1. Rødlista for naturtyper 2025 >
  2. Ferskvanns-flomskogsmark , dominert av bartrær, i boreonemoral og sørboreal sone

Ferskvanns-flomskogsmark , dominert av bartrær, i boreonemoral og sørboreal sone Flomskogsmark (Fastmarkssystemer)

Gi innspill til vurderingen nederst på siden

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: mandag 5. mai 2025 16:27

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: EN D1 + D2a + D2b
Naturtypen er vurdert til sterkt truet EN for Norsk rødliste for naturtyper 2025. Kategorien kommer av biotisk forringelse.

  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt
Forklaring av kategoriene og kriteriene

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten omfatter ferskvanns-flomskogsmark med dominans av bartrær i boreonemoral og sørboreal sone. Disse befinner seg i det øverste beltet med flommark langs elver og innsjøer, og inngår i en sonering fra elva eller innsjøen via åpen flomfastmark til ikke flompåvirket skogsmark. Flomskogsmark omfatter all skogsmark i flombeltet, det vil si mark med langvarig innflytelse fra tresjiktet, først og fremst langs større elver, men stedvis også på fastmark langs innsjøer. Ekstreme storflommer har særlig stor effekt på artssammensetningen, derfor omfatter denne hovedtypen all mark som oversvømmes minst en gang hvert 10–20. år, og som har observerbart preg av vannforstyrrelse fra flom, men vannforstyrrelsen er ikke så sterk at tresjiktet kan opprettholdes. Langs innsjøer er forstyrrelseseffekten fra flomvannet mindre, og her er det heller varigheten av vanndekt flommark som er utslagsgivende. Best utviklet er vurderingsenheten på elvesletter i relativt flatt terreng. Vurderingsenheten omfatter utformingen med bartredominans, som kan omfatte både gran- og furudominans. Furudominans kan opptre i beskyttet flomskogsmark på grus og stein i kontinentale strøk, mens gran gjerne forekommer på beskyttet flomskogsmark på finmateriale på Østlandet og i Midt-Norge, men også andre steder innenfor granas naturlige utbredelse, som ved Lønavatnet i Voss.

Vurderingsenheten omfatter flomskogsmark som er beskyttede og dekker variasjonen av dominerende kornstørrelser fra finmateriale med silt og leire til grus og stein. Med flomvannet avsettes mye mineralnæringsrikt sediment. Flomskogsmark på fine substrater er gjerne karakterisert av en aktiv erosjons-sedimentasjonsdynamikk. Flomskogsmark kan derfor ha mye nakent substrat, mens bunnsjiktet med moser kan være dårligere utviklet. Feltsjiktet i forekomster med finmateriale er som oftest mer artsrikt enn flomskogsmark på grus og stein. Utformingen med finmateriale har gjerne næringskrevende urter, som vårkål, krypsoleie og skogstjerneblom, samt villrips. I våraspektet kan hvitveis dominere. 

Oppsummering

Vurderingsperiode

Vurderingsperioden som legges til grunn er 1985-2035, i tråd med vurderingsperioden for de øvrige hovedtypene med skogsnatur, med utgangspunkt i at det ikke er noen andre kjente årsaker til nedgang i areal eller kvalitet i naturtypen som avviker i de aktuelle tidsrommene i fortid og fremtid.

A-kriteriet

Arealtapet i vurderingsenheten er knyttet til utbygging av ulike arealformål, særlig knyttet til industri og samferdsel, samt flomsikringstiltak, kanalisering og vannkraftutbygging med rørlegging og endringer av flomløp. Arealtap fra vannkraftutbygging står for en betydelig andel av det totale arealtapet. I bardominert fastmarksskog i boreonemoral og sørboreal sone er arealtapet estimert til ca. 10-15 % for lågurtskogene, som trolig er den fastmarkskogen som ligner mest på vurderingsenheten. Det er sannsynlig at flomskogsmarken er mer utsatt for permanent avskoging knyttet til utsiktsrydding og fjerning av tresjikt i kantsoner mot landbruksareal enn fastmarkskog og at arealtapet derfor er høyere for flomskogsmarken. Omdisponering til jordbruksareal, særlig nedstrøms for de større vassdragene har trolig også bidratt til noe arealtap innenfor vurderingsperioden, men i liten grad, da mesteparten av arealtapet til oppdyrking trolig skjedde før vurderingsperioden.  

