Nordlig flomskog med bartrær

NiN-kode TF02-M020-01 Les mer om naturtypen

Ferskvanns-flomskogsmark, dominert av bartrær, i mellom- og nordboreal sone (Fastmarkssystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: NT D1 + D2a + D2b
Naturtypen er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av biotisk forringelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: torsdag 20. november 2025 15:10

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter ferskvanns-flomskog med dominans av bartrær i mellomboreal og nordboreal sone. Disse befinner seg i det øverste beltet med flommark langs elver og innsjøer, og inngår i en sonering fra elva eller innsjøen via åpen flomfastmark til ikke flompåvirket skogsmark. Flomskog omfatter all skogsmark i flombeltet, det vil si mark med langvarig innflytelse fra tresjiktet, først og fremst langs større elver, men stedvis også på fastmark langs innsjøer. Ekstreme storflommer har særlig stor effekt på artssammensetningen, derfor omfatter denne hovedtypen all mark som oversvømmes minst en gang hvert 10–20. år, og som har observerbart preg av vannforstyrrelse fra flom, men vannforstyrrelsen er ikke så sterk at tresjiktet ikke kan opprettholdes. Langs innsjøer er forstyrrelseseffekten fra flomvannet mindre, og her er det heller varigheten av vanndekt flommark som er utslagsgivende. Best utviklet er naturtypen på elvesletter i relativt flatt terreng. Typen omfatter utformingen med bartredominans, som kan omfatte både gran- og furudominans. Furudominans kan opptre i beskyttet flomskog på grus og stein i kontinentale strøk i Finnmark, mens gran gjerne forekommer på beskyttet flomskog i Midt-Norge, men også andre steder innenfor granas naturlige utbredelse. Flomskog med bartrær opptrer opp til mellomboreal sone, men finnes trolig ikke i nordboreal sone.

Oppsummering

Vurderingsperiode

Vurderingsperioden som legges til grunn er 1985–2035, i tråd med vurderingsperioden for de øvrige hovedtypene med skogsnatur, med utgangspunkt i at det ikke er noen andre kjente årsaker til nedgang i areal eller kvalitet i naturtypen som avviker i de aktuelle tidsrommene i fortid og fremtid.

A. Reduksjon i totalarealet

Arealtapet i naturtypen knyttes til utbygging av ulike arealformål, særlig knyttet til industri og samferdsel, samt flomsikringstiltak, kanalisering og vannkraftutbygging med rørlegging og endringer av flomløp. Det er også lagt til grunn at omtrent 10 % av totalarealet er tapt som følge av hogst og andre inngrep som bidrar til permanent fjerning av tresjikt, som utsiktsrydding og fjerning av tresjikt i kantsoner mot dyrket mark. Dyrket mark, særlig nedstrøms for de større vassdragene har trolig også bidratt til noe arealtap innenfor vurderingsperioden, men i liten grad, da mesteparten av arealtapet til oppdyrking trolig skjedde før vurderingsperioden.  

Det samlede arealtapet er antatt å være i underkant av 20 % av totalarealet, som tilsvarer kategorien LC på A-kriteriet. 

B. Begrenset geografisk utbredelse

Det er ikke gjort arealberegninger av utbredelses- og forekomstareal, men naturtypen er uansett såpass utbredt at den ikke overskrider inngangsverdiene for nær truet (NT) for B-kriteriet.

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

Abiotisk forringelse i form av endring av klima og nedbørsmønster vil kunne forringe naturtypen i fremtiden, men graden av forringelse som direkte konsekvens av de abiotiske faktorene er ikke vurdert som sterk nok til at dette kriteriet blir utslagsgivende.  

Biotisk forringelse er antatt å utgjøre den viktigste årsaken til forringelse av naturtypen, og følgelig inkluderes også abiotisk forringelse i vurderingen for D-kriteriet. Arealtapet som inngår i A-kriteriet blir i D-kriteriet vurdert som 100 % forringelse. De mest omfattende biotiske forringelsene etter arealtapet er knyttet til vannkraft og vassdragsregulering, samt skogbruksaktiviteter med uttak av død ved og hogstpåvirkning. I tillegg blir naturtypen negativt påvirket av forurensning, særlig fra landbruksvirksomhet med hensyn til både gjødsel, sprøytemidler og landbruksplast, men også andre forurensningskilder. Fremmede arter er antatt å ha en ubetydelig påvirkning på naturtypen, men er antatt å ha en større effekt i fremtiden.  

