Lavalpin rik flomeng

Beskrivelse av naturtypen

Lavalpin rik flomeng omfatter åpne fastmarksarealer i flombeltet, først og fremst langs roligflytende elver, men hovedtypen kan også finnes på innsjø-landstrand. Naturtypen finnes på relativt fine, sorterte og stabiliserte silt-, sand- eller grusdominerte sedimenter. Flommarksenger preges i liten grad av erosjon- og sedimentasjonsdynamikk, men i perioder med stor flomvannføring har forstyrrelsen fra vann stor nok intensitet til å forhinde etablering av vedvekster. Typen er knyttet til kalkområder, og forekommer på svakt hellende flater i tilknytning til innsjøer og elver. Oftest grønn eller brunlig farge i flybilder som skiller seg fra lysere farge på åpen flommark som kan forekomme nærmere vassdraget. Over tregrensa finnes ikke flomskogsmark, og flommarkseng fyller det økologiske rommet til denne naturtypen i lavereliggende fjellområder. Merk at vierkratt opp til to meters høyde inngår i denne naturtypen. Frekvensen er avtakende oppover mot grensen til mellomalpin. Kunnskapen om denne typen er mangelfull.

Det finnes svært lite spesifikk kunnskap om påvirkning på denne naturtypen. Vi antar at påvirkningen i grove trekk er sammenfallende med den det argumenteres for under åpen flomfastmark. 

A. Reduksjon i totalarealet

Arealer med flommarkseng vil trolig gå tapt etter som isbreer trekker seg tilbake og smeltevannsmengden reduseres. Dette er pågående prosesser som allerede har ført til tap av noe areal, men det er ventet at tapet blir størst i tidsvindu framtid, når stadig flere breer kommer under likevektslinjen og ikke lenger klarer å opprettholde sin eksistens. I tillegg har det vært noe tap av areal som følge av vasskraftutbygging innenfor vurderingsperioden i tidsvindu fortid, og utbyggingsaktiviteten er antatt å fortsette inn i tidsvindu framtid. Vi antar en pågående arealreduksjon på i underkant av 20 %. 

B. Begrenset geografisk utbredelse

Enkle kartøvelser, som inkuderer beregning av utbredelsesareal og antall forekomstruter for denne naturtypen, viser at vi med god margin overskrider terskelverdi NT på alle B-kriteriets underkriterier. 

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

I tillegg til areal som forventes å gå tapt, vil også en andel av naturtypens areal bli forringet. Dette skjer gjennom at flompåvikningen i deler av vekstsesongen blir mindre markant enn den tidligere har vært, på grunn av mindre volum smeltevann fra breer og flerårige fonner i stadig reduksjon. I tillegg kommer noe forringelse som følge av vasskraftutbygging og andre inngrep. Norsk institutt for naturforskning (NINA) sin infrastrukturindeks (Bakkestuen mfl. 2025) viser at 14 % av vassdragene i de alpine sonene sett under ett er påvirket av inngrep. Om man tar bort mellom- og høyalpin sone er tallet trolig noe høyere. Den gjennomsnittlige påvirkningen er vurdert til 30 %. Vi antar at summen av arealtap og påvirkning fører til at 30 % av arealet av naturtypen blir mer enn 50 % forringet. Denne typen kommer dermed ut som NT – nær truet etter kriterium C2a.

Lavalpin rik flomeng vurderes som NT – nær truet. 

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Påvirkning på habitat

  • Habitatpåvirkning i limnisk miljø

    • Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      50-80% forringelse av tilstand

      Tidsrom

      Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Flommarkseng er en hovedtype som er ny i siste versjon av NiN-systemet. Den har tidligere blitt regnet som en del av Åpen flomfastmark. Det er ikke gjort forsøk på å beregne hvor stor andel av arealene kartlagt som åpen flomfastmark som snarere er flommarkseng. Det er heller ikke gjort forsøk på å estimere totalareal, forekomstareal eller utbredelsesareal for denne naturtypen. Både forekomstareal og utbredelsesområde overskrider uansett terskelverdi for NT etter B-kriteriet med god margin. Typen er knyttet til lavereliggende fjellstrøk i hele landet, lengst i nord helt ut mot kysten. Naturtypen antas å forekomme langs større og mindre elver og innsjøer i hele utbredelsen til lavalpin sone der kalkrik berggrunn forekommer. De største arealene finnes trolig langs store stilleflytende elver i store høyfjellsområder i Sør-Norge og i indre og nordlige deler av Troms og Finnmark. Det antas at flommarkseng kan ha en noe bredere nisje i lavalpin sone enn under skoggrensa siden flomskogsmark mangler her.

Naturtypen har kjent forekomst i Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Nord-Trøndelag.

• Erikstad, L., Husteli, B., Dahl, R. og Heldal, T. (2018). Botnbre, Landform. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet 2.januar 2025 fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/176 https://artsdatabanken.no/rln/2018/176/botnbre?mode=headless
• Bakkestuen, V., Dervo, B.K., Erikstad, L., Gregersen, F., Mjelde, M., Pettersen, R., Schartau, A.K. & Velle, G. 2025. Modellering av limniske naturtyper og metode for beregning av påvirkning i ferskvann og brakkvann. NINA Rapport 2595. Norsk institutt for naturforskning. ISBN: 978-82-426-5413-7.