Det samlede arealtapet er antatt å utgjøre litt i overkant av 30% av totalarealet, som tilsvarer kategorien sårbar (VU) på A-kriteriet, og da særlig knyttet til historisk nedbygging med større usikkerhet knyttet til fremtid, men det antas at fremtidig arealtap vil være lavere enn 30% de neste 50 årene.

B-kriteriet

Det er ikke gjort arealberegninger av utbredelses- og forekomstareal, men vurderingsenheten er uansett såpass utbredt at den ikke overskrider terskelverdiene for nær truet (NT) for B-kriteriet.

C/D-kriteriet

Abiotisk forringelse i form av endring av klima og nedbørsmønster vil kunne forringe naturtypen i fremtiden, men graden av forringelse som direkte konsekvens av de abiotiske faktorene er ikke vurdert som sterk nok til at dette kriteriet blir utslagsgivende.  

Biotisk forringelse er antatt å utgjøre den viktigste årsaken til forringelse av naturtypen og følgelig inkluderes også abiotisk forringelse i vurderingen for D-kriteriet. Arealtapet som inngår i A-kriteriet blir i D-kriteriet vurdert som 100% forringelse. De mest omfattende biotiske forringelsene etter arealtapet er knyttet til vannkraft og vassdragsregulering, samt uttak av død ved og hogstpåvirkning. I tillegg blir vurderingsenheten negativt påvirket av forurensning, særlig fra landbruksvirksomhet med hensyn til både gjødsel, sprøytemidler og landbruksplast, men også andre forurensningskilder. Fremmede arter er utbredt i vurderingsenheten innenfor mesteparten av utbredelsen og det er særlig en stor andel fremmede skadelige arter av høy og svært høy risiko i vurderingsenheten, som sprer seg med vann og fugl, som kjempespringfrø, alaskakornell og rødhyll. Flomskogsmarkene er preget av et stort spekter av påvirkningsfaktorer som påvirker de samme arealene, og de blir her satt i sammenheng, som betyr at summen av påvirkningen fra flere påvirkningsfaktorer som påvirker det samme arealet ikke kan summeres basert på de enkelte forringelsesgradene og arealpåvirkningene, men sammenfattes til en samlet forringelse basert på faglig skjønn rundt samvirkninger og fratrekk for overlapp.

Vi antar som følge av dette at >80 % av arealet er >50 % forringet i pågående vurderingsperiode. Dette tilsvarer kategori sterkt truet (EN) på D2b-kriteriet.

E-kriteriet

Det er ikke gjort en rent kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon

Vurderingsenheten vurderes som sterkt truet (EN) basert på D2b-kriteriet. 

Påvirkningsfaktorer

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Påvirkningsfaktor Tidspunkt Omfang Alvorlighetsgrad
Påvirkning på habitat > Landbruk > Skogbruk/avvirkning > Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrehogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.) Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)
Påvirkning på habitat > Landbruk > Skogbruk/avvirkning > Lukkede hogstformer (plukkhogst, skjermstilling, tynning, uttak av enkelttrær, inkludert uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.) Pågående Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) 50-80% forringelse av tilstand
Påvirkning på habitat > Landbruk > Skogbruk/avvirkning > Uttak av død ved (stående *gadd* og liggende *læger*) Pågående Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) 50-80% forringelse av tilstand
Påvirkning på habitat > Landbruk > Jordbruk > Oppdyrking Opphørt (kan inntreffe igjen) Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) > Utbygging/utvinning Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i limnisk miljø > Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag Pågående Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) 30-50% forringelse av tilstand
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i limnisk miljø > Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.) Pågående Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) 30-50% forringelse av tilstand
Forurensing > Terrestrisk > Næringssalter og organiske næringsstoffer Pågående Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) <20% forringelse av tilstand
Forurensing > Terrestrisk > Biocider Pågående Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) <20% forringelse av tilstand
Forurensing > Terrestrisk > Andre Pågående Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) <20% forringelse av tilstand
Fremmede arter > Konkurrenter Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) 30-50% forringelse av tilstand
Klimatiske endringer > Nedbør Pågående Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) <20% forringelse av tilstand
Klimatiske endringer > Flom Pågående Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) <20% forringelse av tilstand

