- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Dyneskogsmark , dominert av vier
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Dyneskogsmark , dominert av vier Sand- og dyneskogsmark (Fastmarkssystemer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: fredag 2. mai 2025 16:13
Endelig kategori og kriterium: NE
Naturtypen er vurdert til ikke vurdert NE for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
Vurderingsenheten omfatter dyneskogsmark med treslagsdominans av vier. Dyneskogsmark er skogsmark som forekommer i indre delene av sanddyner. I de indre delene av sanddynene får vinden mindre tak og omfanget av sand som blåser innover sanddynene avtar. Sanden stabiliseres gradvis og innerst i sanddynelandskapet finnes ofte et belte med skogsmark dominert av furu, og hvorvidt det også forekommer arealer med vierdominans er usikkert, men kan ikke utelukkes. Særlig knyttes det usikkerhet til forekomstene av vier på sandsubstrat på Varangerhalvøya. Vurderingsenheten preges av langvarig innflytelse fra tresjiktet, men skilles fra annen fastmarksskog ved forekomst av nakent sandsubstrat. Dette kommer av at sandsubstratet er litt ustabilt. Dyneskogsmark skilles fra sandskogsmark ved å ha et mer ustabilt sandsubstrat. Dette er en tørr skogtype, siden sand er et veldrenert substrat. Variasjonen langs uttørkingsfare er derfor begrenset, hovedsakelig innen basistrinnene litt tørkeutsatt til svært tørkeutsatt. Dette gir utslag blant annet i bunnsjiktet ved mengdefordelingen mellom moser og lav. Sand inneholder rester fra ulike typer berggrunn og naken sand er derfor sjelden kalkfattig, men heller ikke veldig kalkrik. Man finner derfor nokså liten variasjon i kalkinnhold i dyneskogsmark, vanligvis i området svakt intermediær til litt kalkrik, mer sjelden temmelig kalkrik. Dyneskogsmark inneholder mange arter som også forekommer i hovedtypen sanddynemark. Typiske eksempler er sandstarr, rødsvingel, skjermsveve og sandgråmose.
Dyneskogsmark finnes hovedsakelig langs kysten i sanddyneområder, men kan også forekomme i noen tilfeller i innlandet, også der i tilknytning til sanddyner av typen aktive innlandsdyner og muligens også i inaktive innlandsdyner.
Oppsummering
Vurderingsenhetens forekomst
Dyneskogsmark med treslagsdominans av vier er i hovedsak knyttet til skogkledde sanddynemarker med relativt stabilisert sand og treslagsdominans av vier. Dette kan i utgangspunktet være sanddynemark langs kysten og innlandsdyner, men er trolig begrenset til områdene lengst nord på kanten av skogens klimatiske utbredelse. Det knyttes noe usikkerhet ved hvorvidt antatte forekomster av edellauvskog på sandsubstrat ved Varanger tilhører naturtypene dyneskogsmark og/eller er vierdominert. Ingen andre forekomster er kjent og det er følgelig såpass stor usikkerhet knyttet til vurderingsenhetens forekomster at det ikke gjøres en egen vurdering av dyneskogsmark med vierdominans. Dersom den er realisert i Norge, så er den klart rødlistet i en av de truede kategoriene etter B2-kriteriet grunnet svært få forekomster. Det vil være snakk om svært få forekomster på små arealer.
Konklusjon
Ingen andre forekomster er kjent og det er følgelig såpass stor usikkerhet knyttet til vurderingsenhetens forekomster at det ikke gjøres en egen vurdering av dyneskogsmark med vierdominans og den er derfor satt som ikke evaluert (NE). Dersom den er realisert i Norge, så er den klart rødlistet i en av de truede kategoriene etter B2-kriteriet grunnet svært få forekomster.
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år NE A2a Reduksjon kommende 50 år NE A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NE Konklusjon NE -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal NE B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
---|---|---|---|
Totalareal | |||
Utbredelsesareal | |||
Antall forekomster |
Regioner og havområder
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | |
Oslo og Akershus | |
Hedmark | |
Oppland | |
Buskerud | |
Vestfold | |
Telemark | |
Aust-Agder | |
Vest-Agder | |
Rogaland | |
Hordaland | |
Sogn og Fjordane | |
Møre og Romsdal | |
Sør-Trøndelag | |
Nord-Trøndelag | |
Nordland | |
Troms | |
Finnmark | x |
Svalbard landområder | |
Skagerrak | |
Nordsjøen | |
Norskehavet | |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Barentshavet | |
Grønlandshavet | |
Svalbard kystområder | |
Polhavet |
Sitering
Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (alfabetisk) (2025). Fastmark. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Dyneskogsmark , dominert av vier https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/179. Nedlastet 10.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
TF01-M020-02