1. Rødlista for naturtyper 2025 >
  2. Intermediær til litt kalkrik åpen grunnlendt mark

Intermediær til litt kalkrik åpen grunnlendt mark Åpen grunnlendt mark (Fastmarkssystemer)

Gi innspill til vurderingen nederst på siden

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: mandag 28. april 2025 08:36

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: NT D1 + D2a + D2b
Naturtypen er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for naturtyper 2025. Kategorien kommer av biotisk forringelse.

  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt
Forklaring av kategoriene og kriteriene

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten omfatter jorddekt åpen naturmark på intermediær og litt kalkrik mark innenfor alle vegetasjonssoner og -seksjoner. Hovedsakelig finnes den i områder med sandstein, skifrer, amfibolitt, grønnstein, gabbro mv. Åpen grunnlendt mark finnes oftest som overganger mellom nakent berg og skogsmark, der hvor grunt jordsmonn, tørke, sterk vindeksponering og/eller saltsprut forhindrer trevekst. Den opptrer på hyller og som jorddekte arealer bl.a. i forsenkninger og sprekker i områder dominert av nakent berg og i overganger mellom nakent berg og skog, og den dannes også langs kysten ved primærsuksesjon etter landheving der hvor jordsmonnsutvikling på berg foregår langsomt (Bratli 2024). Vurderingsenheten karakteriseres av lyng- og lavdominans, med større innslag av urter enn den kalkfattige typen. Naturtypen har en videre utbredelse enn de temmelige til ekstremt kalkrike utformingene, men lite er kjent om utredelse og forekomstareal, da naturtypen ikke omfattes av kartlegging etter Miljødirektoratets instruks og i liten grad inngår i lokaliteter kartlagt etter DN-håndbok 13.

Oppsummering

A-kriteriet: Vurderingsenheten intermediær til litt kalkrik åpen grunnlendt kalkmark er utsatt for nedbygging gjennom enkelttiltak som f.eks. boligbygging, hyttebygging, infrastrukturutbygging mv., men arealtapet vurderes å ha vært og forventes å bli under terskelverdien for NT.

B-kriteriet: Både utbredelsesareal og antall forekomstruter overstiger med gode marginer terskelverdien for NT.

C/D-kriteriet: Naturtypen har både historisk og pågående tilstandsreduksjon pga. gjengroing forårsaket av klimaendringer og redusert beitebruk, samt i noen grad også av invadering av fremmedarter. Når det gjelder klimaendringer er det ikke registrert like store endringer som for gjengroing forårsaket av redusert beitebruk. Naturtypen er trolig negativt påvirket av ekstremvær, der både slagregn og hyppige episoder med opptining/nedfrysing kan påvirke både jordtruktur og artsmangfold. Påvirkningen fra klimaendringer forventes å bli mer alvorlige de neste 50 årene, jf. Norsk klimaservicesenter (2025b) sine framskrivninger om temperturøkning. Men for både abiotiske og biotiske faktorer det lite dokumentasjon å lene seg på for vurderingsenheten spesifikt. Vår vurdering er at forringelse som følge av nevnte påvirkningsfaktorer, sammen med direkte arealtap, vil utgjøre en forringelse av mer enn 50 % av arealet i kommende 50-års periode, og at graden av forringelse er mer enn 30 %. Dette gjør at terskelverdien for NT overskrides for D-kriteriet.

Intermediær til litt kalkrik åpen grunnlendt mark er derfor vurdert som nær truet - NT, etter kriteriene D1, D2a og D2b.

Påvirkningsfaktorer

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Påvirkningsfaktor Tidspunkt Omfang Alvorlighetsgrad
Påvirkning på habitat Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)
Klimatiske endringer Pågående Hele arealet påvirkes (>90%) 20-30% forringelse av tilstand
Høsting Pågående Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) <20% forringelse av tilstand
Menneskelig forstyrrelse Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) <20% forringelse av tilstand

Gjengroing: Gjengroing er både en naturlig prosess i en langsom suksesjon mot skogsmark, men også et resultat av reduksjon i beitepåvirkning, da mange av arealene av intermediær til litt kalkrik åpen grunnlendt mark har vært benyttet til beite. Mye av arealtapet de siste 50 årene skyldes gjengroing til skogsmark. Busksjikt er en naturlig del av den åpne grunnlendte kalkmarka, men økning i busksjiktdekningen er et resultat av pågående gjengroing og bidrar til tilstandsreduksjon. Både økt sommernedbør, nitrogennedfall og etablering av fremmede arter bidrar til å øke hastigheten av gjengroingen.

