Nordlig rik åpen grunnlendt mark

Beskrivelse av naturtypen

Åpen grunnlendt kalkmark i mellomboreal og nordboreal sone omfatter jorddekt åpen naturmark på svært kalkrike bergarter i midtre og øvre barskogssone. Naturtypen omfatter overganger mellom nakent berg og skogsmark, der hvor grunt jordsmonn, tørke og sterk vindeksponering forhindrer vekst av trær. Den finnes på hyller og som jorddekte arealer blant annet i forsenkninger og sprekker i områder dominert av nakent berg og i overganger mellom nakent berg og skog, og den dannes også langs kysten (nord for Trøndelag) ved primærsuksesjon etter landheving der hvor jordsmonnsutvikling på berg foregår langsomt.

Generelt er åpen grunnlendt kalkmark i disse sonene ikke like artsrik som de lavereliggende utformingene, men i kontinentale strøk på Østlandet (hovedsakelig i Nord-Gudbrandsdalen) finnes et av landets mest spesielle hotspotmiljøer; det såkalte steppeelementet i norsk lavflora med flere sterkt og kritisk truete arter som har sine nærmeste andre forekomster i Alpene og/eller Pyreneene (Larsen m.fl. 2006, Nilsson m.fl. 2025). Dette elementet finnes i størst grad på nakent berg, men en del av artene opptrer også på grunnlendt kalkrik mark, blant annet den kritisk truete arten stjernebønnelav, som har sine eneste kjente forekomster på verdensbasis i Vågå.

Naturtypen har i likhet med de lavereliggende utformingene et begrenset utbredelses- og forekomstareal. Arealreduksjonen i forbindelse med utbygging antas å være betydelig mindre sammenliknet med situasjonen for naturtypen i boreonemoral og boreal sone. Tilstandsreduksjonen er først og fremt knyttet til gjengroing, samt økt nedbør og ekstremvær med styrtregn i kontinentale områder.

A. Reduksjon i totalarealet

Det antas at åpen kalkmark i mellom- og nordboreal sone har hatt betydelig lavere reduksjon i areal enn tilsvarende naturtype i boreonemoral og sørboreal sone. Dette skyldes først og fremst lavere utbyggingspress og lite negativ påvirkning fra fremmede arter. Selv om noe arealreduksjon som følge av inngrep (veiutbygging, rassikring, kalkbrudd med mer) er sannsynlig, er dette totalt sett mindre relevant i høyereliggende områder enn i lavlandet. Tapt areal er vurdert å være under terskelverdi for NT innenfor alle vurderte tidsvinduer.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Naturtypens utbredelse omfatter store deler av landet. Kalkrik berggrunn forekommer vanlig i mange regioner, og typen finnes innenfor langt større areal og flere forekomstruter enn de 55 som kreves for å oppnå terskelverdi for NT. 

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

Naturtypen har både historisk og pågående tilstandsreduksjon på grunn av gjengroing, og trolig i nesten like sterk grad som tilsvarende naturtype i boreonemoral og sørboreal sone (redusert beitebruk, ikke minst i seterområder, heving av tregrensa på grunn av klimaendringer). Nilsson m.fl. (2025) peker på gjengroing som en betydelig trussel mot steppelav-elementet på grunnlendt kalkmark og kalkrike berg i Nord-Gudbrandsdalen. Forfatterne viser til at 8 av 13 lokaliteter med elementet er avhengig av skjøtsel for å opprettholde artsmangfoldet.

Forringelse på grunn av biotiske faktorer (gjengroing på grunn av redusert beitebruk, særlig seterområdene, og (i liten grad) invadering av fremmedarter) er trolig mer alvorlig enn de rent abiotiske faktorene, men også forringelse på grunn av økt nedbør, flom og slagregn som kan føre til utrasing av tidligere stabile lisider er en sannsynlig trussel mot naturtypen (se også Nilsson m.fl. 2025). Vurderingen er at mer enn 50 % av arealet har blitt forringet (arealtap inkludert) de siste 50 årene, og at graden av forringelse er mer enn 30 %. Dette tilsvarer NT etter D1-kriteriet. Økt fokus på typen (muligens også innlemmelse i verneområder) er forventet å gi noe lavere arealtap og forringelse de neste 50 år enn de foregående, men samtidig må det forventes økt negativ påvirkning fra stadig mer alvorlige klimaendringer (se Norsk klimaservicesenter 2025).

Nordlig rik åpen grunnlendt mark er vurdert som nær truet – NT etter D1-kriteriet. 

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Påvirkning på habitat

  Omfang

  Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

  Alvorlighetsgrad

  Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

  Tidsrom

  Pågående

• Høsting

  Omfang

  Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

  Alvorlighetsgrad

  20-30% forringelse av tilstand

  Tidsrom

  Pågående

• Klimatiske endringer

  Omfang

  Hele arealet påvirkes (>90%)

  Alvorlighetsgrad

  Ubetydelig/ingen nedgang

  Tidsrom

  Pågående

• Menneskelig forstyrrelse

  Omfang

  Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

  Alvorlighetsgrad

  Ubetydelig/ingen nedgang

  Tidsrom

  Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Nordlig rik åpen grunnlendt mark har en relativt begrenset utbredelse i landet. Den finnes særlig i de store dalførene på Østlandet og langs kysten av Nordland og Troms, samt i deler av Trøndelag og i indre fjordstrøk på Vestlandet.

Naturtypen har kjent forekomst i Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.

• Norsk klimaservicesenter 2025. Klimaframskrivninger temperatur. https://klimaservicesenter.no/climateprojections?index=air_temperature&period=Annual&scenario=RCP45&area=R2
• Nilsson, A., Haugan, R. & Reiso, S. 2025. Kartlegging av stjernebønnelav og steppe-elementet i Innlandet 2024. Biofokus rapport 2025-010. Stiftelsen Biofokus. Oslo. https://lager.biofokus.no/biofokus-rapport/biofokusrapport2025-010.pdf
• Nilsson, A. & Reiso, S. 2023. Kartlegging av steppe-lav i Nordherad 2023. Biofokus rapport 2023-085.
• Larsen, B. H., Gaarder, G., Haugan, R. & Jordal, J. B. 2006. Naturverdier i nasjonalt verdifulle kulturlandskap. Nordherad i Vågå kommune, Oppland fylke. Miljøfaglig Utredning Rapport 2006-6: 1-37 + vedlegg. https://www.fm.borchbio.no/MFURapporter/MU06-06-NORDHERAD-KULTURLANDSKAP.PDF