Vi antar som følge av dette at >30 % av arealet er >50 % forringet i pågående vurderingsperiode. Dette tilsvarer kategori nær truet (NT) på D2b-kriteriet.

E. Kvantitativ risikoanalyse

Det er ikke gjort en rent kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon

Naturtypen vurderes som nær truet (NT) basert på D2b-kriteriet. 

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Fremmede arter

    • Konkurrenter

      Omfang
      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad
      Ubetydelig/ingen nedgang

      Tidsrom
      Pågående

  • Klimatiske endringer

    • Nedbør

      Omfang
      Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

      Alvorlighetsgrad
      <20% forringelse av tilstand

      Tidsrom
      Pågående

    • Flom

      Omfang
      Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

      Alvorlighetsgrad
      <20% forringelse av tilstand

      Tidsrom
      Pågående

  • Påvirkning på habitat

    • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

      • Utbygging/utvinning

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom
        Pågående

    • Habitatpåvirkning i limnisk miljø

      • Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag

        Omfang
        Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

        Alvorlighetsgrad
        30-50% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

      • Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)

        Omfang
        Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

        Alvorlighetsgrad
        30-50% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

    • Landbruk

      • Jordbruk

        • Oppdyrking

          Omfang
          Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

          Alvorlighetsgrad
          Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

          Tidsrom
          Opphørt (kan inntreffe igjen)

      • Skogbruk/avvirkning

        • Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrehogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)

          Omfang
          Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

          Alvorlighetsgrad
          Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

          Tidsrom
          Pågående

        • Lukkede hogstformer (plukkhogst, skjermstilling, tynning, uttak av enkelttrær, inkludert uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)

          Omfang
          Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

          Alvorlighetsgrad
          50-80% forringelse av tilstand

          Tidsrom
          Pågående

        • Uttak av død ved (stående *gadd* og liggende *læger*)

          Omfang
          Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

          Alvorlighetsgrad
          50-80% forringelse av tilstand

          Tidsrom
          Pågående

  • Forurensing

    • Terrestrisk

      • Næringssalter og organiske næringsstoffer

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        <20% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

      • Biocider

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        <20% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

      • Andre

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        <20% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

Hogst 

Naturtypen er utsatt for hogst, enn dog i relativt liten grad knyttet til konvensjonelt skogbruk med åpne hogstformer, da det er relativt lite produksjonsverdi og gjerne små arealer med krevende driftsforhold og krav om hensyn til kantsoner i PEFC (PEFC 2024). Det som foregår av konvensjonelt skogbruk med åpen hogst knyttes trolig i hovedsak til flomskog langs mindre elver og bekker, samt raviner, og i mindre grad til flomskog langs de større elvene. Flomskogen er også utsatt for uttak av død ved knyttet til drivved fra flomhendelser og hogst til vedproduksjon, men også fjerning av tresjikt langs kantsoner mellom vassdrag og dyrket mark for å unngå utskygging av jorbruksaraelet. Det er i tillegg et noe flomskog som fjernes til fordel for utsiktsrydding i framkant av veier og bebyggelse. Grunnet fravær av utstrakt bruk av konvensjonelt skogbruk i naturtypen, legges ikke skogbruksstatistikk til grunn.

Det legges til grunn at omtrent 10 % av arealet er utsatt for hogst som bidrar til arealtap gjennom permanent avskoging med overgang til en annen naturtype, og at ytterligere mer enn 10–20 % av arealet er utsatt for hogstpåvirkning og uttak av død ved som medfører en forringelse på mer enn 50 %. Det er ingen statistikk eller dokumentasjon knyttet til denne påvirkningen med hensyn til utstrekning og omfang av disse inngrepene, og følgelig er det stor usikkerhet knyttet til estimatene.

