Dyneskogsmark , dominert av bartrær Sand- og dyneskogsmark (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten omfatter dyneskogsmark med treslagsdominans av bartrær. Dyneskogsmark er skogsmark som forekommer i indre delene av sanddyner. I de indre delene av sanddynene får vinden mindre tak og omfanget av sand som blåser innover sanddynene avtar. Sanden stabiliseres gradvis og innerst i sanddynelandskapet finnes ofte et belte med skogsmark dominert av furu. Vurderingsenheten preges derfor av langvarig innflytelse fra tresjiktet, men skilles fra annen fastmarksskog ved forekomst av nakent sandsubstrat. Dette kommer av at sandsubstratet er litt ustabilt. Dyneskogsmark skilles fra sandskogsmark ved å ha et mer ustabilt sandsubstrat. Dette er en tørr skogtype, siden sand er et veldrenert substrat. Variasjonen langs uttørkingsfare er derfor begrenset, hovedsakelig innen basistrinnene litt tørkeutsatt til svært tørkeutsatt. Dette gir utslag blant annet i bunnsjiktet ved mengdefordelingen mellom moser og lav. Sand inneholder rester fra ulike typer berggrunn og naken sand er derfor sjelden kalkfattig, men heller ikke veldig kalkrik. Man finner derfor nokså liten variasjon i kalkinnhold i dyneskogsmark, vanligvis i området svakt intermediær til litt kalkrik, mer sjelden  temmelig kalkrik. Dyneskogsmark inneholder mange arter som også forekommer i hovedtypen sanddynemark. Typiske eksempler er sandstarr, rødsvingel, skjermsveve og sandgråmose.  

Dyneskogsmark finnes hovedsakelig langs kysten i sanddyneområder, men kan også forekomme i noen tilfeller i innlandet, også der i tilknytning til sanddyner av typen aktive innlandsdyner og muligens også i inaktive innlandsdyner. 

Vurderingsperiode

Vurderingsperioden som legges til grunn er 1985-2035, siden den mest omfattende forringelsen av denne naturtypen er antatt å ha forekommet etter 1985 og frem til i dag, mens den største forringelsen på kortere tidshorisont har skjedd de siste fem årene. Det er derfor vurdert endring også 10 år frem i tid med utgangspunkt i årlig hogst tilsvarende toppåret for hogst, 2021, med en økning i hogst tilsvarende 20% basert på felterfaringer. 

Kriteriedokumentasjon

A-kriteriet

Vurderingsenheten opptrer i områder utsatt for stort arealpress fra utbygging og oppdyrking til jordbruksformål, hvorav særlig bakkant av sanddynene er utsatt for oppdyrking og nedbygging til fordel for campingplasser, mens innlandsforekomstene er utsatt for og har gjennomgått arealendringer til fordel for motorveier og andre arealformål, deriblant utvidelsen av Gardermoen lufthavn. Videre er dynebarskogene utsatt for masseuttak og ulike former for nedbygging fra boliger, industri, militæranlegg og solcellepaneler. Andelen av totalarealet som nedbygd i vurderingsperioden er vurdert å være likt som for sandbarskog, som utgjør omtrent 14% av totalarealet. Treslagsskifte, fra furu til gran, kan gi opphav til arealtap gjennom overgang til klart endret skog ved vesentlig endring av artssammensetning etter fullført gjennomgripende treslagsskifte med nær sagt monokultur av gran. Det knyttes stor usikkerhet til omfanget av denne graden av og utstrekningen av treslagsskifte i dynefuruskog, men det tas utgangspunkt i at omtrent 3% av totalarealet har gjennomgått et gjennomgripende treslagsskifte fra furu til gran. 

Samlet arealtap for dynebarskog i perioden 1985-2035 er vurdert til å utgjøre omtrent 17% av det estimerte totalarealet. Dette betyr at sandbarskog er LC på A-kriteriet.

B-kriteriet

Vurderingsenheten har stor utbredelse som konsekvens av at den forekommer langs kysten og har forekomster i både Nord-Norge og Sør-Norge, men har derimot få forekomstruter. Basert på forekomst av barskog innenfor 150 meter fra kartlagte forekomster av sanddynemark og barskog på vindavsetninger er det antatt å være 40 kjente sannsynlige forekomstruter og et mørketall på 1,3 som gir et beregnet antall forekomstruter på 52. som i kombinasjon med en kjent pågående nedgang i kvalitet og areal, gir utslag på B2-kriteriet med kategorien nær truet (NT).

C/D-kriteriet

Det antas at biotisk forringelse er viktigere enn abiotisk forringelse i dynebarskog. En samlet vurdering av forringelse gjøres da under D-kriteriet.

