Temmelig til ekstremt kalkrik åpen grunnlendt mark i mellom- og nordboreal sone Åpen grunnlendt mark (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Åpen grunnlendt kalkmark i mellomboreal og nordboreal sone omfatter jorddekt åpen naturmark på svært kalkrike bergarter i midtre og øvre barskogssone. Vurderingsenheten omfatter overganger mellom nakent berg og skogsmark, der hvor grunt jordsmonn, tørke og sterk vindeksponering forhindrer vekst av trær. Den finnes på hyller og som jorddekte arealer bl.a. i forsenkninger og sprekker i områder dominert av nakent berg og i overganger mellom nakent berg og skog, og den dannes også langs kysten (nord for Trøndelag) ved primær suksesjon etter landheving der hvor jordsmonnsutvikling på berg foregår langsomt.

Generelt er åpen grunnlendt kalkmark i disse sonene er ikke like artsrik som de lavereliggende utformingene, men i kontinentale strøk på Østlandet (hovedsakelig i Nord-Gudbrandsdalen) finnes ett av landets mest spesielle hotspotmiljøer; det såkalte steppeelementet i norsk lavflora med flere sterkt og kritisk truete arter som har sine nærmeste andre forekomster i Alpene og/eller Pyreneene (Larsen mfl. 2006, Nilsson mfl. 2025). Dette elementet finnes i størst grad på nakent berg, men en del av artene opptrer også på grunnlendt kalkrik mark, bla. den kritisk truete arten stjernebønnelav, som har sine eneste kjente forekomster på verdensbasis i Vågå. Enheten har i likhet med de lavereliggende utformingene et begrenset utbredelses- og forekomstareal. Arealreduksjonen i forbindelse med utbygging antas å være betydelig mindre sammenliknet med situasjonen for naturtypen i boreonemoral og boreal sone. Tilstandsreduksjonen er først og fremt knyttet til gjengroing, samt økt nedbør og ekstremvær med styrtregn i kontinentale områder.

A-kriteriet: Det antas at åpen kalkmark i mellom- og nordboreal sone har hatt betydelig lavere reduksjon i areal enn tilsvarende vurderingsenhet i boreonemoral og sørboreal sone. Dette skyldes først og fremst lavere utbyggingspress og lite negativ påvirkning fra fremmede arter. Selv om noe arealreduksjon som følge av inngrep (veiutbygging, rassikring, kalkbrudd mm) er sannsynlig, er dette totalt sett mindre relevant i høyereliggende områder enn i lavlandet. Tapt areal er vurdert å være under terskelverdi for NT innenfor alle vurderte tidsvinduer.

B-kriteriet: Vurderingsenhetens utbredelse omfatter store deler av landet. Kalkrik berggrunn forekommer vanlig i mange regioner, og vurderingsenheten finnes innenfor langt større areal og flere forekomstruter enn de 55 som kreves for å oppnå terskelverdi for NT. 

C/D-kriteriet: Naturtypen har både historisk og pågående tilstandsreduksjon pga. gjengroing, og trolig i nesten like sterk grad som tilsvarende naturtype i boreonemoral og sørboreal sone (redusert beitebruk, ikke minst i seterområder, heving av tregrensa pga. klimaendringer). Nilsson mfl. (2025) peker på gjengroing som en betydelig trussel mot steppelav-elementet på grunnlendt kalkmark og kalkrike berg i Nord-Gudbrandsdalen. Forfatterne viser til at 8 av 13 lokaliteter med elementet er avhengig av skjøtsel for å opprettholde artsmangfoldet. Forringelse pga. biotiske faktorer (gjengroing pga. redusert beitebruk, særlig seterområdene, og (i liten grad) invadering av fremmedarter) er trolig mer alvorlig enn de rent abiotiske faktorene, men også forringelse pga. økt nedbør, flom og slagregn som kan føre til utrasing av tidligere stabile lisider er en sannsynlig trussel mot naturtypen (se også Nilsson mfl. 2025). Vurderingen er at mer enn 50 % av arealet har blitt forringet (arealtap inkludert) de siste 50 årene, og at graden av forringelse er mer enn 30 %. Dette tilsvarer NT etter D1-kriteriet. Økt fokus på typen (muligens også innlemmelse i verneområder) er forventet å gi noe lavere arealtap og forringelse de neste 50 år enn de foregående, men samtidig må det forventes økt negativ påvirkning fra stadig mer alvorlige klimaendringer (se Norsk klimaservicesenter 2025).

Temmelig til ekstremt kalkrik åpen grunnlendt mark i mellom- og nordboreal sone er vurdert som nær truet - NT etter D1-kriteriet. 

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Temmelig til ekstremt kalkrik åpen grunnlendt mark i mellom- og nordboreal sone har en relativt begrenset utbredelse i landet. Den finnes særlig i de store dalførene på Østlandet og langs kysten av Nordland og Troms, samt i deler av Trøndelag og i indre fjordstrøk på Vestlandet.

• Norsk klimaservicesenter 2025. Klimaframskrivninger temperatur. https://klimaservicesenter.no/climateprojections?index=air_temperature&period=Annual&scenario=RCP45&area=R2
• Nilsson, A., Haugan, R. & Reiso, S. 2025. Kartlegging av stjernebønnelav og steppe-elementet i Innlandet 2024. Biofokus rapport 2025-010. Stiftelsen Biofokus. Oslo. https://lager.biofokus.no/biofokus-rapport/biofokusrapport2025-010.pdf
• Nilsson, A. & Reiso, S. 2023. Kartlegging av steppe-lav i Nordherad 2023. Biofokus rapport 2023-085.
• Larsen, B. H., Gaarder, G., Haugan, R. & Jordal, J. B. 2006. Naturverdier i nasjonalt verdifulle kulturlandskap. Nordherad i Vågå kommune, Oppland fylke. Miljøfaglig Utredning Rapport 2006-6: 1-37 + vedlegg. https://www.fm.borchbio.no/MFURapporter/MU06-06-NORDHERAD-KULTURLANDSKAP.PDF