Dyneskogsmark , dominert av boreale lauvtrær Sand- og dyneskogsmark (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten omfatter dyneskogsmark med treslagsdominans av boreale lauvtrær. Dyneskogsmark er skogsmark som forekommer i indre delene av sanddyner. I de indre delene av sanddynene får vinden mindre tak og omfanget av sand som blåser innover sanddynene avtar. Sanden stabiliseres gradvis og innerst i sanddynelandskapet finnes ofte et belte med skogsmark dominert av furu, mens det i Nord-Norge trolig er boreale lauvtrær som stedvis dominerer og da med bjørk som dominerende treslag. Vurderingsenheten preges derfor av langvarig innflytelse fra tresjiktet, men skilles fra annen fastmarksskog ved forekomst av nakent sandsubstrat. Dette kommer av at sandsubstratet er litt ustabilt. Dyneskogsmark skilles fra sandskogsmark ved å ha et mer ustabilt sandsubstrat. Dette er en tørr skogtype, siden sand er et veldrenert substrat. Variasjonen langs uttørkingsfare er derfor begrenset, hovedsakelig innen basistrinnene litt tørkeutsatt til svært tørkeutsatt. Dette gir utslag blant annet i bunnsjiktet ved mengdefordelingen mellom moser og lav. Sand inneholder rester fra ulike typer berggrunn og naken sand er derfor sjelden kalkfattig, men heller ikke veldig kalkrik. Man finner derfor nokså liten variasjon i kalkinnhold i dyneskogsmark, vanligvis i området svakt intermediær til litt kalkrik, mer sjelden  temmelig kalkrik. Dyneskogsmark inneholder mange arter som også forekommer i hovedtypen sanddynemark. Typiske eksempler er sandstarr, rødsvingel, skjermsveve og sandgråmose.  

Dyneskogsmark finnes hovedsakelig langs kysten i sanddyneområder, men kan også forekomme i noen tilfeller i innlandet, også der i tilknytning til sanddyner av typen aktive innlandsdyner og muligens også i inaktive innlandsdyner. 

Vurderingsperiode

Vurderingsperioden som legges til grunn er 1985-2035, i tråd med vurderingsperioden for de øvrige sandskogsmarkene, med utgangspunkt i at det ikke er noen andre kjente årsaker til nedgang i areal eller kvalitet i naturtypen som avviker i de aktuelle tidsrommene i fortid og fremtid.

A-kriteriet

Statistikk fra Landsskogtakseringen, for boreale lauvskoger generelt og ikke boreale dynelauvskoger spesielt, viser at omtrent 5% av de boreale lauvskogene i mellomboreal og nordboreal sone i kontinental seksjon og midtseksjonene har gått tapt i perioden 1975-2021. Arealtapet fordeler seg på 2-4% fra arealendringer gjennom nedbygging og andre arealformål, mens 1-2% er treslagsskifte til fremmede treslag. Det er sannsynlig at arealtapet fra treslagsskifte med fremmede treslag vil fortsette noe de neste 50 år, både gjennom aktiv treplanting knyttet til skogbruksformål. Statistikken fra Landskogtakseringen viser også at omtrent 2% av det arealet som ble hogd i vurderingsperioden var hogstklasse 1 eller 2 i 1975, og det antas derfor at det er snakk om andregangshogst før hogstklasse 5 for disse arealene, og det derfor regnes som arealtap. I fravær av mer spesifikk kunnskap om hogst i vurderingsenheten legges dette til grunn også for vurderingsperioden, som gir et samlet arealtap på 7% basert på Landskogstakseringen. Omfanget av arealtap i vurderingsperioden 1985-2035 er noe uvisst, og til tross for at forekomstene med vurderingsenheten er mer tilgjengelig enn mye av den øvrige boreale lauvskogen og attpåtil er utsatt for masseuttak, er det ikke sannsynlig at det totale arealtapet har overskredet terskelverdiene for NT (>20 %).  

Det antas at arealtapet ikke er utslagsgivende for vurderingsenheten og at den derfor vurderes til LC for A-kriteriet. 

B-kriteriet

Vurderingsenheten har en potensielt stor utbredelse som konsekvens av at den forekommer langs kysten og har forekomster i både Nord-Norge og Sør-Norge, men har derimot få forekomstruter. Basert på forekomst av lauvskog innenfor 150 meter fra kartlagte forekomster av sanddynemark og lauvskog på vindavsetninger er det antatt å være 20 kjente sannsynlige forekomstruter og et mørketall på 2 som gir et beregnet antall forekomstruter på 40. som i kombinasjon med en kjent pågående nedgang i kvalitet og areal, gir utslag på B2-kriteriet med kategorien sårbar (VU).

C/D-kriteriet

Abiotisk forringelse i form av endring av klima og nedbørsmønster vil kunne forringe naturtypen i fremtiden, men graden av forringelse som direkte konsekvens av de abiotiske faktorene er ikke vurdert som sterk nok til at dette kriteriet blir utslagsgivende. 

