Sandskogsmark , dominert av edellauvtrær Sand- og dyneskogsmark (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten omfatter skogsmark som forekommer på sandsubstrat, der substratet ikke er helt stabilisert og humuslaget tynt, samt har edellauvdominans. Vanlige treslag er eik, men trolig forekommer også ulik grad av innslag med alm, ask, spisslønn, hassel og bøk. Sandskogsmarka kjennetegnes ved forekomst av flekker med naken sand, forårsaket av små forstyrrelser. Typen forekommer særlig på steder der elver skjærer gjennom sanddominerte løsmasser, mens flate moer på sanddominerte løsmasseavsetninger oftest har utviklet et tykt humuslag og da tilhører fastmarksskog. I terrasseskråninger og på siden av esker-rygger kan derimot små ras skape nok markforstyrrelse til at nakent sandsubstrat opptrer flekkvis. sandskogsmark kan også finnes på steder der rotvelter, dyretråkk og lignende forstyrrelser skaper små åpninger i humuslaget. Den kan også finnes på flyvesandområder avsatt av breelver ved slutten av siste istid, med eroderte flekker med naken sand. Relativt fint sandsubstrat er vanligst, men sandskogsmark kan også forekomme på noe grovere morenesubstrat i kontinentale områder, for eksempel med en blanding av sand og grus eller dominert av fin grus. 

Sandskogsmark er en veldrenert og tørr skogtype siden sand er et naturlig veldrenert substrat. Variasjonen langs uttørkingsfare er derfor hovedsakelig begrenset til basistrinnene litt tørkeutsatt til svært tørkeutsatt. Dette gir seg blant annet utslag i bunnsjiktet ved mengdefordelingen mellom moser og lav. Sand inneholder rester av ulike bergarter, og naken sand er derfor sjelden kalkfattig, men heller ikke veldig kalkrik. Man finner derfor nokså liten variasjon i kalkinnhold i sandskogsmark, vanligvis i området svakt intermediær til litt kalkrik, av og til temmelig kalkrik og i sjeldne tilfeller enda større kalkinnhold (svært kalkrik). Enheten kan derfor ha innslag av tørketolerante arter som er typisk for lågurtskog. Furu dominerer normalt i tresjiktet, men i noen tilfeller er dominans av andre treslag, som eik. Naturtypen preges av langvarig innflytelse fra tresjiktet. Den skilles fra fastmarksskog ved forekomst av nakent sandsubstrat og tynt humusdekke som bidrar til at artene får god kontakt med det nakne sandsubstratet. Lauvskogsdominerte utforminger har ofte medført tilstrekkelig humusdannelse, til at skogen har oppnådd suksesjonen mot fastmarksskog, og har kun unntaksvis tilstrekkelig lite humusdekke til å klassifiseres som sandedellauvskog eller boreal sandlauvskog. Sandskogsmark skilles fra dyneskogsmark ved å ha et mer stabilt sandsubstrat, uttrykt ved tresatt semi-stabilisert sand langs gradienten i sandstabilisering. Tyttebær kan forekomme, men lyngdekningen er aldri høy. Bunnsjiktet kan ha høy lavdekning med blant annet lys reinlav, kvitkrull og islandslav, men mosedominerte utforminger med furumose som dominerende art, finnes også. Typisk for sandskogsmark er forekomst av jordboende mykorrhizasopper, blant annet flere slørsopper, også kalt sandskogsopper, som er knyttet til denne tørre skogsmarktypen, som for eksemepl moslørsopp. I tillegg er en del spesialiserte insekter knyttet til nakne sandflekker. Enkelte mindre vanlige karplanter, som bittergrønn og mogop, forekommer også i sandskogsmark. Tørre skoger på fin sand med dominans av moser og lav i bunnsjiktet og liten dekning av høye lyngarter som blåbær er ofte en god indikasjon på forekomst av sandskogsmark. På kalkrik sand, kan det forekomme kalkkrevende karplanter som for eksempel rødflangre og brudespore, men disse behøver ikke være til stede. Derfor er forekomst av sandfuruskogssopper ofte nyttige for å skille sandskogsmark fra annen fastmarksskogmark. 

