Dyneskog med bartrær

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter dyneskog med treslagsdominans av bartrær. Dyneskog er skogsmark som forekommer i de indre delene av sanddyner. I de indre delene av sanddynene får vinden mindre tak, og omfanget av sand som blåser innover sanddynene avtar. Sanden stabiliseres gradvis, og innerst i sanddynelandskapet finnes ofte et belte med skogsmark dominert av furu. Naturtypen preges derfor av langvarig innflytelse fra tresjiktet, men skilles fra annen fastmarksskog ved forekomst av nakent sandsubstrat. Dette kommer av at sandsubstratet er litt ustabilt. Dette er en tørr skogtype, siden sand er et veldrenert substrat. Variasjonen langs uttørkingsfare er derfor begrenset, hovedsakelig innen basistrinnene litt tørkeutsatt til svært tørkeutsatt. Dette gir utslag blant annet i bunnsjiktet ved mengdefordelingen mellom moser og lav. Sand inneholder rester fra ulike typer berggrunn, og naken sand er derfor sjelden kalkfattig, men heller ikke veldig kalkrik. Man finner derfor nokså liten variasjon i kalkinnhold i dyneskog, vanligvis i området svakt intermediær til litt kalkrik, mer sjelden temmelig kalkrik. Dyneskog inneholder mange arter som også forekommer i hovedtypen sanddynemark. Typiske eksempler er sandstarr, rødsvingel, skjermsveve og sandgråmose.

Dyneskog finnes hovedsakelig langs kysten i sanddyneområder, men kan også forekomme i noen tilfeller i innlandet, også der i tilknytning til sanddyner av typen aktive innlandsdyner, og muligens også i inaktive innlandsdyner. 

Vurderingsperiode

Vurderingsperioden som legges til grunn er 1985–2035, siden den mest omfattende forringelsen av denne naturtypen er antatt å ha forekommet etter 1985 og frem til i dag, mens den største forringelsen på kortere tidshorisont har skjedd de siste fem årene. Det er derfor vurdert endring også 10 år frem i tid, med utgangspunkt i årlig hogst tilsvarende den økte hogstaktiviteten i den siste femårsperioden.  

A. Reduksjon i totalarealet

Naturtypen opptrer i områder utsatt for stort arealpress fra utbygging og oppdyrking til jordbruksformål, hvorav særlig bakkanten av sanddynene er utsatt for oppdyrking og nedbygging til fordel for campingplasser, mens innlandsforekomstene er utsatt for og har gjennomgått arealendringer til fordel for motorveier og andre arealformål, deriblant utvidelsen av Gardermoen lufthavn. Videre er dyneskogene med bartrær utsatt for masseuttak og ulike former for nedbygging fra boliger, industri, militæranlegg og solcellepaneler. Andelen av totalarealet som nedbygd i vurderingsperioden er vurdert å være likt som for sandskogene med bartrær, som utgjør omtrent 15 % av totalarealet. Treslagsskifte og andregangs flatehogst er vurdert å ha påvirket i underkant av 5 % av naturtypen, basert på statistikk for økologisk nærliggende skognaturtyper. Samlet arealtap for dyneskog med bartrær i perioden 1985–2035 er vurdert til å utgjøre omtrent 20 % av det estimerte totalarealet. Dette betyr at dyneskog med bartrær er nær truet (NT) på A-kriteriet.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Naturtypen har stor utbredelse som konsekvens av at den forekommer langs kysten, og har forekomster i både Nord-Norge og Sør-Norge, men den har derimot få forekomstruter. Basert på forekomst av barskog innenfor 150 meter fra kartlagte forekomster av sanddynemark og barskog på vindavsetninger er det antatt å være 40 kjente sannsynlige forekomstruter og et mørketall på 1,3, som gir et beregnet antall forekomstruter på 52, som i kombinasjon med en kjent pågående nedgang i kvalitet og areal, gir utslag på B2-kriteriet med kategorien nær truet (NT).

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

Det antas at biotisk forringelse er viktigere enn abiotisk forringelse i dyneskog med bartrær. En samlet vurdering av forringelse gjøres da under D-kriteriet. Arealtapet som inngår i A-kriteriet (ca. 20 %) inngår i vurderingen av D-kriteriet som 100% forringelse. Biotiske forringelser av dyneskog med bartrær knyttes til menneskeskapte forringelser som gir utslag i endrede konkurranse og miljøforhold mellom artene i dyneskogen med bartrær. Dette inkluderer først og fremst hogst (frøstillingshogst) og treslagsskifte fra furu til gran. Basert på beregnet totalareal av dyneskog med bartrær, så er 25 % av dyneskogen med bartrær avvirket i perioden 1986–2024. For hogst i perioden 2025–2035 legges hogstaktivitet de siste fem år til grunn for vurdering av sannsynlig andel som blir hogget de neste 10 år. Dette tilsvarer hogst av 35–40 % av naturtypen i vurderingsperioden 1986–2035. Samlet er arealandelen av dyneskogen med bartrær som blir mer enn 50 % forringet (arealtap og over 50 % forringelse) ca. 55–65%, hvilket innebærer av dyneskogen med bartrær er sårbar (VU) etter D-kriteriet.  

