Dyneskogsmark , dominert av vier Sand- og dyneskogsmark (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten omfatter dyneskogsmark med treslagsdominans av vier. Dyneskogsmark er skogsmark som forekommer i indre delene av sanddyner.  I de indre delene av sanddynene får vinden mindre tak og omfanget av sand som blåser innover sanddynene avtar. Sanden stabiliseres gradvis og innerst i sanddynelandskapet finnes ofte et belte med skogsmark dominert av furu, og hvorvidt det også forekommer arealer med vierdominans er usikkert, men kan ikke utelukkes. Særlig knyttes det usikkerhet til forekomstene av vier på sandsubstrat på Varangerhalvøya. Vurderingsenheten preges av langvarig innflytelse fra tresjiktet, men skilles fra annen fastmarksskog ved forekomst av nakent sandsubstrat. Dette kommer av at sandsubstratet er litt ustabilt. Dyneskogsmark skilles fra sandskogsmark ved å ha et mer ustabilt sandsubstrat. Dette er en tørr skogtype, siden sand er et veldrenert substrat. Variasjonen langs uttørkingsfare er derfor begrenset, hovedsakelig innen basistrinnene litt tørkeutsatt til svært tørkeutsatt. Dette gir utslag blant annet i bunnsjiktet ved mengdefordelingen mellom moser og lav. Sand inneholder rester fra ulike typer berggrunn og naken sand er derfor sjelden kalkfattig, men heller ikke veldig kalkrik. Man finner derfor nokså liten variasjon i kalkinnhold i dyneskogsmark, vanligvis i området svakt intermediær til litt kalkrik, mer sjelden temmelig kalkrik. Dyneskogsmark inneholder mange arter som også forekommer i hovedtypen sanddynemark. Typiske eksempler er sandstarr, rødsvingel, skjermsveve og sandgråmose.  

Dyneskogsmark finnes hovedsakelig langs kysten i sanddyneområder, men kan også forekomme i noen tilfeller i innlandet, også der i tilknytning til sanddyner av typen aktive innlandsdyner og muligens også i inaktive innlandsdyner. 

Vurderingsenhetens forekomst

Dyneskogsmark med treslagsdominans av vier er i hovedsak knyttet til skogkledde sanddynemarker med relativt stabilisert sand og treslagsdominans av vier. Dette kan i utgangspunktet være sanddynemark langs kysten og innlandsdyner, men er trolig begrenset til områdene lengst nord på kanten av skogens klimatiske utbredelse. Det knyttes noe usikkerhet ved hvorvidt antatte forekomster av edellauvskog på sandsubstrat ved Varanger tilhører naturtypene dyneskogsmark og/eller er vierdominert. Ingen andre forekomster er kjent og det er følgelig såpass stor usikkerhet knyttet til vurderingsenhetens forekomster at det ikke gjøres en egen vurdering av dyneskogsmark med vierdominans. Dersom den er realisert i Norge, så er den klart rødlistet i en av de truede kategoriene etter B2-kriteriet grunnet svært få forekomster. Det vil være snakk om svært få forekomster på små arealer.

Konklusjon

Ingen andre forekomster er kjent og det er følgelig såpass stor usikkerhet knyttet til vurderingsenhetens forekomster at det ikke gjøres en egen vurdering av dyneskogsmark med vierdominans og den er derfor satt som ikke evaluert (NE). Dersom den er realisert i Norge, så er den klart rødlistet i en av de truede kategoriene etter B2-kriteriet grunnet svært få forekomster.

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal