Intermediær til litt kalkrik flommarkseng i boreonemoral og sørboreal sone Flommarkseng (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Intermediær til litt kalkrik flommarkseng i boreonemoral og sørboreal sone omfatter åpne fastmarksarealer i flombeltet, først og fremst langs roligflytende elver, men hovedtypen kan også finnes på innsjø-landstrand. Enheten finnes på relativt fine, sorterte og stabiliserte silt-, sand- eller grusdominerte sedimenter. Flommarksenger preges i liten grad av erosjon- og sedimentasjonsdynamikk, men i perioder med stor flomvannføring har forstyrrelsen fra vann stor nok intensitet til å forhinde etablering av vedvekster. Kartleggingsenheten forekommer på svakt hellende flater i tilknytning til innsjøer og elver. Oftest grønn eller brunlig farge i flybilder som skiller seg fra lysere farge på åpen flommark som kan forekomme nærmere vassdraget. Kunnskapen om denne vurderingsenheten er mangelfull.

Det finnes svært lite spesifikk kunnskap om påvirkning på denne vurderingsenheten. Vi antar at påvirkningen i grove trekk er sammenfallende med den det argumenteres for under åpen flomfastmark. 

A-kriteriet: Vi har lite data på omfang av arealtap etter 1975. Det er rimelig å anta at en stor andel av kanaliserings-, utgravings- og flomsikringsarbeidet langs de store elvene i folketette områder på Østlandet og i Trøndelag skjedde før 1975. Inngrep gjort før 1975 har likevel ført til arealtap innenfor vurderingsperioden siden mange endringer skjer gradvis etter inngrep. Redusert flomforstyrrelse og/eller endringer i masseforflytning og sedimentasjonsmønster fører mange steder til gradvis reduksjon og i verste fall opphør av funksjon som flomflommarkseng. Denne prosessen kan pågå i flere tiår etter en regulering eller et annet inngrep i eller langs vassdraget. Selv om mange av kraftverkene i de store elvene er bygd utenfor vurderingsperioden, er endringer i vurderingsperioden forårsaket av mange kraftverk bygget før 1975. Det samlete arealtapet er vanskelig å anslå, men mye areal er tapt som følge av gjengroing av tidligere flommarkseng. Vi antar et arealtap på mellom 20 og 30 % i perioden 1975 til 2025. Dette inkluderer som nevnt innfridd endringsgjeld fra mange store inngrep gjort før 1975. 

B-kriteriet: Vurderingsenheten har for stort utbredelsesareal og forekomstareal til at vurdering etter B-kriteriet er relevant.  

C/D-kriteriet: Det kan ta mange tiår før langsomme, pågående endringer etter en kraftutbygging blir realisert. Vi antar at en høy andel av arealet av denne vurderingsenheten er påvirket på en eller annen måte av én eller flere påvirkningsfaktorer. Dette bekreftes av NINA sin infratrukturindeks og for alle vassdrag av en viss størrelse i Norge (Bakkestuen m.fl. 2025). I boreonemoral og sørboreal sone antas 84 % av vassdragsarealet å være påvirket men en gjennomsnittlig påvirkning på over 50 % Disse tallene antas å være relevante for flommarkseng. Mellom 20 og 30 % av arealet av vurderingsenheten er antatt å ha gått tapt siste 50 år, jfr. A-kriteriet. I tilegg antas at mellom 20 % og 30 % av arealet er påvirket i betydelig grad tilsvarende mer enn 50 % forringet i sammen tidsperiode. Ved å inkludere arealtapet i vurderingen av forringelse antar vi at > 50 % av arealet er > 50 % forringet, noe som gir kategori VU på kriteriene C1 og C2b.  I tidsvindu framtid antas en noe redusert kombinsajon av areal og påvirkningsgrad, samt et noe annerledes påvirkningsregime. Ulike fasetter av flomsikring og klimatilpasninger ventes å øke i omfang og en andel av disse inngrepene er ventet å påvirke arealer som i dag er mer eller mindre upåvirket. 

Intermediær til litt kalkrik flommarkseng i boreonemoral og sørboreal sone er vurdert som VU - sårbar. 

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Flommarkseng er en hovedtype som er ny i siste versjon av NiN-systemet. Den har tidligere blitt regnet som en del av Åpen flomfastmark. Det er ikke gjort forsøk på å beregne hvor stor andel av arealene kartlagt som åpen flomfastmark som snarere er flommarkseng. Det er heller ikke gjort forsøk på å estimere totalareal, forekomstareal eller utbredelsesareal for denne vurderingsenheten. Både forekomstareal og utbredelsesområde overskrider uansett terskelverdi for NT etter B-kriteriet med god margin. Vurderingsenheten er knyttet til lavlandsområder og antas å forekomme langs større og mindre elver og innsjøer i hele utbredelsen til boreonemoral og sørboreal sone. De største arealene finnes trolig langs store stilleflytende elver på Østlandet og i Trøndelag.

• Bakkestuen, V., Dervo, B.K., Erikstad, L., Gaute, V. og Mjelde, M. 2025. Modellering av limniske naturtyper og metode for beregning av påvirkning i ferskvann og brakkvann.
• Odland, A. 2006. Vegetasjon - effekter av vannføringsendringer på vannkantvegetasjonen. I: Saltveit, S. J. (red.). 2006. Økologiske forhold i vassdrag – konsekvenser av vannføringsendringer. En sammenstilling av dagens kunnskap. Rapport. NVE. 152s. chrome-extension://efaidnbmnnnibpcajpcglclefindmkaj/https://publikasjoner.nve.no/diverse/2006/oekologiskeforholdivassdrag2006.pdf
• Fergus, T. & Bogen, J. 2006. Sedimenttransport og bunnsubstrat. I: Saltveit, S. J. (red.). 2006. Økologiske forhold i vassdrag – konsekvenser av vannføringsendringer. En sammenstilling av dagens kunnskap. Rapport. NVE. 152s. chrome-extension://efaidnbmnnnibpcajpcglclefindmkaj/https://publikasjoner.nve.no/diverse/2006/oekologiskeforholdivassdrag2006.pdf
• NVE. 2025. Vannkraftdatabase. Sist besøkt: 17.02.2025 https://www.nve.no/energi/energisystem/vannkraft/vannkraftdatabase/