Hogst og andre skogbrukstiltak 

Vurderingsenheten er utsatt for skogbruksaktivitet, enn dog i relativt liten grad knyttet til konvensjonelt skogbruk med åpne hogstformer, sammenlignet med øvrig skogareal, da det er relativt lite produksjonsverdi og gjerne små arealer med krevende driftsforhold. Konvensjonelt skogbruk med  åpen hogst knyttes trolig i hovedsak til flomskogsmark langs mindre elver og bekker, samt raviner, i mindre grad til flomskogsmark langs de større elvene. Skogene er derimot utsatt for mye uttak av død ved knyttet til drivved fra flomhendelser og hogst til vedproduksjon, men også annen fjerning av tresjikt langs kantsoner mellom vassdrag og dyrket mark. Det er i tillegg et stort areal av flomskogsmarka som fjernes til fordel for utsiktsrydding i framkant av veier og bebyggelse. Grunnet fravær av utstrakt bruk av konvensjonelt skogbruk i vurderingsenheten, legges ikke skogbruksstatistikk til grunn.

Det legges til grunn at omtrent, evnetuelt litt mer enn 20% av arealet er utsatt for hogst som bidrar til arealtap gjennom permanent avskoging med overgang til en annen naturtype eller 2. gangs flatehogst før hogstklasse 5, og at ytterligere mer enn 50% av arealet er utsatt for hogstpåvirkning og uttak av død ved som medfører en forringelse på mer enn 50%. Det er ingen statistikk eller dokumentasjon knyttet til denne påvirkningen med hensyn til utstrekning og omfang av disse inngrepene, og følgelig er det stor usikkerhet knyttet til estimatene.

Utbygging

Vurderingsenheten er spesielt utsatt for nedbygging grunnet at det er her vi har mest jordbruk og det viktige møtet mellom land og vann, som historisk har gjennomgått store inngrep knyttet til kanalisering og andre inngrep knyttet til ulike næringer og industrier, men først og fremst tømmerfløting og skogbruksindustri. I nyere tid har mye av flomskogsmarkene gått tapt i forbindelse med voller og flomforebyggende tiltak mot innmark og annen infrastruktur, som trolig er en inngrepsform som vil inntreffe like mye om ikke mer også i fremtiden knyttet til mer ekstrem nedbør.

Det legges til grunn at mindre enn 20% er bygd ned innenfor vurderingsperioden, og at det er sannsynlig at dette også vil vedvare i fremtid, men i langt mindre utstrekninger fremover enn det har vært tidligere. 

Vannkraftutbygging

Vannkraftutbygging påvirker en stor andel av vassdragene i Norge over en viss størrelse. NVE oppgir at ca 64% av Norges vannkraftpotensial er utbygd pr 2020. På landsbasis er ca. 76% av kraftanleggene, med 64% av årsproduksjonen, bygget etter 1975, og dermed innenfor vurderingsperioden (NVE 2025). I tillegg kommer effekter eller innfridd endringsgjeld fra anlegg som er bygget før 1975. Selv om vi vet at en høy andel av større vassdrag er påvirket av endringer i vannføringsregime, er det veldig stor variasjon i hvor sterk påvirkningen er. Størst påvirkning finner vi på tørrlagte elvestrekninger nedenfor reservoarer med stor kapasitet. Her kan det det gå år mellom hver gang det er vann av betydning i elva. I de fleste tilfeller er påvirkningen mindre. Redusert vannføring har mange steder ført til at forstyrrelsesregimet i flomskogsmarkene med jevnlige flommer opphører og følgelig medfører arealtap med overgang til fastmarksskog.  

Det legges til grunn at omtrent, men noe mer enn 50% av arealet er påvirket av vannkraftutbygging og at det medfører mer enn 30% forringelse. Dette tar høyde for at enkelte områder går tapt, mens andre områder kun blir lettere påvirket. Mye av disse arealene overlapper med områder som er tapt i forbindelse med annen utbygging og oppdyrking, som hensyntas i den endelige vurderingen av tap og forringelse. Det skilles ikke videre på dette grunnet usikkerhet i omfang og påvirkningsgrad.

Påvirkning på habitat i form av jordbruk

Elveslettene og innsjøene, særlig de større elvene der mesteparten av flomskogsmarkene finnes har historisk blitt dyrket opp og gjort om til åker og eng, mensde store nydyrkingene og utfyllingene til fordel for landbruksmark er over, så blir de stadig utvidet nærmere elveløpene og mye av flomskogsmarkene fjernes langs dyrket mark. Områder som ligger nært dyrka mark, kan også bli forringet grunnet spredning av kunstgjødsel og sprøytemidler.