Vurderingsperiode
Vurderingsperioden som legges til grunn er 1985-2035, i tråd med vurderingsperioden for de øvrige sandskogsmarkene, med utgangspunkt i at det ikke er noen andre kjente årsaker til nedgang i areal eller kvalitet i naturtypen som avviker i de aktuelle tidsrommene i fortid og fremtid.

A-kriteriet 

Det finnes ikke dokumentasjon på at naturtypens areal er særlig redusert i fortid eller nåtid, men det er sannsynlig at noe areal har gått tapt ved enkeltinngrep i forbindelse med utbygging av infrastruktur. Av de kjente lokalitetene, så er lokalitetene i Kristiansand preget av tidligere utbygging og befinner seg derfor i dag på små arealer. De sannsynlige forekomstene i Vestfold, rundt Larvik, er ikke kartfestet og ingen konkrete lokaliteter er kjent, men det er sannsynlig at disse er utsatt for arealinngrep. Slike enkeltinngrep vil også kunne skje i fremtiden. Statistikk fra Landsskogtakseringen, for edellauvskoger generelt og ikke sandedellauvskoger spesielt, viser 11,9% av edellauvskogene har gått tapt i perioden 1975-2021. Arealtapet fordeler seg på 9% fra arealendringer gjennom nedbygging og andre arealformål, mens omtrent 3% er treslagsskifte til fremmede treslag. Det er sannsynlig at arealtapet fra treslagsskifte med fremmede treslag vil fortsette noe de neste 50 år, både gjennom aktiv treplanting knyttet til skogbruksformål og på grunn av plantesykdommer i kombinasjon med spredning av fremmede treslag. Statistikken fra Landskogtakseringen viser også at i overkant av 2% av det totalarealet med edellauvskog som ble hogd i vurderingsperioden var hogstklasse 1 eller 2 i 1975, og det antas derfor at det er snakk om andregangshogst før hogstklasse 5 for disse arealene, og det derfor regnes som arealtap. I fravær av mer spesifikk kunnskap om hogst i sandedellauvskog legges dette til grunn også for vurderingsperioden, som gir et samlet arealtap på omtrent 15% basert på Landskogstakseringen. Omfanget av arealtap i vurderingsperioden 1985-2035 er noe uvisst, og grunnet at forekomstene trolig er nær bebyggelse og utsatt for masseuttak, er det sannsynlig at det totale arealtapet har overskredet terskelverdiene for NT (> 20 %).  

Det er derfor lagt til grunn at >20% av arealet er tapt i vurderingsperioden og at dette tilsvarer kriterieverdiene for nær truet (NT) i henhold til kriterie A3.

B-kriteriet 

Sandedellauvskog har kun et fåtall kjente og sannsynlige forekomster, og har følgelig en liten utbredelse med færre enn 20 forekomstruter. Dette tilsvarer kriterieverdiene for sterkt truet (EN) i henhold til kriterie B2. Utbredelsesarealet er estimert til 70000 km2, noe som er over terskelverdi for NT etter B1-kriteriet. 

C/D-kriteriet 

Abiotisk forringelse i form av endring av klima og nedbørsmønster vil kunne forringe naturtypen i fremtiden, men graden av forringelse som direkte konsekvens av de abiotiske faktorene er ikke vurdert som sterk nok til at dette kriteriet blir utslagsgivende. 