Utbygging

Flomskog generelt er utsatt for nedbygging grunnet at den vokser på produktiv jord langs vann og vassdrag, gjerne i bunn av dalstrøk der det også er stort press fra utbygging av infrastruktur, næring og boliger. I mellom- og nordboreal sone er presset fra jordbruk noe lavere enn i boreonemoral og sørboreal sone, men det er fortsatt en del påvirkning knyttet til ulike næringer og industrier, inkludert tømmerfløting og skogbruksindustri. I nyere tid har mye av flomskogene gått tapt i forbindelse med voller og flomforebyggende tiltak mot innmark og annen infrastruktur, som trolig er en inngrepsform som vil inntreffe like mye om ikke mer også i fremtiden knyttet til mer ekstrem nedbør. Naturtypen er antatt å ha sin hovedutbredelse i Trøndelag og Nordland, i mindre grad nordboreal sone.  

Det legges til grunn at mindre enn 10 % er bygd ned innenfor vurderingsperioden, og at det er sannsynlig at dette også vil vedvare i fremtid, men i mindre utstrekninger fremover enn det har vært frem til i dag.

Vannkraftutbygging

Vannkraftutbygging påvirker en stor andel av vassdragene i Norge over en viss størrelse. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) oppgir at ca. 64 % av Norges vannkraftpotensial er utbygd per 2020. På landsbasis er ca. 76 % av kraftanleggene, med 64 % av årsproduksjonen, bygget etter 1975, og dermed innenfor vurderingsperioden (NVE 2025). I tillegg kommer effekter av eller innfridd endringsgjeld fra anlegg som er bygget før 1975. Selv om vi vet at en høy andel av større vassdrag er påvirket av endringer i vannføringsregime, er det veldig stor variasjon i hvor sterk påvirkningen er. Størst påvirkning finner vi på tørrlagte elvestrekninger nedenfor reservoarer med stor kapasitet. Her kan det det gå år mellom hver gang det er vann av betydning i elva. I de fleste tilfeller er påvirkningen mindre. Redusert vannføring har mange steder ført til at forstyrrelsesregimet i flomskogene med jevnlige flommer opphører, og følgelig medfører arealtap med overgang til fastmarksskog.  

Naturtypen forekommer i hovedsak på den beskyttede delen av flomskogen, og vil raskere gjennomgå en suksesjon mot fastmarksskog ved opphør eller reduksjon i flomregimet. Vannkraftutbygging påvirker en stor andel av forekomstene. Naturtypen er tilpasset regelmessige oversvømmelser og flommer fra elver og innsjøer, og endring i tilgang på ferskvann gjennom rørlegging og endring av flomløp i elver og bekker kan påvirke forstyrrelsesregimet.  

Det legges til grunn at omtrent, men noe mindre enn 50 % av arealet er påvirket av vannkraftutbygging, og at det medfører mer enn 30 % forringelse. Dette tar høyde for at enkelte områder går tapt, mens andre områder kun blir lettere påvirket. Mye av disse arealene overlapper med områder som er tapt i forbindelse med annen utbygging og oppdyrking, som hensyntas i den endelige vurderingen av tap og forringelse. Det skilles ikke videre på dette, grunnet usikkerhet i omfang og påvirkningsgrad.

Påvirkning på habitat i form av jordbruk 

Elveslettene og innsjøene, særlig de større elvene der mesteparten av flomskogene finnes har historisk blitt dyrket opp og gjort om til åker og eng. Mens de store nydyrkingene og utfyllingene til fordel for landbruksmark er over, så blir de stadig utvidet nærmere elveløpene og mye av flomskogene fjernes langs dyrket mark. Områder som ligger nært dyrka mark, kan også bli forringet grunnet spredning av kunstgjødsel og sprøytemidler.

Det legges til grunn at mindre enn 5 % av arealet er tapt som følge av oppdyrking innenfor vurderingsperioden, og at øvrig påvirkning fra landbruk med gjødsel og sprøytemidler påvirker mindre enn 20 % av arealet, og medføre en forringelse på mindre enn 20 %.

