:28

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter jorddekt åpen naturmark på intermediær og litt kalkrik mark innenfor alle vegetasjonssoner og -seksjoner. Hovedsakelig finnes den i områder med sandstein, skifrer, amfibolitt, grønnstein, gabbro med videre. Åpen grunnlendt mark finnes oftest som overganger mellom nakent berg og skogsmark, der hvor grunt jordsmonn, tørke, sterk vindeksponering og/eller saltsprut forhindrer trevekst. Den opptrer på hyller og som jorddekte arealer blant annet i forsenkninger og sprekker i områder dominert av nakent berg og i overganger mellom nakent berg og skog, og den dannes også langs kysten ved primærsuksesjon etter landheving der hvor jordsmonnsutvikling på berg foregår langsomt (Bratli 2024).

Naturtypen karakteriseres av lyng- og lavdominans, med større innslag av urter enn den kalkfattige typen. Typen har en videre utbredelse enn de temmelige til ekstremt kalkrike utformingene, men lite er kjent om utbredelse og forekomstareal, da naturtypen ikke omfattes av kartlegging etter Miljødirektoratets instruks (MI), og i liten grad inngår i lokaliteter kartlagt etter DN-håndbok 13.

Oppsummering

A. Reduksjon i totalarealet

Naturtypen intermediær til litt kalkrik åpen grunnlendt kalkmark er utsatt for nedbygging gjennom enkelttiltak som for eksempel boligbygging, hyttebygging, infrastrukturutbygging med videre, men arealtapet vurderes å ha vært, og forventes å bli, under terskelverdien for NT.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Både utbredelsesareal og antall forekomstruter overstiger med gode marginer terskelverdien for NT.

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

Naturtypen har både historisk og pågående tilstandsreduksjon på grunn av gjengroing forårsaket av klimaendringer og redusert beitebruk, samt i noen grad også av invadering av fremmedarter. Når det gjelder klimaendringer er det ikke registrert like store endringer som for gjengroing forårsaket av redusert beitebruk. Naturtypen er trolig negativt påvirket av ekstremvær, der både slagregn og hyppige episoder med opptining/nedfrysing kan påvirke både jordtruktur og artsmangfold. Påvirkningen fra klimaendringer forventes å bli mer alvorlige de neste 50 årene, jamfør Norsk klimaservicesenter (2025b) sine framskrivninger om temperturøkning. Men for både abiotiske og biotiske faktorer er det lite dokumentasjon å lene seg på for naturtypen spesifikt. Vår vurdering er at forringelse som følge av nevnte påvirkningsfaktorer, sammen med direkte arealtap, vil utgjøre en forringelse av mer enn 50 % av arealet i kommende 50-årsperiode, og at graden av forringelse er mer enn 30 %. Dette gjør at terskelverdien for NT overskrides for D-kriteriet.

Intermediær åpen grunnlendt mark er derfor vurdert som nær truet – NT, etter kriteriene D1, D2a og D2b.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Påvirkning på habitat

    Omfang
    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad
    Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

    Tidsrom
    Pågående

  • Høsting

    Omfang
    Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

    Alvorlighetsgrad
    <20% forringelse av tilstand

    Tidsrom
    Pågående

  • Klimatiske endringer

    Omfang
    Hele arealet påvirkes (>90%)

    Alvorlighetsgrad
    20-30% forringelse av tilstand

    Tidsrom
    Pågående

  • Menneskelig forstyrrelse

    Omfang
    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad
    <20% forringelse av tilstand

    Tidsrom
    Pågående

Gjengroing

Gjengroing er både en naturlig prosess i en langsom suksesjon mot skogsmark, men også et resultat av reduksjon i beitepåvirkning, da mange av arealene av intermediær åpen grunnlendt mark har vært benyttet til beite. Mye av arealtapet de siste 50 årene skyldes gjengroing til skogsmark. Busksjikt er en naturlig del av den åpne grunnlendte kalkmarka, men økning i busksjiktdekningen er et resultat av pågående gjengroing og bidrar til tilstandsreduksjon. Både økt sommernedbør, nitrogennedfall og etablering av fremmede arter bidrar til å øke hastigheten av gjengroingen.

Klimaendringer

Økt nedbør vil føre til raskere jordsmonnsdannelse og raskere gjengroing mot skogsmark. Prognosene for endring av nedbør på Østlandet er moderate (10 % økning fram mot 2100), særlig for sommernedbør (Norsk klimaservicesenter 2025a).

Nedbygging

Naturtypen er lite utsatt for nedbygging, da disse arealene i hovedsak ligger i tilknytning til større eller mindre bergvegger eller lignende. Arealtapet som følge av nedbygging er derfor trolig ubetydelig. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • DD
        datamangel
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • DD
        datamangel
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • DD
        datamangel
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      DD datamangel

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • DD
        datamangel
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        DD datamangel

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • DD
        datamangel
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        DD datamangel

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
      • Grad av biotisk forringelse(%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
      • Grad av biotisk forringelse(%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
      • Grad av biotisk forringelse(%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 100 1,1 110
Utbredelsesareal 300 000 1,1 330 000
Antall forekomstruter

Intermediær åpen grunnlendt mark er utbredt og ganske vanlig under skoggrensa i hele landet, med unntak av i områder dominert av kalkfattig berggrunn, blant annet Østfold, Vestfold, indre deler av Akershus, sørøstlige deler av Hedmark og det meste av Agder. Tallene for totalareal baserer seg på data fra Arealrepresentativ naturovervåkning (ANO). Siden naturtypen ikke ble kartlagt etter DN-håndbok 13 og heller ikke spesifikt blir kartlagt etter Miljødirektoratets instruks (litt kalkrik åpen grunnlendt mark kan inngå i MI-typen åpen grunnlendt kalkmark i borenemoral sone og tilsvarende i sørboreal sone) baserer utbredelsesareal seg i hovedsak på berggrunnskart.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.

Referanser

  • Norsk klimaservicesenter 2025b. Klimaframskrivninger temperatur. https://klimaservicesenter.no/climateprojections?index=air_temperature&period=Annual&scenario=RCP45&area=R2
  • Bratli, H. 2024. NiN 3.0 Kartleggingsenheter i målestokk 1:5000. Foreløpig utgave 1.11.2024. NHM. 775 s.
  • Norsk klimaservicesenter 2025a. Klimaframskrivninger nedbør. https://klimaservicesenter.no/climateprojections?index=precipitation_amount&period=Annual&scenario=RCP45&area=NO

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (26.11.2025). Fastmark: Vurdering av Intermediær til litt kalkrik åpen grunnlendt mark. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/16. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.