Arealtapet som inngår i A-kriteriet inngår i vurderingen av D-kriteriet som 100% forringelse. Biotiske forringelser av dynebarskog knyttes til menneskeskapte forringelser som gir utslag i endrede konkurranse og miljøforhold mellom artene i dynebarskogen. Dette inkluderer treslagsskifte fra furu til gran, åpen hogst i form av frøstillingshogst (25% av arealet er antatt utsatt for 1. gangs flatehogst og 28% av arealet er utsatt for 2. gangs flatehogst), gjødsling som er antatt å ha skjedd på 10-20% av arealet og sur nedbør som bidrar til overgjødsling av skogsjorda (50% av arealet er antatt påvirket). Kombinasjonen av 2. gangs flatehogst, gjødsling og sur nedbør som i stor grad forekommer på de samme arealene, og at det er en aktiv skogskjøtsel av arealene med dynebarskog, i større grad enn øvrig skog, så legges det til grunn at arealene med 2. gangs flatehogst i sum har mer enn 50% forringelse. Tilsvarende legges det til grunn at arealene med 1. gangs flatehogst i kombinasjon med gjødsling, sur nedbør og aktiv skogskjøtsel har mer enn 80% forringelse.

Samlet forringelse over 50% av dynebarskog i perioden 1985-2035 vurderes til å utgjøre >50% av det estimerte totalarealet og , som gir kategori sårbar (VU) på D2-kriteriet.

Endelig vurdering

Vurderingsenheten vurderes som sårbar (VU).

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Vurderingsenheten er i hovedsak knyttet til skogkledde sanddynemarker med relativt stabilisert sand og dominans av bartrær. Dette kan være sanddynemark langs kysten og innlandsdyner, altså på vindavsatte sandløsmasser. Utformingen av dyneskogsmark med dominans av bartrær er den vanligste utformingen av dyneskogsmark, og særlig er det furu som dominerer i tresjiktet. Karakteristike utforminger er dynebarskogene på Kirkøy i Hvaler kommune og dynebarskogene på innlandsdynene sør for Elverum. Dyneskogsmark vil normalt oppnå en ettersuksesjon med fastmarkskog, etter hvert som sanden stabiliseres og det dannes tilstrekkelig med humus, en prosess som kan gå svært sakte og forlenges gjennom naturlig skogbranndynamikk. Mange av områdene som idag overlapper med bartrær fra treslagskart på vindavsatte sandløsmasser har trolig allerede gjennomgått en suksesjon mot fastmarkskog, eventuelt sandlauvskog med mer stabilsert sand og lite humusdekke. Vurderingsenheten finnes trolig i både Sør-Norge og Nord-Norge, men forekommer i hovedsak i bakkant av sanddynemarker langs kysten i Sør-Norge og på innlandsdynene i Sørøst-Norge.

Arealet av dyneskogsmark er lite kjent, da vurderingsenheten ikke er kartlagt tidligere og det ikke er mulig å avgrense den sikkert basert på tilgjengelig kartleggingsinformasjon. Det er allikevel mulig å avgrense hvor det er sannsynlig at den kan opptre basert på løsmassekart, treslagskart og tidligere kartlegginger av sandskogsmark og sanddynemark. Med utgangspunkt i disse, er det antatt å være opp mot 52 forekomstruter av vurderingsenheten.

• Singh, A., & Agrawal, M. (2007). Acid rain and its ecological consequences. Journal of environmental biology, 29(1), 15. jeb.co.in
• Austnes, K., Gundersen, C.B., Sample, J.E., Lund E. 2023. Overskridelser av tålegrenser for forsuring og overgjødsling for Norge. Oppdatering med perioden 2017-2021. NIVA rapport L.NR. 7879-2023. 40 s.
• Maehara, N., Kikuchi, J., & Futai, K. (1993). Mycorrhizae of Japanese black pine (Pinus thunbergii): protection of seedlings from acid mist and effect of acid mist on mycorrhiza formation. Canadian journal of botany, 71(12), 1562-1567. https://cdnsciencepub.com/doi/abs/10.1139/b93-190
• Bobbink, B. & Hettelingh, J.P. (2011). Review and revision of empirical critical loads and dose-response relationships. National Institute for public Health and the Environment (RIVM), www.rivm.nl.cce.
• Aarrestad, P.A., Bendiksen, E., Bjerke, J.W., Brandrud, T.E., Hofgaard, A., Rusch, G. & Stabbetorp. O.E. 2013. Effekter av treslagsskifte, treplanting og nitrogengjødsling i skog på biologisk mangfold. Kunnskapsgrunnlag for å vurdere skogtiltak i klimasammenheng. – NINA Rapport 959. 69 s. http://hdl.handle.net/11250/2383538
• Viken, K. O., Svensson, A., & Breidenbach, J. (2025). Omfang av flatehogst etter 1940 i Norsk skog–Resultater for Østlandet. NIBIO Rapport. https://hdl.handle.net/11250/3181582