Forurensning

Naturtypen har en vegetasjonssammensetting som er tilpasset oversvømminger og forstyrrelser fra flom fra elver og innsjøer. Gjennom disse prosessene tilføres de mye næringsstoffer som fraktes med vannet. Tilførsel av for mye næringsstoffer kan likevel bli et problem. De sørligste flomskogene har gjennom den siste femtiårsperioden mottatt atmosfærisk forurensing over tålegrensen (Austnes et al. 2023). Overskridelsene kommer fra flere kilder, og her til lands er luftfart, sjøfart, olje- og gassutvinning og veitrafikk de største kildene til utslipp av nitrogenoksider, mens mesteparten av ammoniakkutslippet kommer fra landbruket (SSB 2025). Lokale forurensningskilder kan være kloakk, overvann og landbruk. Flomskog kan også trues av forsøpling fra særlig landbruksplast, som oppstår i stort omfang etter flomhendelser (Velle et al. 2024). Forurensningstrykket er generelt lavere i nord enn i sør.

Det legges til grunn at forurensning påvirker mindre enn 30 % av arealet og medfører mindre enn 20 % forringelse.

Fremmede arter

Fremmede arter er en av de største truslene for naturmangfoldet og natur nært folk og bebyggelse er særlig utsatt (IPBES, 2023). Flomskog er blant de mest utsatte naturtypene i møte med fremmede arter, da de opptrer i områder med stort arealpress, mottar fremmede arter fra elver og har et naturlig forstyrrelsesregime som kan gagne fremmede arter. Økningen av fremmede arter globalt er i eksponentiell vekst, og størst er den forespeilet å være i Europa frem mot 2050 (Seebens et al. 2021). Økningen er estimert til å være 63 % for perioden 2005–2050, som tilsier rundt 2500 nye fremmede arter som introduseres til Europa. Fremmede skadelige arter begunstiges mer enn stedegne arter av økt temperatur, mer CO2 og mer nitrogen, samt endringer i nedbørsregimer (Liu et al. 2017). Fremmede arter trives spesielt godt i temperaturer mellom 1–25 grader celsius i årsmiddeltemperatur, med et optimum mellom 10–15 grader (Shi et al. 2010). Årsmiddeltemperaturer i mellomboreal og nordboreal sone er i dag fra -3 til 3 grader, og vil med økte temperaturer havne innenfor temperaturgrensene som er utsatt for spredning og etablering av fremmede arter. I de høyereliggende og nordlige flomskoger er det generelt et lavt fremmedartstrykk.  

Det legges derfor til grunn at kun en ubetydelig andel av arealet er påvirket, og at dette utgjør en ubetydelig forringelse.  

Klimaendringer

Klimaendringer vil bidra til et villere, våtere og varmere klima, med hyppigere og mer voldsomme tilfeller av ekstrem nedbør som kan medføre økt erosjon, som avhengig av mengden nedbør kan ha negative eller positive effekter på flomskogene og annen flomnatur (VKM 2022). Omfanget av dette er dog usikkert, og tilegnes derfor ikke en konkret forringelsesgrad. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
      • Grad av biotisk forringelse(%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
      • Grad av biotisk forringelse(%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
      • Grad av biotisk forringelse(%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter

Hovednaturtypen flomskog finnes utbredt i hele landet og er knyttet arealer som oversvømmes minst en gang hvert 10–20. år, og som har observerbart preg av vannforstyrrelse fra flom. Flomskog finnes langs elver og bekkeløp, i bunnen av raviner og i kantsonene til større og mindre innsjøer. Basert på arealrepresentativ naturovervåking (ANO) er forekomstarealet av nordlig flomskog med bartrær ca. 90 km², men fordi typen forekommer i få ANO-flater er det knyttet stor usikkerhet til dette arealtallet. I utvalgskartlegginger etter Miljødirektoratets instruks er det til sammen kartlagt i overkant av 40 km² med flomskog i Norge, og i utvalgskartlegging etter DN Håndbok 13 av flommarksskog og gråor-heggeskog (som også omfatter skog i lisider) er det kartlagt rundt 120 km² flomskog og lignende skog. Mesteparten av dette arealet er dominert av boreale lauvtrær, men det finnes også arealer med dominans av bartrær (først og fremst gran, men også furu kan dominere enkelte steder). Flomskog med bartrær, som gjerne står i øvre del av flomsonen, er i de fleste tilfeller oversett både i overvåkingsprogrammer og ved utvalgskartlegginger, og det finnes derfor lite arealstatistikk og lite kartfestet areal av typen. Vi legger til grunn at flomskog med bartrær utgjør maksimalt en tiendedel av totalarealet av flomskog, basert på kjent sonering i overgangen fra vann, via åpen flommark, til flomskog og videre til fastmarksskog.

