Sandskog med bartrær

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter skogsmark som forekommer på sandsubstrat, der substratet ikke er helt stabilisert og humuslaget tynt, samt har bartredominans – der furu er det klart vanligste treslaget. Sandskogen kjennetegnes ved forekomst av flekker med naken sand, forårsaket av små forstyrrelser. Typen forekommer særlig på steder der elver skjærer gjennom sanddominerte løsmasser, mens flate moer på sanddominerte løsmasseavsetninger oftest har utviklet et tykt humuslag og da tilhører fastmarksskog. I terrasseskråninger og på siden av esker-rygger kan derimot små ras skape nok markforstyrrelse til at nakent sandsubstrat opptrer flekkvis. Sandskog kan også finnes på steder der rotvelter, dyretråkk og lignende forstyrrelser skaper små åpninger i humuslaget. Den kan også finnes på flyvesandområder avsatt av breelver ved slutten av siste istid, med eroderte flekker med naken sand. Relativt fint sandsubstrat er vanligst, men sandskog kan også forekomme på noe grovere morenesubstrat i kontinentale områder, for eksempel med en blanding av sand og grus eller dominert av fin grus. 

Sandskog er en veldrenert og tørr skogtype siden sand er et naturlig veldrenert substrat. Dette gir seg blant annet utslag i bunnsjiktet ved mengdefordelingen mellom moser og lav. Sand inneholder rester av ulike bergarter, og naken sand er derfor sjelden kalkfattig. Variasjonen i kalkinnhold i sandskog strekker seg fra svakt intermediær til litt kalkrik, videre til temmelig kalkrik og i sjeldne tilfeller svært kalkrik. Typen kan derfor ha innslag av tørketolerante arter som er typisk for lågurtskog. Furu dominerer i tresjiktet, og naturtypen preges av langvarig innflytelse fra tresjiktet. Den skilles fra fastmarksskog ved forekomst av nakent sandsubstrat og tynt humusdekke som bidrar til at artene får god kontakt med det nakne sandsubstratet.

Sandskog skilles fra dyneskog ved å ha et mer stabilt sandsubstrat, uttrykt ved tresatt semi-stabilisert sand langs gradienten i sandstabilisering. Tyttebær kan forekomme, men lyngdekningen er aldri høy. Bunnsjiktet kan ha høy lavdekning med blant annet lys reinlav, kvitkrull og islandslav, men mosedominerte utforminger med furumose som dominerende art, finnes også. Typisk for sandskog er forekomst av jordboende mykorrhizasopper, blant annet flere slørsopper, også kalt sandskogsopper, som er knyttet til denne tørre skogsmarktypen, som for eksemepl moslørsopp. I tillegg er en del spesialiserte insekter knyttet til nakne sandflekker. Enkelte mindre vanlige karplanter, som bittergrønn og mogop, forekommer også i sandskog. Tørre furuskoger på fin sand med dominans av moser og lav i bunnsjiktet, og liten dekning av høye lyngarter som blåbær er ofte en god indikasjon på forekomst av sandskog. På kalkrik sand kan det forekomme kalkkrevende karplanter som for eksempel rødflangre og brudespore, men disse behøver ikke være til stede. Derfor er forekomst av sandfuruskogssopper ofte nyttig for å skille sandskog fra annen fastmarksskogmark. 

Vurderingsperiode

Vurderingsperioden som legges til grunn er 1985–2035, siden den mest omfattende forringelsen av denne naturtypen er antatt å ha forekommet etter 1985 og frem til i dag, mens den største forringelsen på kortere tidshorisont har skjedd de siste fem årene. Det er derfor vurdert endring også 10 år frem i tid, med utgangspunkt i årlig hogst tilsvarende de siste 5 årene. 

A. Reduksjon i totalarealet

Sandskog med bartrær opptrer i hovedsak langs elver (på bresjø- og breelvavsetninger og elve- og bekkeavsetninger) i lett tilgjengelige områder, som medfører at arealene er utsatt for stor grad av intensiv arealbruk og arealbruksendringer. For perioden 2017–2022 var nedbyggingen av arealer på ca. 1,5 % av det estimerte totalarealet. Det legges til grunn at dette er representativt for hele vurderingsperioden, med utgangspunkt i at store arealer er gått tapt til utbygging av motorveier og andre arealformål, deriblant utvidelsen av Gardermoen lufthavn. Videre er sandskogene med bartrærutsatt for masseuttak og ulike former for nedbygging fra boliger, industri, militæranlegg og solcellepaneler. Totalt areal med nedbygging blir derfor vurdert til omtrent 15 % av det estimerte totalarealet.

Treslagsskifte, fra furu til gran, kan gi opphav til arealtap gjennom overgang til klart endret skog, ved vesentlig endring av artssammensetning etter fullført gjennomgripende treslagsskifte med nær sagt monokultur av gran. Det knyttes stor usikkerhet til omfanget av denne graden av og utstrekningen av treslagsskifte i sandfuruskog, men det er legges til grunn at i underkant av 5 % av det estimerte totalarealet er tapt som et resultat av et fullført gjennomgripende treslagsskifte fra furu til gran eller andregangs flatehogst. Treslagsskifte har i hovedsak skjedd på de noe friskere (bærlyng-) sandfuruskogene. Samlet arealtap for sandskog med bartræri perioden 1985–2035 er vurdert til å utgjøre i mellom 15 % og 20 % av det estimerte totalarealet. Dette betyr at sandskog med bartrærer rett under NT på A-kriteriet.  

B. Begrenset geografisk utbredelse

Både utbredelsesareal og antall forekomstruter er langt over terskelverdi for nær truet (NT) for dette kriteriet.

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

Det antas at biotisk forringelse er viktigere enn abiotisk forringelse i sandskog med bartrær. En samlet vurdering av forringelse gjøres da under D-kriteriet. Arealtapet som inngår i A-kriteriet (15–20 % av arealet) inngår i vurderingen av D-kriteriet som 100% forringelse. Biotiske forringelser av sandskog med bartrær knyttes til menneskeskapte forringelser, som gir utslag i endrede konkurranse- og miljøforhold mellom artene i sandskogen med bartrær. Åpen hogst i form av frøstillingshogst har påvirket ca. 15 % av arealet. Gjødsling er antatt å ha skjedd på 10 % av arealet, og sur nedbør som bidrar til overgjødsling av skogsjorda er antatt å påvirke 25 % av arealet negativt. Kombinasjonen av skogskjøtsel, gjødsling og sur nedbør forekommer i stor del på overlappende arealer, og det overlappende arealet ( 10–15 % av arealet) blir av dette mer enn 50 % forringet. Samlet er rett i underkant av 50 % av arealet over 50 % forringet.  

Endelig vurdering

Ved å inkludere en føre-var-vurdering slår sandskog med bartrær ut som sårbar – VU på D-kriteriet. 

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Påvirkning på habitat

  • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

    • Utbygging/utvinning

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Pågående

      • Industri/næringsutbygging

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

      • Masseuttak (leire, sand og grustak)

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

  • Landbruk

    • Skogbruk/avvirkning

      • Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrehogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        50-80% forringelse av tilstand

        Tidsrom

        Pågående

      • Gjødsling

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        30-50% forringelse av tilstand

        Tidsrom

        Pågående

    • Skogreising/treplantasjer

      • Treslagskifte (gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet, fremmede treslag)

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Beregning av areal

Grunnlaget for beregning av naturtypens kjente totalareal er arealstatistikk fra kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings Håndbok 13. Det estimerte totalareal kombinerer det kjente totalarealet med modellering av forekomster av barskog (SR16) på sandløsmasser som forekommer innenfor 250 meter fra registreringer av ekte sandskogsarter; moslørsopp, kransmusserong, grannjamne, hybridgrannjamne, furuknippesopp og mørk melsopp. Beregningen av utbredelsesområde og antall forekomstruter er gjort gjennom overlapp med SSB-ruter (10 x 10 km) og påfølgende minimum konveks polygon rundt forekomstrutene. 

Sandskog med bartrær er i hovedsak furudominert skog på sandløsmasser med et klart tyngdpunkt i Sørøst-Norge i svakt kontinental seksjon og overgangsseksjonen, og sørboreal til boreonemoral sone med kjerneområder ved Elverum, øvre deler av Gudbransdalen og Kongsberg-Flesberg, men også langs de store elvebreddene i Finnmark ved Pasvik og Anárjohka. 