Det legges til grunn at mindre enn 20% av arealet er tapt som følge av oppdyrking innenfor vurderingsperioden, og at øvrig påvirkning fra landbruk med gjødsel og sprøytemidler påvirker mer enn 50% av arealet og medføre en forringelse på mindre enn 20%.

Forurensning

Vurderingsenheten har en vegetasjonssammensetting som er tilpasset oversvømminger og forstyrrelser fra flom fra elver og innsjøer. Gjennom disse prosessene tilføres de mye næringsstoffer som fraktes med vannet. Tilførsel av for mye næringsstoffer, kan likevel bli et problem og tålegrensen for vurderingsenheten baseres på tålegrensen for edelløvskog som er definert til å være 10-15 kg N-1 ha-1 år og har blitt skjerpet sammenlignet med tidligere grunnet større kunnskapsgrunnlag (Bobbink et al. 2022). De sørligste flomskogsmarkene har gjennom den siste femtiårsperioden mottatt atmosfærisk forurensing over tålegrensen (Austnes et al. 2023). Overskridelsene kommer fra flere kilder, og her til lands er luftfart, sjøfart, olje- og gassutvinning og veitrafikk de største kildene til utslipp av nitrogenoksider, mens mesteparten av ammoniakkutslippet kommer fra landbruket (SSB 2025). Lokale forurensningskilder kan være kloakk, overvann og landbruk. Flomskogsmark kan også trues av forsøpling fra særlig landbruksplast som oppstår i stort omfang etter flomhendelser. Forurensningstrykket er generelt lavere i nord enn i sør.

Det legges til grunn at forurensning påvirker mer enn 50% av arealet og medfører mindre enn 20% forringelse.

Fremmede arter

Fremmede arter er en av de største truslene for naturmangfoldet og natur nært folk og bebyggelse er særlig utsatt (IPBES, 2023). Flomskogsmark er blant de mest utsatte naturtypene i møte med fremmede arter, da de opptrer i områder med stort arealpress, mottar fremmede arter fra elver og har et naturlig forstyrrelsesregime som kan gagne fremmede arter. Økningen av fremmede arter globalt er i eksponentiell vekst, og størst er den forespeilet å være i Europa frem mot 2050 (Seebens et al. 2021). Økningen er estimert til å være 63% for perioden 2005-2050, som tilsier rundt 2500 nye fremmede arter som introduseres til Europa. Fremmede skadelige arter begunstiges mer enn stedegne arter av økt temperatur, mer CO2 og mer nitrogen, samt endringer i nedbørsregimer (Liu et al. 2017). Fremmede arter trives spesielt godt i temperaturer mellom 1-25 grader celsius i årsmiddeltemperatur, med et optimum mellom 10-15 grader (Shi et al. 2010). Årsmiddeltemperaturer i boreonemoral og sørboreal sone er i dag fra 3 til 10 grader, og vil med økte temperaturer havne innenfor temperaturgrensene som er mest utsatt for fremmede arter. Arter av Phytopthora påvirker mange edellauvtreslag negativt, så vel som gråor, og risikoen er vurdert som høy for flere edellauvtrær, deriblant svartor (Matsiakh mfl. 2023). Dette fører både til forringelse, da særlig gamle trær blir angrepet og drept, og til arealtap i tilfeller der dominansforholdet i tresjiktet blir endret til dominans av fremmede treslag med påfølgende reduksjon i mangfold av stedegne arter (Liu et al 2025). Grunnet at vurderingsenheten, i de tilfeller den forekommer, vil ha en dominans av gråor, selje og bjørk i kombinasjon, ofte med en kombinasjon av svartor og andre edellauvtrær, vil dette også ramme vurderingsenheten.  

Det er 2117 observasjoner av fremmede arter fordelt på 313 av 1506 (21%) registrerte lokaliteter etter DN13, og tilsvarende tall for registrerte lokaliteter etter NiN er 694 av 3859 (18%) fordelt på 1632 observasjoner av fremmede arter. De fem mest registrerte fremmede artene i lokalitetene registrert etter DN13 er alle blant de mest problematiske for flomskogsmark og norsk natur generelt: rødhyll (SE), platanlønn (SE), hagelupin (SE), parkslirekne (SE) og kjempebjørnekjeks (SE). For lokalitetene registert etter NiN, så er de fem mest registrerte artene: Kjempespringfrø (SE), rødhyll (SE), alaskakornell (SE), platanlønn (SE) og kjempespringfrø (SE). Fordelingen av fremmede arter i registrerte lokaliteter med observasjoner av fremmede arter følger i stor grad de bioklimatiske sonene med majoriteten av registreringene i boreonemoral og sørboreal sone, særlig knyttet til Sørøst-Norge. Generelt få registreringer av fremmede arter i flomskogsmarkene i høyereliggende strøk og Nord-Norge.  

