Sandskog med edellauvtrær

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter skogsmark som forekommer på sandsubstrat, der substratet ikke er helt stabilisert og humuslaget tynt, samt har edellauvdominans. Vanlige treslag er eik, men det kan forekomme enkelte andre edellauvtreslag og furu. Sandskogen kjennetegnes ved forekomst av flekker med naken sand, forårsaket av små forstyrrelser. Sandskoger med edellauvtrær har ofte medført tilstrekkelig humusdannelse til at skogen har oppnådd suksesjonen mot fastmarksskog, og har kun unntaksvis tilstrekkelig lite humusdekke til å klassifiseres som sandskog med edellauvtrær. Forekomst av sandfuruskogssopper er ofte nyttige for å skille sandskog fra annen fastmarksskogmark. 

Vurderingsperiode

Vurderingsperioden som legges til grunn er 1985–2035, i tråd med vurderingsperioden for de øvrige sandskogene, med utgangspunkt i at det ikke er noen andre kjente årsaker til nedgang i areal eller kvalitet i naturtypen som avviker i de aktuelle tidsrommene i fortid og fremtid.

A. Reduksjon i totalarealet

Det finnes ikke dokumentasjon på at naturtypens areal er særlig redusert i fortid eller nåtid, men det er sannsynlig at noe areal har gått tapt ved enkeltinngrep i forbindelse med utbygging av infrastruktur. Av de kjente lokalitetene, så er lokalitetene i Kristiansand preget av tidligere utbygging og befinner seg derfor i dag på små arealer. De sannsynlige forekomstene i Vestfold, rundt Larvik, er ikke kartfestet, og ingen konkrete lokaliteter er kjent, men det er sannsynlig at disse er utsatt for arealinngrep. Slike enkeltinngrep vil også kunne skje i fremtiden. Statistikk fra Landsskogtakseringen, for edellauvskoger generelt og ikke sandedellauvskoger spesielt, viser at ca. 12 % av edellauvskogene har gått tapt i perioden 1975–2021. Arealtapet fordeler seg på 9 % fra arealendringer gjennom nedbygging og andre arealformål, mens omtrent 3 % er treslagsskifte eller andregangs flatehogst. I fravær av mer spesifikk kunnskap om hogst i sandskog med edellauvtrær legges arealendringene for edellauvskog generelt til grunn for vurderingene. Omfanget av arealtap i vurderingsperioden 1985–2035 er noe uvisst, men grunnet at forekomstene trolig er nær bebyggelse og utsatt for masseuttak, er det sannsynlig at det totale arealtapet er noe høyere, men fortsatt under terskelverdi for NT.   

B. Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesarealet er estimert til 70 000 km², noe som er over terskelverdi for NT etter B1-kriteriet. Sandskog med edellauvtrær har imidlertid kun et fåtall kjente og sannsynlige forekomster, og har følgelig en liten utbredelse, med færre enn 20 forekomstruter. Dette tilsvarer i utgangspunktet sterkt truet (EN) i henhold til kriterium B2, men da det er knyttet stor usikkerhet til pågående nedgang i areal eller kvalitet blir naturtypen vurdert som nær truet (NT) etter kriterium B2. 

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

Abiotisk forringelse i form av endring av klima og nedbørsmønster vil kunne forringe naturtypen i fremtiden, og sur nedbør har trolig hatt en viss negativ påvirkning. Graden av forringelse som direkte konsekvens av de abiotiske faktorene er ikke vurdert som sterk nok til at dette kriteriet blir utslagsgivende. 

