Intermediær til litt kalkrik flommarkseng i lavalpin sone Flommarkseng (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Intermediær til litt kalkrik flommarkseng i lavalpin sone omfatter åpne fastmarksarealer i flombeltet, først og fremst langs roligflytende elver, men hovedtypen kan også finnes på innsjø-landstrand. Enheten finnes på relativt fine, sorterte og stabiliserte silt-, sand- eller grusdominerte sedimenter. Flommarksenger preges i liten grad av erosjon- og sedimentasjonsdynamikk, men i perioder med stor flomvannføring har forstyrrelsen fra vann stor nok intensitet til å forhinde etablering av vedvekster. Kartleggingsenheten forekommer på svakt hellende flater i tilknytning til innsjøer og elver. Oftest grønn eller brunlig farge i flybilder som skiller seg fra lysere farge på åpen flommark som kan forekomme nærmere vassdraget. Over skoggrensa finnes ikke flomskogsmark, og flommarkseng fyller det økologiske rommet til denne naturtypen i lavereliggende fjellområder. Merk at vierkratt opp til to meters høyde inngår i denne vurderingsenheten. Frekvensen er avtakende oppover mot grensen til mellomalpin. Kunnskapen om denne vurderingsenheten er mangelfull.

Det finnes svært lite spesifikk kunnskap om påvirkning på denne vurderingsenheten. Vi antar at påvirkningen i grove trekk er sammenfallende med den det argumenteres for under åpen flomfastmark. 

A-kriteriet: Arealer med flommarkseng vil trolig gå tapt ettersom isbreer trekker seg tilbake og smeltevannsmengden reduseres. Dette er pågående prosesser som allerede har ført til tap av noe areal, men det er ventet at tapet blir størst i tidsvindu framtid når stadig flere breer kommer under likevektslinjen og ikke lenger klarer å opprettholde sin eksistens.  I tillegg har det vært noe tap av areal som følge av vasskraftutbygging innenfor vurderingsperioden i tidsvindu fortid og utbyggingsaktiviteten er antatt å fortsette inn i tidsvindu framtid. Vi antar en pågående arealreduksjon på i underkant av 20 %. 

B-kriteriet: Enkle kartøvelser som inkuderer beregning av utbredelsesareal og antall forekomstruter for denne vurderingsenheten viser at vi med god margin overskrider terskelverdi NT på alle B-kriteriets underkriterier. 

C- og D-kriteriet: I tillegg til areal som forventes å gå tapt vil også en andel av vurderingsenhetens areal bli forringet. Dette skjer gjennom at flompåvikningen i deler av vekstsesongen blir mindre markant enn den tidligere har vært på grunn av mindre volum smeltevann fra breer og flerårige fonner i stadig reduksjon. I tillegg kommer noe forringelse som følge av vasskraftutbygging og andre inngrep. NINA sin infrastrukturindeks (Bakkestuen m.fl. 2025) viser at 14 % av vassdragene i de alpine sonene sett under ett er påvirket av inngrep. Om man tar bort mellom- og høyalpin sone er tallet trolig noe høyere. Den gjennomsnittlige påvirkningen er vurdert til 30 %. Vi antar at summen av påvirkning er at 30 % av arealet av vurderingsenheten blir mer enn 50 % forringet. Dette inkluderer også arealtapet fra A-kriteriet. Denne vurderingsenheten kommer dermed ut som NT - nær truet etter kriterium C2a og C2b.

Intermediær til litt kalkrik flommarkseng i lavalpin sone vurderes som NT - nær truet. 

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Flommarkseng er en hovedtype som er ny i siste versjon av NiN-systemet. Den har tidligere blitt regnet som en del av Åpen flomfastmark. Det er ikke gjort forsøk på å beregne hvor stor andel av arealene kartlagt som åpen flomfastmark som snarere er flommarkseng. Det er heller ikke gjort forsøk på å estimere totalareal, forekomstareal eller utbredelsesareal for denne vurderingsenheten. Både forekomstareal og utbredelsesområde overskrider uansett terskelverdi for NT etter B-kriteriet med god margin. Vurderingsenheten er knyttet til lavereliggende fjellstrøk i hele landet, lengst i nord helt ut mot kysten. Enheten og antas å forekomme langs større og mindre elver og innsjøer i hele utbredelsen til lavalpin sone. De største arealene finnes trolig langs store stilleflytende elver på i store høyfjellsområder i Sør-Norge og i indre og nordlige deler av Troms og Finnmark. Det antas at flommarkseng kan ha en noe bredere nisje i lavalpin sone enn under skoggrensa siden flomskogsmark mangler her. 

• Bakkestuen, V., Dervo, B.K., Erikstad, L., Gaute, V. og Mjelde, M. 2025. Modellering av limniske naturtyper og metode for beregning av påvirkning i ferskvann og brakkvann.
• Erikstad, L., Husteli, B., Dahl, R. og Heldal, T. (2018). Botnbre, Landform. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet 2.januar 2025 fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/176 https://artsdatabanken.no/rln/2018/176/botnbre?mode=headless