Det legges til grunn at fremmede arter utgjør en stor og vesentlig trussel for ferskvanns-flomskogsmarkene og er forventet å utgjøre en stadig større trussel i tiden fremover. Med utgangspunkt i kjente forekomster av fremmede arter i omtrent 20% av lokalitetene og mesteparten av disse knyttet til arter risikokategorien svært høy risiko (SE) med stor økologisk effekt på de relevante stedegne artene i flomskogsmarkene, så tilegnes fremmede arter i flomskogsmark i boreonemoral og sørboreal sone en forringelsesgrad på mer enn 30% for mer enn 20% av totalarealet.

Klimaendringer

Klimaendringer vil bidra til et villere, våtere og varmere klima med hyppigere og mer voldsomme tilfeller av ekstrem nedbør som kan medføre økt erosjon, som avhengig av mengden nedbør kan ha negative eller positive effekter på flomskogsmarkene og annen flomnatur (VKM 2022). Omfanget av dette er dog usikkert og tilegnes derfor ikke en konkret forringelsesgrad, men inngår i totalvurderingen som negativ påvirkningsfaktor for vurderingsenheten i sin helhet. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier Alle kriterier

  • A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    A1 Reduksjon siste 50 år ≥ 30% VU
    A2a Reduksjon kommende 50 år ≥ 20% NT
    A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) VU
    Konklusjon VU

  • B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    B1 Utbredelsesareal NE
    B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B1c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon NE
    B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE
    B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B2c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon NE
    B3 Trusseldefinerte lokaliteter
    Konklusjon NE

  • C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE
    C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE
    Konklusjon NE
    C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE
    C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE
    Konklusjon NE
    C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE

  • D - Biotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 80 %
    D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år ≥ 50 %
    Konklusjon EN
    D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 80 %
    D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år ≥ 50 %
    Konklusjon EN
    D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 80 %
    D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 50 %
    Konklusjon EN

  • E - Kvantitativ risikoanalyse

    Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

    E Kvantitativ risikoanalyse NE

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomster

Hovednaturtypen flomskogsmark finnes vanlig utbredt i hele landet. Til sammen er det kartlagt i overkant av 40 km2 med flomskogsmark i Norge basert på Miljødirektoratets instruks. Det er i tillegg avgrenset, delvis overlappende, et areal på 123 km2 med flommarksskog og gråor-heggeskog etter DN-håndbok 13. Naturtypene som er kartlagt etter Miljødirektoratets instruks er delt på fire kartleggingsenheter som tilsvarer 1:20000-nivået i NiN 3.0. Dette gjør at disse dataene kan knyttes til riktig vurderingsenhet ved å samtidig kjøre en overlagsanalyse med sonetilhørighet. Siden de fleste vurderingsenhetene under hovednaturtypen flomskogsmark har et større utbredelsesareal og flere forekomstruter enn terskelverdi for NT etter B1 og B2, er det ikke gjort en videre analyse av disse tallene da de uansett ikke ville gitt utslag i rødlistevurderingene.  

Ferskvanns-flomskogsmark i boreonemoral og sørboreal sone, dominert av bartrær, er knyttet til lavlandsområder og forekommer langs større og mindre elver og innsjøer, samt i raviner og langs bekkeløp, i hele utbredelsen til boreonemoral og sørboreal sone. Grandominerte utforminger opptrer innenfor granas utbredelse, mens furudominerte utforminger forekommer på Vestlandet og i kontinentale strøk på Østlandet. 