Klimaendringer: Økt nedbør vil føre til raskere jordsmonnsdannelse og raskere gjengroing mot skogsmark. Prognosene for endring av nedbør på Østlandet er moderate (10 % økning fram mot 2100), særlig for sommernedbør (Norsk klimaservicesenter 2025a).

Nedbygging: Naturtypen er lite utsatt for nedbygging, da disse arealene i hovedsak ligger i tilknytning til større eller mindre bergvegger el. Arealtapet som følge av nedbygging er derfor trolig ubetydelig. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier Alle kriterier

  • A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    A1 Reduksjon siste 50 år DD
    A2a Reduksjon kommende 50 år DD
    A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) DD
    Konklusjon DD

  • B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    B1 Utbredelsesareal DD
    B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B1c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon DD
    B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter DD
    B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B2c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon DD
    B3 Trusseldefinerte lokaliteter
    Konklusjon NE

  • C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE
    C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE
    Konklusjon NE
    C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE
    C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE
    Konklusjon NE
    C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE

  • D - Biotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 50 %
    D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år ≥ 30 %
    Konklusjon NT
    D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 50 %
    D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år ≥ 30 %
    Konklusjon NT
    D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 50 %
    D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 30 %
    Konklusjon NT

  • E - Kvantitativ risikoanalyse

    Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

    E Kvantitativ risikoanalyse NE

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 100 1,1 110
Utbredelsesareal 300000 1,1 330000
Antall forekomster

Intermediær til litt kalkrik åpen grunnlendt mark er utbredt og ganske vanlig under skoggrensa i hele landet, med unntak av i områder dominert av kalkfattig berggrunn, bla. Østfold, Vestfold, indre deler av Akershus, sørøstlige deler av Hedmark og det meste av Agder. Tallene for totalareal baserer seg på ANO-data. Siden vurderingsenheten ikke ble kartlagt etter DN-håndbok 13 og heller ikke spesifikt blir kartlagt etter Miljødirektoratets instruks (litt kalkrik åpen grunnlendt mark kan inngå i MI-typen åpen grunnlendt kalkmark i borenemoral sone og tilsvarende i sørboreal sone) baserer utbredelsesareal seg i hovedsak på berggrunnskart.

Regioner og havområder

Region Forekomst
Østfold x
Oslo og Akershus x
Hedmark x
Oppland x
Buskerud x
Vestfold x
Telemark x
Aust-Agder x
Vest-Agder x
Rogaland x
Hordaland x
Sogn og Fjordane x
Møre og Romsdal x
Sør-Trøndelag x
Nord-Trøndelag
Nordland x
Troms x
Finnmark x
Svalbard landområder
Skagerrak
Nordsjøen
Norskehavet
Jan Mayen med kystnære øyer
Barentshavet
Grønlandshavet
Svalbard kystområder
Polhavet

Referanser

  • Norsk klimaservicesenter 2025b. Klimaframskrivninger temperatur. https://klimaservicesenter.no/climateprojections?index=air_temperature&period=Annual&scenario=RCP45&area=R2
  • Bratli, H. 2024. NiN 3.0 Kartleggingsenheter i målestokk 1:5000. Foreløpig utgave 1.11.2024. NHM. 775 s.
  • Norsk klimaservicesenter 2025a. Klimaframskrivninger nedbør. https://klimaservicesenter.no/climateprojections?index=precipitation_amount&period=Annual&scenario=RCP45&area=NO

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (alfabetisk) (2025). Fastmark. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Intermediær til litt kalkrik åpen grunnlendt mark https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/16. Nedlastet 10.05.2025

NiN-kode:
TA02-M020-02