Ferskvannsdriftvoll

NiN-kode TE07-M020-01 Les mer om naturtypen

Ferskvannsdriftvoll (Fastmarkssystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: DD A1 + A2a + A2b + B2 + C1 + C2a + C2b
Naturtypen er vurdert til datamangel DD for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet, begrenset geografisk utbredelse og abiotisk forringelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: mandag 20. oktober 2025 09:53

Beskrivelse av naturtypen

Ferskvannsdriftvoll forekommer i beskyttede viker og elveutløp langs bredden av store innsjøer, og er knyttet til øvre geolittoral og nedre supralittoral. Antakelig finnes naturtypen også langs mindre innsjøer, blant annet på Jæren og på Karmøy (Fremstad 1997). Den består av store mengder organisk materiale, som kvister, lauv, og annet dødt plantemateriale fra helofyttbelter og annen vegetasjon som skylles opp på land i flomperioder, eller under perioder med mye vind og bølger. Også en del finere materiale finnes i disse driftvollene, blant annet kan store mengder pollen og frø fra lauvtrær utgjøre viktige bestandsdeler. Det organiske materialet kan ha sin opprinnelse både fra vegetasjon langs innsjøen og fra vegetasjon som blir tilført innsjøen fra elver. Det er usikkert om også ensartede opphopninger av takrør og andre helofytter som har blitt kuttet av isen skal inngå i typen. Trolig må disse ha ligget noen år og blitt stabilisert (og enkelte diagnostiske arter har etablert seg) før de kan føres til typen.

Naturtypen består derfor av relativt ustabilt substrat med stadig tilførsel av organisk materiale som er større enn nedbrytningen, slik at organisk materiale akkumuleres. Ferskvannsdriftvollene har likheter med marine driftvoller, og har i likhet med disse et vesentlig innslag av nitrofile arter som vasspepper, krypkvein, sumpforglemmegei, flikbrønsle og nikkebrønsle (VU).

Oppsummering

A. Reduksjon i totalarealet

Historisk har elveutløp og bukter og viker langs innsjøer vært utsatt for arealpress og utbygginger, ikke minst til industriområder. I hvor stor grad dette har rammet naturtypen er vanskelig å vurdere på grunn av det lave kunnskapsnivået omkring forekomsten av den. Men det er ikke usannsynlig at dette har overskridet terskelverdien for NT i de siste 50 årene. Samtidig var nok nedbyggingene av slike arealer minst like stort i perioden før 1975, og vern av våtmarker utover 1980- og 1990-tallet medførte at en del forekomster kom innenfor verneområder, blant annet ved store elveutløp som Åkersvika og Totenvika naturreservat i Mjøsa, hvor naturtypen er registrert (Larsen 2014, Jernbaneverket 2016).  

B. Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal overstiger langt innslagverdien for NT, mens det er mer usikkert om naturtypen finnes i mer enn 55 forekomstruter på 10 x 10 km. Igjen er kunnskapen om naturtypen for dårlig til å kunne konkludere.

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

Naturtypen finnes hovedsakelig langs større innsjøer på Østlandet. Alle disse er påvirket av vassdragsreguleringer, og det er ikke kjent hvordan dette påvirker ferskvannsdriftvollene. Det er sannsynlig at stor reguleringshøyde fører til mindre kontrasjoner av akkumulert organisk materiale, men mesteparten av tilførselen av organisk materiale skjer trolig under sommerhalvåret og høsten, da vannstandsvariasjonene i stor grad følger naturlig flompåvirkning, tørke med videre. I tillegg vil en del materiale også skylles inn etter vårflommen. Klimaendringer, med økt nedbør og hyppigere/kraftigere flommer på sommeren og høsten, kan trolig ha både positiv og negativ påvirkning på naturtypen. På den positive siden vil dette gi økt tilførsel av organisk materiale til ferskvannsdriftvollene, mens det også kan bety at vollene bygger seg opp på ulike vannstandsnivåer og dermed i mindre grad konsentreres. Også endringer i islegging og isgang på grunn av klimaendringer kan påvirke naturtypen. Elveforbygninger er derimot mer entydig negativt, fordi redusert kantvegetasjon også gir redusert tilførsel av organisk materiale til innsjøene. 

Det er sannsynlig at naturtypen kan komme ut med en rødlistekategori både for A-kriteriet (nedbygging siste 50 år), B-kriteriet (færre enn 55 forekomstruter og pågående nedgang i utbredelse) og for D-kriteriet (redusert tilførsel av organisk materiale på grunn av elveforbygninger med videre), men med bakgrunn i dagens svært begrensede kunnskap er det ikke mulig å vurdere dette presist nok til å fastsette kategori. Ferskvannsdriftvoll vurderes derfor som DD.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • DD
        datamangel
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • DD
        datamangel
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • DD
        datamangel
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      DD datamangel

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • DD
        datamangel
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        DD datamangel

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • DD
          datamangel
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • DD
          datamangel
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • DD
          datamangel
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal 100 000 1,2 120 000
Antall forekomstruter

Kunnskapen om naturtypen er svært begrenset, og arealinformasjonen er basert på Fremstad (1997) og Bratli (2017) som viser til at den kjent fra de store innsjøene på Østlandet, samt fra Jæren, Karmøy og Trøndelag, mens det er usikkert om den finnes i Nord-Norge. Vi har derfor ikke informasjon om totalareal eller om utbredelsesareal annet enn at den trolig hovedsakelig finnes i lavlandet.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i .

Referanser

  • Fremstad, E. 1997. Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: 1-279.
  • Bratli, H., Halvorsen, R., Bryn, A., Arnesen, G., Bendiksen, E., Jordal, J. B., Svalheim, E. J., Vandvik, V., Velle, L. G., Øien, D.-I. & Arrestad, P. A. 2017. Dokumentasjon av NiN versjon 2.1 tilrettelgat for praktisk naturkartlegging i målestokk 1:5000. Natur i Norge, Artikkel 8 (versjon 2.1.2). 331 sider.
  • Jernbaneverket 2016. InterCity Dovrebanen Sørli-Brumunddal. KU fagrapport naturmangfold. 226 s.
  • Larsen, B. H. 2014. Totenvika naturreservat – faggrunnlag for forvaltningsplan. Miljøfaglig Utredning Rapport 2014-17: 1-30, ISBN: 978-82-8138-705-8.

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (26.11.2025). Fastmark: Vurdering av Ferskvannsdriftvoll. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/160. Nedlastet 19.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.