Regioner og havområder

Region Forekomst
Østfold x
Oslo og Akershus x
Hedmark x
Oppland x
Buskerud x
Vestfold x
Telemark x
Aust-Agder x
Vest-Agder x
Rogaland
Hordaland x
Sogn og Fjordane x
Møre og Romsdal
Sør-Trøndelag x
Nord-Trøndelag x
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard landområder
Skagerrak
Nordsjøen
Norskehavet
Jan Mayen med kystnære øyer
Barentshavet
Grønlandshavet
Svalbard kystområder
Polhavet

Referanser

  • IPBES (2023). Summary for Policymakers of the Thematic Assessment Report on Invasive Alien Species and their Control of the Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services. Roy, H. E., Pauchard, A., Stoett, P., Renard Truong, T., Bacher, S., Galil, B. S., Hulme, P. E., Ikeda, T., Sankaran, K. V., McGeoch, M. A., Meyerson, L. A., Nuñez, M. A., Ordonez, A., Rahlao, S. J., Schwindt, E., Seebens, H., Sheppard, A. W., and Vandvik, V. (eds.). IPBES secretariat, Bonn, Germany. https://doi.org/10.5281/zenodo.7430692
  • Austnes, K., Gundersen, C.B., Sample, J.E., Lund E. 2023. Overskridelser av tålegrenser for forsuring og overgjødsling for Norge. Oppdatering med perioden 2017-2021. NIVA rapport L.NR. 7879-2023. 40 s.
  • Bobbink, R., Loran, C., Tomassen, H., Aazem, K., Aherne, J., Alonso, R., Ashwood, F., Augustin, S., Bak, J., Bakkestuen, V., Braun, S., Britton, A., Brouwer, E., Caporn, S., Chuman, T., De Wit, H., De Witte, L., Dirnböck, T., Field, C., Gómez, H.C., Geupel, M., Velle, L.G., Hiltbrunner, E., James, A.C., Jones, L., Karlsson, P.E., Kohli, L., Manninen, S., May, L., Meier, R., Perring, M., Prescher, A.K., Remke, E., Roth, T., Scheuschner, T., Ssymank, A., Stevens, C., Thrane, J.K., Tömmervik, H., Tresch, S., Ukonmaanaho, L., Van den Berg, L., Vanguelova, E., Wilkins, K., Zappala, S. 2022. Review and revision of empirical critical loads of nitrogen for Europe. 358 p. Texte. 110:2022. Umweltbundesamt, Germany.
  • Liu, Y., Scheiner, S. M., Hogan, J. A., Thomas, M. B., Soltis, P. S., Guralnick, R. P., ... & Lichstein, J. W. (2025). Nonnative tree invaders lead to declines in native tree species richness. Proceedings of the National Academy of Sciences, 122(17), e2424908122. https://www.pnas.org/doi/abs/10.1073/pnas.2424908122
  • Shi, J., Luo, Y. Q., Zhou, F., & He, P. (2010). The relationship between invasive alien species and main climatic zones. Biodiversity and Conservation, 19, 2485-2500.
  • VKM, Kausrud, K. Vandvik, V., Flø, D., Geange, S.R., Hegland, S.J., Hermansen, J.S., Hole, L.R., Ims, R.A., Kauserud, H., Kirkendall, L.R., Nordén, J., Nybakken, L., Ohlson, M., Skarpaas, O., Wendell, M., de Boer, H., Eldegard, K., Hindar, K., Krokene, P., Järnegren, J., Måren, I.E., Nielsen, A., Nilsen, E.B., Rueness, E.K., Thorstad, E.B., Velle, G. (2022). Impacts of climate change on the boreal forest ecosystem. Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and Trade in endangered species (CITES) of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM Report 2022:15, ISBN: 978-82-8259-390-8, ISSN: 2535-4019. Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), Oslo, Norway chrome-extension://efaidnbmnnnibpcajpcglclefindmkaj/https://vkm.no/download/18.115aad62183b2d9ac9b84254/1665669438800/Impacts%20of%20climate%20change%20on%20the%20boreal%20forest%20ecosystem%20web.pdf
  • Liu, Y., Oduor, A. M., Zhang, Z., Manea, A., Tooth, I. M., Leishman, M. R., ... & Van Kleunen, M. (2017). Do invasive alien plants benefit more from global environmental change than native plants?. Global Change Biology, 23(8), 3363-3370.
  • Velle, G., Haave, M., Barlaup, B. T., Bodin, C. L., Gabrielsen, S. E., Gomiero, A., ... & Koizumi, S. (2024). Plast i norske elver. LFI-Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske. https://hdl.handle.net/11250/3145453

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (alfabetisk) (2025). Fastmark. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Ferskvanns-flomskogsmark , dominert av bartrær, i boreonemoral og sørboreal sone https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/180. Nedlastet 10.05.2025

NiN-kode:
TF02-M020-01

Anvendte variabler: