Rik isinnfrysingsmark

NiN-kode TE09-M020-03 Les mer om naturtypen

Klart kalkrik isinnfrysingsmark (Fastmarkssystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: EN B2
Naturtypen er vurdert til sterkt truet EN for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av begrenset geografisk utbredelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: fredag 7. november 2025 12:38

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter åpen og kalkrik fastmark i bunnen av forsenkninger i terrenget. Dødisgropene har sjelden så kalkrike løsmasser at typen utvikles i disse, men muligens kan noen forekomster i Nord-Østerdalen og i Porsanger (se Mork & Gaarder 2017) ligge på så kalkrike løsmasser at naturtypen er realisert også i løsmasser. Forekomstene i Porsanger ligger på dolomitt, men forsenkningene er ikke typiske dødisgroper, og det er usikkert om de kan betraktes som naturbeitemark, åpen flomfastmark eller isinnfrysingsmark (Mork & Gaarder 2017). Derimot kan rik isinnfrysingsmark dannes i groper i karstlandskap. På samme vis som i dødisgropene, kan bunnen i karstgropene fryse til på høsten, slik at gropene fylles med vann eller is for lengre perioder. Her påvirkes også vegetasjonen av isskuring. En karakteristisk artssammensetning med fuktmarkspreg utvikles, med arter som blåkoll, krypsoleie, mjødurt og skarmarikåpe. Generelt har denne typen en større urtedominans enn kalkfattig og intermediær/litt kalkrik isinnfrysingsmark.

Oppsummering

A. Reduksjon i totalarealet

Naturtypen finnes trolig hovedsakelig i karstgroper, og det er svært lite kunnskap om forekomsten i Norge. Løsmassene i breelvterrasser og i andre isavsmeltingslandskap er som regel ikke kalkrike nok til at rik isinnfrysingsmark finnes i dødisgroper, men også dette er mangelfullt utredet/kjent. Karstgroper med isinnfrysingsmark finnes trolig bare svært lokalt på kalken innenfor Oslofeltet, indre deler av Trøndelag, Nordland og muligens i Finnmark. Arealtap er først og fremst knyttet til kalksteins-/marmorbrudd, kanskje også til massetak. Arealtapet har utvilsomt vært størst i Oslofeltet, og muligens over terskelverdien for NT (mer enn 20 % de siste 50 årene). Lenger nord er det ingen indikasjoner på at arealtapet har vært så stort, men igjen, kunnskapen er svært begrenset.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Ingen forekomster av sterkt kalkrik isinnfrysingsmark er kartlagt i Norge. Da den antakelig forekommer fra Grenland i sør til Finnmark i nord er utbredelsesarealet større enn 55 000 km², men naturtypen forekommer sannsynligvis i mindre enn 20 forekomstruter, og etter som det antas et visst arealtap og noe forringelse, vurderes den derfor til EN etter B2a-kriteriet. 

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

Forringelse for utformingen i karstgroper er sannsynligvis bare knyttet til igjenfylling med avfall og/eller masser (og da kan det like gjerne være snakk om direkte arealtap). Klimaendringer vil trolig ha mindre å si for naturtypen, men de få forekomstene som kan opptre på kalkrike løsmasser vil være mer utsatt for klimaendringer gjennom mindre is- og teledannelse (jamfør Norsk klimaservicesenter, 2025). Dette kan føre til økende gjengroing i neste 50-årsperiode. På bakgrunn av dette vurderes det at under halvparten av arealet er utsatt for forringelse, og at graden av forringelse antakelig vil ligge i størrelsesorden 20–30 %. Dette gjør at terskelverdien for NT ikke overstiges for disse kriteriene innenfor alle aktuelle tidsvinduer.

Rik isinnfrysingsmark vurderes på bakgrunn av dette til EN etter B2a-kriteriet.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Påvirkning på habitat

    Omfang
    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad
    20-30% forringelse av tilstand

    Tidsrom
    Pågående

  • Klimatiske endringer

    Omfang
    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad
    20-30% forringelse av tilstand

    Tidsrom
    Pågående

Påvirkning på habitat

Arealtap er først og fremst knyttet til kalksteins-/marmorbrudd, kanskje også til massetak. Arealtapet har utvilsomt vært størst i Oslofeltet, og muligens mer enn 20 % de siste 50 årene. Lenger nord er det ingen indikasjoner på at arealtapet har vært så stort, men kunnskapen er svært begrenset. Forringelse for utformingen i karstgroper er sannsynligvis bare knyttet til igjenfylling med avfall og/eller masser (og da kan det like gjerne være snakk om direkte arealtap). 

Klimaendringer

Klimaendringer vil trolig ha mindre å si for naturtypen, men de få forekomstene som kan opptre på kalkrike løsmasser vil være mer utsatt for klimaendringer gjennom mindre is- og teledannelse (jamfør Norsk klimaservicesenter, 2025). Dette kan føre til økende gjengroing i neste 50-årsperiode. På bakgrunn av dette vurderes det at under halvparten av arealet er utsatt for forringelse, og at graden av forringelse antakelig vil ligge i størrelsesorden 20–30 %. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NT
        nær truet ≤ 55
      • VU
        sårbar ≤ 50
      • EN
        sterkt truet ≤ 20
      • CR
        kritisk truet ≤ 2
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        EN sterkt truet

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • DD
          datamangel
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal 60 000 1,2 72 000
Antall forekomstruter 15 1,2 1 800

Rik isinnfrysingsmark er en sjelden naturtype som er knyttet til karstlandskap (karstgroper) innenfor Oslofeltet, i Nordland og i Troms og Finnmark. Muligens finnes også noen forekomster på breelvavsetninger i Porsanger.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Oslo og Akershus, Oppland, Buskerud, Telemark, Nordland og Troms.

Referanser

  • Norsk klimaservicesenter 2025. Klimaframskrivninger temperatur. https://klimaservicesenter.no/climateprojections?index=air_temperature&period=Annual&scenario=RCP45&area=R2
  • Mork, K. & Gaarder, G. 2017. Ny 132 (420) kV kraftledning Adamselv-Lakselv. Konsekvensutredning. Naturmangfold. Multiconsult, oppdrag 129 106. Rapport, 113 s. + vedlegg.

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (26.11.2025). Fastmark: Vurdering av Klart kalkrik isinnfrysingsmark. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/171. Nedlastet 26.11.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.