Biotisk forringelse i form av fremmede arter og plantesykdommer forringer naturtypen i dag, og det er sannsynlig at både graden av forringelse og arealomfanget vil øke i fremtiden, med et endret klima og stadig økning i spredning av fremmede arter. Flere arter av Phytopthora påvirker mange edellauvtreslag negativt. Videre er det i de kjente forekomstene utfordringer med fremmede skadelige arter i feltsjikt og busksjikt, som både kan utkonkurrere stedegne arter og raskt kolonisere nakne partier med sand, som for eksempel gravmyrt og parkslirekne. Beiteskader og manglende rekruttering av edellauvtrær er et problem særlig på Vestlandet, og er knyttet til store hjortebestander. Grunnet svært lite areal er det ikke mulig å få ut egen statistikk fra Landsskogstakseringen for sandskog med edellauvtrær, og det vises derfor først og fremst til statistikken for edellauvskog generelt, som viser at arealene med gammel edellauvskog i 1975 har blitt utsatt for hogst på omtrent 16 % av totalarealet frem mot 2021. Arealtapet på ca. 15 % legges her til grunn som 100 % forringelse. Samlet er graden av forringelse fra arealtap, plantesykdommer, fremmede arter, hogst og hjortebeite vurdert å være over 50 % på over 30 % av arealet.  

Det tilsvarer kriterieverdiene for nær truet (NT) i henhold til kriterie D2b.

E. Kvantitativ risikoanalyse 

Det er ikke gjort en rent kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt. 

Endelig vurdering

Naturtypen vurderes som nær truet (NT) basert på B-kriteriet og D-kriteriet.

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Fremmede arter

  • Konkurrenter

    Omfang

    Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

    Alvorlighetsgrad

    20-30% forringelse av tilstand

    Tidsrom

    Pågående

  • Patogener/parasitter

    Omfang

    Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

    Alvorlighetsgrad

    20-30% forringelse av tilstand

    Tidsrom

    Pågående

• Påvirkning på habitat

  • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

    • Utbygging/utvinning

      Omfang

      Ukjent

      Alvorlighetsgrad

      >80% forringelse av tilstand

      Tidsrom

      Pågående

  • Landbruk

    • Skogbruk/avvirkning

      • Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrehogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)

        Omfang

        Ukjent

        Alvorlighetsgrad

        >80% forringelse av tilstand

        Tidsrom

        Pågående

    • Skogreising/treplantasjer

      • Skogplanting

        Omfang

        Ukjent

        Alvorlighetsgrad

        >80% forringelse av tilstand

        Tidsrom

        Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Totalareal og forekomstareal

Sandskog med edellauvtrær er dårlig kjent, og i fravær av annen arealstatistikk er forekomstene av naturtypen basert på ekspertvurderinger med 1) innspill fra feltbiologer som har sett konkrete forekomster – som Eikesdalen (John Bjarne Jordal, pers. medd.), 2) antatte forekomster – som sandskog med edellauvtrær på Jomfruland og raet i Vestfold med dominans av bøk og eik, så vel som 3) kartlagte forekomster av edellauvskog fra Miljødirektoratets instruks med tydelig innslag av nakne partier med sand – som i Kristiansand.

Mørketallet er satt til 2 for forekomstareal og utbredelsesareal og 8 for totalareal, basert på at det er antatt å være en reelt sjelden naturtype med få forekomster og et lite areal per forekomst, da edellauvtrær på sandsubstrat i de fleste tilfeller vil ha opparbeidet seg tilstrekkelig humusdekke til at det har blitt fastmarksskogsmark, og at mesteparten av forekomstene av denne naturtypen trolig har gått tapt før vurderingsperioden.

Utbredelsesareal

Utbredelsesarealet er basert på et minimum konveks polygon rundt forekomstrutene.

Naturtypen har kjent forekomst i Vestfold, Aust-Agder og Møre og Romsdal.