Mørketall

Det er kartlagt en del sandfuruskog (22 km²), men det er fortsatt store arealer som ikke er kartlagt, og mange kartleggere er dårlig kjent med naturtypen utover de mest karakteristiske utformingene innenfor kjerneområdene. Mørketallet er derfor satt til 2, med en viss usikkerhet ved hvorvidt den skulle vært noe høyere.

Det estimerte totalarealet anses som forholdsvis realistisk, men hvor det er sannsynlig med mindre andeler av falske positiver i det "kjente" totalarealet, særlig i arealer med grandominans, mens det samtidig er sannsynlig med falske negativer for sandskog som forekommer på andre løsmassetyper. Det er også en viss sjanse for at en liten andel av de modellerte sandskogene har gjennomgått en suksesjon med tilstrekkelig humusdannelse til at arealene i dag ikke har nakne partier med sand, som gjør at deler av arealet i dag er blitt fastmarkskogsmark. Dette er arealer som potensielt ville fortsatt å være sandskog, gitt en naturlig skogbranndynamikk som jevnlig brenner opp det organiske humuslaget. 

Løsmasser

Valget av løsmasser som inngår i overlagsanalysene for å identifisere sandskogene baserer seg på overlagsanalyser for alle løsmassetyper fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) sitt løsmassekart med sandskogsartene kransmusserong, grannjamne, hybridgrannjamne og moslørsopp, hvorav de løsmassetypene med klarest sammenheng med forekomsten av sandskogsartene, ble brukt videre i analysene. Dette inkluderer breelvavsetning (glasifluvial avsetning), elve- og bekkeavsetning (fluvial avsetning) og vindavsetning (eolisk avsetning). Dette sammenfaller med tilsvarende overlagsanalyser mellom løsmassetyper og registrerte forekomster av rik sandfuruskog (Miljødirektoratets instruks – NiN) og sandfuruskog (DN håndbok 13).

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Nord-Trøndelag.

• Singh, A., & Agrawal, M. (2007). Acid rain and its ecological consequences. Journal of environmental biology, 29(1), 15. jeb.co.in
• Austnes, K., Gundersen, C.B., Sample, J.E., Lund E. 2023. Overskridelser av tålegrenser for forsuring og overgjødsling for Norge. Oppdatering med perioden 2017-2021. NIVA rapport L.NR. 7879-2023. 40 s.
• Maehara, N., Kikuchi, J., & Futai, K. (1993). Mycorrhizae of Japanese black pine (Pinus thunbergii): protection of seedlings from acid mist and effect of acid mist on mycorrhiza formation. Canadian journal of botany, 71(12), 1562-1567. https://cdnsciencepub.com/doi/abs/10.1139/b93-190
• Bobbink, B. & Hettelingh, J.P. (2011). Review and revision of empirical critical loads and dose-response relationships. National Institute for public Health and the Environment (RIVM), www.rivm.nl.cce.
• Aarrestad, P.A., Bendiksen, E., Bjerke, J.W., Brandrud, T.E., Hofgaard, A., Rusch, G. & Stabbetorp. O.E. 2013. Effekter av treslagsskifte, treplanting og nitrogengjødsling i skog på biologisk mangfold. Kunnskapsgrunnlag for å vurdere skogtiltak i klimasammenheng. – NINA Rapport 959. 69 s. http://hdl.handle.net/11250/2383538
• Simensen, T., A’Campo, W., Atakan, A., Heggdal, J. E., Aune-Lundberg, L., Vagnildhaug, A., Kristensen, Ø. og Lindaas, G. O. 2023. Planlagt utbyggingsareal i Norge. Identifisering av mulig framtidig utbyggingsareal i kommunale arealplaner etter plan- og bygningsloven. NINA Rapport 2310. Norsk institutt for natuforskning. https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/3085779
• Viken, K. O., Svensson, A., & Breidenbach, J. (2025). Omfang av flatehogst etter 1940 i Norsk skog–Resultater for Østlandet. NIBIO Rapport. https://hdl.handle.net/11250/3181582