Biotisk forringelse i form av fremmede arter og plantesykdommer forringer naturtypen i dag og det er sannsynlig at både graden av forringelse og arealomfanget vil øke i fremtiden, med et endret klima og stadig økning i spredning av fremmede arter. De fremmede patogenene askeskuddsyke og almesyke er de viktigste pågående truslene mot naturtypen, men også flere arter av Phytopthora påvirker mange edellauvtreslag negativt. En betydelig avgang av to av de vanlige treslagene ask (EN) og alm (EN) er forventet i nær framtid. Dette fører både til forringelse, da særlig gamle trær blir angrepet og drept, og til arealtap i tilfeller der dominansforholdet i tresjiktet blir endret til dominans av fremmede treslag, som for eksempel platanlønn (se A-kriteriet). Det vil også kunne bidra til økt konkurranse med stedegne arter som gran, som i mange tilfeller er plantet i tidligere edellauvskoger og nå sprer seg i de gjenværende edellauvskogene. Videre er det i de kjente forekomstene utfordringer med fremmede skadelige arter i feltsjikt og busksjikt, som både kan utkonkurrere stedegne arter og raskt kolonisere nakne partier med sand, som for eksempel gravmyrt og parkslirekne. Beiteskader og manglende rekruttering av edellauvtrær er et problem særlig på Vestlandet og er knyttet til store hjortebestander. Grunnet svært lite areal er det ikke mulig å få ut egen statistikk fra Landskogstakseringen for sandedellauvskog, og det vises derfor først og fremst til statistikken for edellauvskog generelt, som viser at arealene med edellauvskog i 1975 har blitt utsatt for hogst på omtrent 21% av totalarealet frem mot 2021, hvorav rundt 19% er antatt å være førstegangs flatehogst. Arealtapet på overkant av 20% legges her til grunn som 100% forringelse. Samlet er graden av forringelse fra arealtap, plantesykdommer, fremmede arter, hogst og hjortebeite vurdert å være over 50 % på over 50 % av arealet.  

Det tilsvarer kriterieverdiene for sårbar (VU) i henhold til kriterie D2b.

E-kriteriet 

Det er ikke gjort en rent kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt. 

Endelig vurdering

Vurderingsenheten vurderes som sterkt truet (EN).

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Totalareal og forekomstareal

Sandedellauvskog er dårlig kjent og i fravær av annen arealstatistikk er forekomstene av vurderingsenheten er basert på ekspertvurderinger med 1) innspill fra feltbiologer som har sett konkrete forekomster - som Eikesdalen (pers. medd. John Bjarne Jordal), 2) antatte forekomster - som sandedellauvskog på Jomfruland og raet i Vestfold med dominans av bøk og eik, så vel som 3) kartlagte forekomster av edellauvskog fra Miljødirektoratets instruks med tydelig innslag av nakne partier med sand - som i Kristiansand.

Mørketallet er satt til 2 for forekomstareal og utbredelsesareal og 8 for totalareal, basert på at det er antatt å være en reelt sjelden naturtype med få forekomster og et lite areal per forekomst, da edellauvtrær på sandsubstrat i de fleste tilfeller vil ha opparbeidet seg tilstrekkelig humusdekke til at det har blitt fastmarksskogsmark og at mesteparten av forekomstene av denne naturtypen trolig har gått tapt før vurderingsperioden.

Utbredelsesareal

Utbredelsesarealet er basert på et minimum konveks polygon rundt forekomstrutene.