• Singh, A., & Agrawal, M. (2007). Acid rain and its ecological consequences. Journal of environmental biology, 29(1), 15. jeb.co.in
• IPBES (2023). Summary for Policymakers of the Thematic Assessment Report on Invasive Alien Species and their Control of the Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services. Roy, H. E., Pauchard, A., Stoett, P., Renard Truong, T., Bacher, S., Galil, B. S., Hulme, P. E., Ikeda, T., Sankaran, K. V., McGeoch, M. A., Meyerson, L. A., Nuñez, M. A., Ordonez, A., Rahlao, S. J., Schwindt, E., Seebens, H., Sheppard, A. W., and Vandvik, V. (eds.). IPBES secretariat, Bonn, Germany. https://doi.org/10.5281/zenodo.7430692
• Austnes, K., Gundersen, C.B., Sample, J.E., Lund E. 2023. Overskridelser av tålegrenser for forsuring og overgjødsling for Norge. Oppdatering med perioden 2017-2021. NIVA rapport L.NR. 7879-2023. 40 s.
• Maehara, N., Kikuchi, J., & Futai, K. (1993). Mycorrhizae of Japanese black pine (Pinus thunbergii): protection of seedlings from acid mist and effect of acid mist on mycorrhiza formation. Canadian journal of botany, 71(12), 1562-1567. https://cdnsciencepub.com/doi/abs/10.1139/b93-190
• Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (2021b). Karplanter: Vurdering av alm Ulmus glabra for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/23262. Nedlastet 25.03.2025 https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/23262
• Matsiakh, I., Kramarets, V., & Cleary, M. (2021). Occurrence and diversity of Phytophthora species in declining broadleaf forests in western Ukraine. Forest Pathology, 51(1), e12662.
• Aarrestad, P.A., Bendiksen, E., Bjerke, J.W., Brandrud, T.E., Hofgaard, A., Rusch, G. & Stabbetorp. O.E. 2013. Effekter av treslagsskifte, treplanting og nitrogengjødsling i skog på biologisk mangfold. Kunnskapsgrunnlag for å vurdere skogtiltak i klimasammenheng. – NINA Rapport 959. 69 s. http://hdl.handle.net/11250/2383538
• Bobbink R (red) og Hettelingh JP (red) (2011). Review and revision of empirical critical loads and dose-response relationships. RIVM report: 680359002. ISBN: 978-90-6960-251-6. Coordination Centre for Effects, National Institute for Public Health and the Environment (RIVM). https://www.rivm.nl/bibliotheek/rapporten/680359002.pdf
• Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (2021a). Karplanter: Vurdering av ask Fraxinus excelsior for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/23570. Nedlastet 25.03.2025 https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/23570
• Díaz-Yáñez O, Mola-Yudego B, Timmermann V, Tollefsrud MM, Hietala AM & Oliva J (2020). The invasive forest pathogen Hymenoscyphus fraxineus boosts mortality and triggers niche replacement of European ash (Fraxinus excelsior). Scientific Reports 10: 5310. https://doi.org/10.1038/s41598-020-61990-4 https://www.nature.com/articles/s41598-020-61990-4
• Simensen, T., A’Campo, W., Atakan, A., Heggdal, J. E., Aune-Lundberg, L., Vagnildhaug, A., Kristensen, Ø. og Lindaas, G. O. 2023. Planlagt utbyggingsareal i Norge. Identifisering av mulig framtidig utbyggingsareal i kommunale arealplaner etter plan- og bygningsloven. NINA Rapport 2310. Norsk institutt for natuforskning. https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/3085779
• Michaelsen, T., & Røsberg, T.-A. (2015). Platanlønn Acer pseudoplatanus: Utbredelse og trusselvurdering i området Nordmøre - Romsdal - Sunnmøre - Nordfjord. Michaelsen Biometrika 3/2015: 88 pp.
• Fremstad, E. (2006). Platanlønn Acer pseudoplatanus. Artsdatabankens faktaark 45: 3.
• Seebens, H., Blackburn, T.M., Dyer, E.E., Genovesi, P., Hulme, P.E., Jeschke, J.M., Pagad, S., Pyšek, P., Winter, M., Arianoutsou, M., Bacher, S., Blasius, B., Brundu, G., Capinha, C., Celesti-Grapow, L., Dawson, W., Dullinger, S., Fuentes, N., Jäger, H., Kartesz, J., Kenis, M., Kreft, H., Kühn, I., Lenzner, B., Liebhold, A., Mosena, A., Moser, D., Nishino, M., Pearman, D., Pergl, J., Rabitsch, W., Rojas-Sandoval, J., Roques, A., Rorke, S., Rossinelli, S., Roy, H.E., Scalera, R., Schindler, S., Štajerová, K., Tokarska-Guzik, B., van Kleunen, M., Walker, K., Weigelt, P., Yamanaka, T. & Essl, F. 2017. No saturation in the accumulation of alien species worldwide. Nature Communications 8(1): 14435. https://doi.org/10.1038/ncomms14435