Biotisk forringelse i vurderingsenheten knyttes til skogbruksaktiviteter med flatehogst, som ifl Landskogstakseringen utgjorde omtrent 25% og 24% av totalarealet til boreale lauvskoger i mellomboreal og nordboreal sone i henholdsvis kontinental seksjon og midtseksjonene, som er der vi i hovedsak finner de vurderingsenheten. Gitt at det er representativt også for vurderingsenheten legges det til grunn at omtrent 25% er flatehogd i vurderingsperioden. Dette er også skoger det forekommer en del vedhogst av ukjent omfang, men trolig ubetydelig i denne sammenheng. For de nordlige forekomstene av vurderingsenheten, som trolig har størst forekomster rundt Tanaelva, er det store områder som er effektivt avskoget som konsekvens av målerangrep. På Varangerhalvøya og Tana, utgjør dette omtrent 45% av fjellbjørkeskogen, som også inkluderer vurderingsenheten. Denne forringelsen tilegnes en forringelsesgrad på over 50%. Øvrige forringelser er dårlig kjent, og grunnet et tyngdepunkt i Nord-Norge, er det sannsynlig at kun ubetydelige andeler av totalarealet er påvirket av sur nedbør, gjødsling og fremmede arter.

Det er vurdert dit hen at samlet forringelse i naturtypen utgjør i overkant av 50% for mer enn 50% av arealet som tilsvarer sårbar (VU) i alle tidsvinduer på D-kriteriet.

E-kriteriet

Det er ikke gjort en rent kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt. 

Endelig vurdering

Vurderingsenheten vurderes som sårbar (VU).

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Vurderingsenheten er i hovedsak knyttet til skogkledde sanddynemarker med relativt stabilisert sand og dominans av boreale lauvtrær. Dette kan være sanddynemark langs kysten og innlandsdyner, altså på vindavsatte sandløsmasser. Utformingen av dyneskogsmark med dominans av boreale lauvtrær er trolig genuint sjelden, og ofte vil forekomster av boreale lauvtrær på vindavsatte sandløsmasser ha gjennomgått en suksesjon mot fastmarkskog, eventuelt sandlauvskog med mer stabilsert sand. Overlagsanalyser med treslagskart vil nok være lite egnet til å angi arealet av vurderingsenheten, både fordi arealene har blitt fastmarkskog og fordi en del av de lauvdominerte forekomstene trolig er tidlige lauvsuksesjoner på det som egentlig er å regne som dynebarskog. Det er sannsynlig at vurderingsenheten kan naturlig forekomme innenfor hele arealet til dynebarskog, men har trolig et tyngdepunkt i Nord-Norge, i motsetning til dynebarskogene som i hovedsak forekommer i Sør-Norge.

• Singh, A., & Agrawal, M. (2007). Acid rain and its ecological consequences. Journal of environmental biology, 29(1), 15. jeb.co.in
• IPBES (2023). Summary for Policymakers of the Thematic Assessment Report on Invasive Alien Species and their Control of the Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services. Roy, H. E., Pauchard, A., Stoett, P., Renard Truong, T., Bacher, S., Galil, B. S., Hulme, P. E., Ikeda, T., Sankaran, K. V., McGeoch, M. A., Meyerson, L. A., Nuñez, M. A., Ordonez, A., Rahlao, S. J., Schwindt, E., Seebens, H., Sheppard, A. W., and Vandvik, V. (eds.). IPBES secretariat, Bonn, Germany. https://doi.org/10.5281/zenodo.7430692
• Austnes, K., Gundersen, C.B., Sample, J.E., Lund E. 2023. Overskridelser av tålegrenser for forsuring og overgjødsling for Norge. Oppdatering med perioden 2017-2021. NIVA rapport L.NR. 7879-2023. 40 s.
• Liu, Y., Oduor, A. M., Zhang, Z., Manea, A., Tooth, I. M., Leishman, M. R., ... & Van Kleunen, M. (2017). Do invasive alien plants benefit more from global environmental change than native plants?. Global Change Biology, 23(8), 3363-3370.
• Shi, J., Luo, Y. Q., Zhou, F., & He, P. (2010). The relationship between invasive alien species and main climatic zones. Biodiversity and Conservation, 19, 2485-2500.
• Maehara, N., Kikuchi, J., & Futai, K. (1993). Mycorrhizae of Japanese black pine (Pinus thunbergii): protection of seedlings from acid mist and effect of acid mist on mycorrhiza formation. Canadian journal of botany, 71(12), 1562-1567. https://cdnsciencepub.com/doi/abs/10.1139/b93-190
• Seebens, H., Bacher, S., Blackburn, T. M., Capinha, C., Dawson, W., Dullinger, S., ... & Essl, F. (2021). Projecting the continental accumulation of alien species through to 2050. Global change biology, 27(5), 970-982.
• Bobbink, B. & Hettelingh, J.P. (2011). Review and revision of empirical critical loads and dose-response relationships. National Institute for public Health and the Environment (RIVM), www.rivm.nl.cce.
• Aarrestad, P.A., Bendiksen, E., Bjerke, J.W., Brandrud, T.E., Hofgaard, A., Rusch, G. & Stabbetorp. O.E. 2013. Effekter av treslagsskifte, treplanting og nitrogengjødsling i skog på biologisk mangfold. Kunnskapsgrunnlag for å vurdere skogtiltak i klimasammenheng. – NINA Rapport 959. 69 s. http://hdl.handle.net/11250/2383538