• Singh, A., & Agrawal, M. (2007). Acid rain and its ecological consequences. Journal of environmental biology, 29(1), 15. jeb.co.in
• IPBES (2023). Summary for Policymakers of the Thematic Assessment Report on Invasive Alien Species and their Control of the Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services. Roy, H. E., Pauchard, A., Stoett, P., Renard Truong, T., Bacher, S., Galil, B. S., Hulme, P. E., Ikeda, T., Sankaran, K. V., McGeoch, M. A., Meyerson, L. A., Nuñez, M. A., Ordonez, A., Rahlao, S. J., Schwindt, E., Seebens, H., Sheppard, A. W., and Vandvik, V. (eds.). IPBES secretariat, Bonn, Germany. https://doi.org/10.5281/zenodo.7430692
• Austnes, K., Gundersen, C.B., Sample, J.E., Lund E. 2023. Overskridelser av tålegrenser for forsuring og overgjødsling for Norge. Oppdatering med perioden 2017-2021. NIVA rapport L.NR. 7879-2023. 40 s.
• Maehara, N., Kikuchi, J., & Futai, K. (1993). Mycorrhizae of Japanese black pine (Pinus thunbergii): protection of seedlings from acid mist and effect of acid mist on mycorrhiza formation. Canadian journal of botany, 71(12), 1562-1567. https://cdnsciencepub.com/doi/abs/10.1139/b93-190
• Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (2021b). Karplanter: Vurdering av alm Ulmus glabra for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/23262. Nedlastet 25.03.2025 https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/23262
• Bobbink, B. & Hettelingh, J.P. (2011). Review and revision of empirical critical loads and dose-response relationships. National Institute for public Health and the Environment (RIVM), www.rivm.nl.cce.
• Matsiakh, I., Kramarets, V., & Cleary, M. (2021). Occurrence and diversity of Phytophthora species in declining broadleaf forests in western Ukraine. Forest Pathology, 51(1), e12662.
• Aarrestad, P.A., Bendiksen, E., Bjerke, J.W., Brandrud, T.E., Hofgaard, A., Rusch, G. & Stabbetorp. O.E. 2013. Effekter av treslagsskifte, treplanting og nitrogengjødsling i skog på biologisk mangfold. Kunnskapsgrunnlag for å vurdere skogtiltak i klimasammenheng. – NINA Rapport 959. 69 s. http://hdl.handle.net/11250/2383538
• Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (2021a). Karplanter: Vurdering av ask Fraxinus excelsior for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/23570. Nedlastet 25.03.2025 https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/23570
• Díaz-Yáñez O, Mola-Yudego B, Timmermann V, Tollefsrud MM, Hietala AM & Oliva J (2020). The invasive forest pathogen Hymenoscyphus fraxineus boosts mortality and triggers niche replacement of European ash (Fraxinus excelsior). Scientific Reports 10: 5310. https://doi.org/10.1038/s41598-020-61990-4 https://www.nature.com/articles/s41598-020-61990-4
• Simensen, T., A’Campo, W., Atakan, A., Heggdal, J. E., Aune-Lundberg, L., Vagnildhaug, A., Kristensen, Ø. og Lindaas, G. O. 2023. Planlagt utbyggingsareal i Norge. Identifisering av mulig framtidig utbyggingsareal i kommunale arealplaner etter plan- og bygningsloven. NINA Rapport 2310. Norsk institutt for natuforskning. https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/3085779
• Michaelsen, T., & Røsberg, T.-A. (2015). Platanlønn Acer pseudoplatanus: Utbredelse og trusselvurdering i området Nordmøre - Romsdal - Sunnmøre - Nordfjord. Michaelsen Biometrika 3/2015: 88 pp.
• Fremstad, E. (2006). Platanlønn Acer pseudoplatanus. Artsdatabankens faktaark 45: 3.
• Seebens, H., Blackburn, T.M., Dyer, E.E., Genovesi, P., Hulme, P.E., Jeschke, J.M., Pagad, S., Pyšek, P., Winter, M., Arianoutsou, M., Bacher, S., Blasius, B., Brundu, G., Capinha, C., Celesti-Grapow, L., Dawson, W., Dullinger, S., Fuentes, N., Jäger, H., Kartesz, J., Kenis, M., Kreft, H., Kühn, I., Lenzner, B., Liebhold, A., Mosena, A., Moser, D., Nishino, M., Pearman, D., Pergl, J., Rabitsch, W., Rojas-Sandoval, J., Roques, A., Rorke, S., Rossinelli, S., Roy, H.E., Scalera, R., Schindler, S., Štajerová, K., Tokarska-Guzik, B., van Kleunen, M., Walker, K., Weigelt, P., Yamanaka, T. & Essl, F. 2017. No saturation in the accumulation of alien species worldwide. Nature Communications 8(1): 14435. https://doi.org/10.1038/ncomms14435