Gjødsling er antatt å ha skjedd på 10–20 % av arealet, med ca. 30 % forringelse, og sur nedbør som bidrar til overgjødsling av skogsjorda har skjedd på 50 % av arealet, og er antatt å medføre ca. 5 % forringelse av dette arealet. Arealer som både er påvirket av hogst, gjødsling og sur nedbør er følgelig mer forringet enn de som er påvirket av en kun én eller to av disse faktorene. Samlet er arealandelen av dyneskogen med bartrær som blir mer enn 50 % forringet (arealtap og over 50 % forringelse) ca. 55–65 %, hvilket innebærer av dyneskogen med bartrær er sårbar (VU) etter D-kriteriet.  

Endelig vurdering

Naturtypen vurderes som sårbar (VU) etter D2-kriteriet.

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Forurensing

  • Atmosfærisk

    • NOx-forbindelser

      Omfang

      Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

      Alvorlighetsgrad

      <20% forringelse av tilstand

      Tidsrom

      Kun historisk

• Påvirkning på habitat

  • Landbruk

    • Skogbruk/avvirkning

      • Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrehogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)

        Omfang

        Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

        Alvorlighetsgrad

        50-80% forringelse av tilstand

        Tidsrom

        Pågående

      • Gjødsling

        Omfang

        Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

        Alvorlighetsgrad

        30-50% forringelse av tilstand

        Tidsrom

        Pågående

    • Skogreising/treplantasjer

      • Skogplanting

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        >80% forringelse av tilstand

        Tidsrom

        Pågående

  • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

    • Utbygging/utvinning

      • Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        >80% forringelse av tilstand

        Tidsrom

        Pågående

      • Industri/næringsutbygging

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        >80% forringelse av tilstand

        Tidsrom

        Pågående

      • Masseuttak (leire, sand og grustak)

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        >80% forringelse av tilstand

        Tidsrom

        Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Naturtypen er i hovedsak knyttet til skogkledde sanddynemarker med relativt stabilisert sand og dominans av bartrær. Dette kan være sanddynemark langs kysten og innlandsdyner, altså på vindavsatte sandløsmasser. Utformingen av dyneskog med bartrær er den vanligste utformingen av dyneskog, og særlig er det furu som dominerer i tresjiktet. Karakteristike utforminger er dyneskogene med bartrær på Kirkøy i Hvaler kommune og dyneskogene med bartrær på innlandsdynene sør for Elverum. Dyneskog vil normalt oppnå en ettersuksesjon med fastmarkskog, etter hvert som sanden stabiliseres og det dannes tilstrekkelig med humus, en prosess som kan gå svært sakte og forlenges gjennom naturlig skogbranndynamikk. Mange av områdene som idag overlapper med bartrær fra treslagskart på vindavsatte sandløsmasser har trolig allerede gjennomgått en suksesjon mot fastmarkskog, eventuelt sandlauvskog med mer stabilsert sand og lite humusdekke. Naturtypen finnes trolig i både Sør-Norge og Nord-Norge, men forekommer i hovedsak i bakkant av sanddynemarker langs kysten i Sør-Norge og på innlandsdynene i Sørøst-Norge.

Arealet av dyneskog er lite kjent, da naturtypen ikke er kartlagt tidligere og det ikke er mulig å avgrense den sikkert basert på tilgjengelig kartleggingsinformasjon. Det er allikevel mulig å avgrense hvor det er sannsynlig at den kan opptre basert på løsmassekart, treslagskart og tidligere kartlegginger av sandskog og sanddynemark. Med utgangspunkt i disse, er det antatt å være opp mot 52 forekomstruter av naturtypen.

Naturtypen har kjent forekomst i Hedmark, Oppland, Rogaland, Møre og Romsdal, Nordland, Troms og Finnmark.

• Singh, A., & Agrawal, M. (2007). Acid rain and its ecological consequences. Journal of environmental biology, 29(1), 15. jeb.co.in
• Austnes, K., Gundersen, C.B., Sample, J.E., Lund E. 2023. Overskridelser av tålegrenser for forsuring og overgjødsling for Norge. Oppdatering med perioden 2017-2021. NIVA rapport L.NR. 7879-2023. 40 s.
• Maehara, N., Kikuchi, J., & Futai, K. (1993). Mycorrhizae of Japanese black pine (Pinus thunbergii): protection of seedlings from acid mist and effect of acid mist on mycorrhiza formation. Canadian journal of botany, 71(12), 1562-1567. https://cdnsciencepub.com/doi/abs/10.1139/b93-190
• Bobbink, B. & Hettelingh, J.P. (2011). Review and revision of empirical critical loads and dose-response relationships. National Institute for public Health and the Environment (RIVM), www.rivm.nl.cce.
• Aarrestad, P.A., Bendiksen, E., Bjerke, J.W., Brandrud, T.E., Hofgaard, A., Rusch, G. & Stabbetorp. O.E. 2013. Effekter av treslagsskifte, treplanting og nitrogengjødsling i skog på biologisk mangfold. Kunnskapsgrunnlag for å vurdere skogtiltak i klimasammenheng. – NINA Rapport 959. 69 s. http://hdl.handle.net/11250/2383538
• Ødegaard F, Brandrud TE, Hansen LO, Hanssen O, Öberg S og Sverdrup-Thygeson A (2011). Sandområder - et hotspothabitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II NINA Rapport 712. Norsk institutt for naturforskning. http://hdl.handle.net/11250/2642708
• Viken, K. O., Svensson, A., & Breidenbach, J. (2025). Omfang av flatehogst etter 1940 i Norsk skog–Resultater for Østlandet. NIBIO Rapport. https://hdl.handle.net/11250/3181582