Nordlig flomskog, er for de grandominerte utformingene knyttet til høyereliggende områder og lavlandet i Trøndelag og Nordland langs større og mindre elver og innsjøer, samt raviner og langs bekkeløp. Furudominerte utforminger forekommer i Troms og Finnmark langs elver og innsjøer, men er ikke på langt nær så vanlig som utformingene med boreale lauvtrær av bjørk og vier. Det er ikke vurdert som sannsynlig at utbredelsesareal eller antall forekomstruter vil gi høyere kategori på B-kriteriet enn LC for flomskog med bartrær og det er derfor ikke gjort videre forsøk på å estimere arealomfanget. Ny kunnskap om areal og utbredelse vil være nyttig ved fremtidig rødlistevurdering.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Nord-Trøndelag.

Referanser

  • IPBES (2023). Summary for Policymakers of the Thematic Assessment Report on Invasive Alien Species and their Control of the Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services. Roy, H. E., Pauchard, A., Stoett, P., Renard Truong, T., Bacher, S., Galil, B. S., Hulme, P. E., Ikeda, T., Sankaran, K. V., McGeoch, M. A., Meyerson, L. A., Nuñez, M. A., Ordonez, A., Rahlao, S. J., Schwindt, E., Seebens, H., Sheppard, A. W., and Vandvik, V. (eds.). IPBES secretariat, Bonn, Germany. https://doi.org/10.5281/zenodo.7430692
  • Liu, Y., Scheiner, S. M., Hogan, J. A., Thomas, M. B., Soltis, P. S., Guralnick, R. P., ... & Lichstein, J. W. (2025). Nonnative tree invaders lead to declines in native tree species richness. Proceedings of the National Academy of Sciences, 122(17), e2424908122. https://www.pnas.org/doi/abs/10.1073/pnas.2424908122
  • Shi, J., Luo, Y. Q., Zhou, F., & He, P. (2010). The relationship between invasive alien species and main climatic zones. Biodiversity and Conservation, 19, 2485-2500.
  • VKM, Kausrud, K. Vandvik, V., Flø, D., Geange, S.R., Hegland, S.J., Hermansen, J.S., Hole, L.R., Ims, R.A., Kauserud, H., Kirkendall, L.R., Nordén, J., Nybakken, L., Ohlson, M., Skarpaas, O., Wendell, M., de Boer, H., Eldegard, K., Hindar, K., Krokene, P., Järnegren, J., Måren, I.E., Nielsen, A., Nilsen, E.B., Rueness, E.K., Thorstad, E.B., Velle, G. (2022). Impacts of climate change on the boreal forest ecosystem. Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and Trade in endangered species (CITES) of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM Report 2022:15, ISBN: 978-82-8259-390-8, ISSN: 2535-4019. Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), Oslo, Norway chrome-extension://efaidnbmnnnibpcajpcglclefindmkaj/https://vkm.no/download/18.115aad62183b2d9ac9b84254/1665669438800/Impacts%20of%20climate%20change%20on%20the%20boreal%20forest%20ecosystem%20web.pdf
  • Liu, Y., Oduor, A. M., Zhang, Z., Manea, A., Tooth, I. M., Leishman, M. R., ... & Van Kleunen, M. (2017). Do invasive alien plants benefit more from global environmental change than native plants?. Global Change Biology, 23(8), 3363-3370.
  • PEFC Norge (2022). Norsk PEFC Skogstandard. PEFC N 02:2022 https://cdn.pefc.org/pefc.no/media/2023-04/191010dd-81a3-41ec-9aeb-76a67effda24/b877f9c0-47fa-5a50-b9ab-b82536994907.pdf
  • Velle, G., Haave, M., Barlaup, B. T., Bodin, C. L., Gabrielsen, S. E., Gomiero, A., ... & Koizumi, S. (2024). Plast i norske elver. LFI-Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske. https://hdl.handle.net/11250/3145453

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (26.11.2025). Fastmark: Vurdering av Ferskvanns-flomskogsmark, dominert av bartrær, i mellom- og nordboreal sone. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/181. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Anvendte variabler

Bioklimatiske soner RM-SO
Mellomboreal sone
Nordboreal sone