Sørlig flomskog med boreale lauvtrær

NiN-kode TF02-M020-01 Les mer om naturtypen

Ferskvanns-flomskogsmark, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone (Fastmarkssystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: VU A1 + A2b + D1 + D2b
Naturtypen er vurdert til sårbar VU for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet og biotisk forringelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: torsdag 20. november 2025 15:30

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter ferskvanns-flomskogsmark med dominans av boreale lauvtrær i boreonemoral og sørboreal sone. Flomskog omfatter all skogsmark i flombeltet, det vil si mark med langvarig innflytelse fra tresjiktet, først og fremst langs større elver, men stedvis også på fastmark langs innsjøer. Ekstreme storflommer har særlig stor effekt på artssammensetningen, derfor omfatter denne hovedtypen all mark som oversvømmes minst en gang hvert 10–20. år, og som har observerbart preg av vannforstyrrelse fra flom, men vannforstyrrelsen er ikke så sterk at tresjiktet ikke kan opprettholdes. Langs innsjøer er forstyrrelseseffekten fra flomvannet mindre, og her er det heller varigheten av vanndekt flommark som er utslagsgivende. Best utviklet er naturtypen på elvesletter i relativt flatt terreng. Flomskog finnes på beskyttede og noe eksponerte steder, så vel som kildevannspåvirkede arealer, samt dekker variasjonen av dominerende kornstørrelser fra finmateriale med silt og leire til grus og stein.

Med flomvannet avsettes mye mineralnæringsrikt sediment. Flomskog på fine substrater er gjerne karakterisert av en aktiv erosjons-sedimentasjonsdynamikk. Flomskog kan derfor ha mye nakent substrat, mens bunnsjiktet med moser kan være dårligere utviklet. Feltsjiktet i forekomster med finmateriale er som oftest mer artsrikt enn flomskog på grus og stein. Utformingen med finmateriale har gjerne næringskrevende urter, som vårkål, krypsoleie og skogstjerneblom, samt villrips. I våraspektet kan hvitveis dominere. Feltsjiktet på noe eksponerte typer er gjennomgående mer artsfattig enn i flomskog på fint substrat. Naturtypen har normalt et tresjikt av gråor, bjørk, hegg og rogn, i kombinasjon med noe vier, edellauvtrær og bartrær.

Oppsummering

Vurderingsperiode

Vurderingsperioden som legges til grunn er 1985–2035, i tråd med vurderingsperioden for de øvrige hovedtypene med skogsnatur, med utgangspunkt i at det ikke er noen andre kjente årsaker til nedgang i areal eller kvalitet i naturtypen som avviker i de aktuelle tidsrommene i fortid og fremtid.

A. Reduksjon i totalarealet

Arealtapet knyttet til naturtypen knyttes til utbygging av ulike arealformål, særlig knyttet til industri og samferdsel, samt flomsikringstiltak, kanalisering og vannkraftutbygging med rørlegging og endringer av flomløp. Det er også antatt at i overkant av 20 % av arealet er tapt som følge av hogst, herav litt 2. gangs flatehogst før hogstklasse 5, men særlig knyttet til permanent avskoging knyttet til utsiktsrydding og fjerning av tresjikt i kantsoner mot jordbruksareal. Jordbruksareal, særlig nedstrøms for de større vassdragene har trolig også bidratt til noe arealtap innenfor vurderingsperioden, men i liten grad, da mesteparten av arealtapet til oppdyrking trolig skjedde før vurderingsperioden.  

Det samlede arealtapet er antatt å utgjøre litt i overkant av 30 % av totalarealet, som tilsvarer kategorien sårbar (VU) på A-kriteriet, og da særlig knyttet til historisk nedbygging med større usikkerhet knyttet til fremtid, men det antas at fremtidig arealtap vil være lavere enn 30 % de neste 50 årene.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Det er ikke gjort arealberegninger av utbredelses- og forekomstareal, men naturtypen er uansett såpass utbredt at den ikke overskrider inngangsverdiene for nær truet (NT) for B-kriteriet.

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

Abiotisk forringelse i form av endring av klima og nedbørsmønster vil kunne forringe naturtypen i fremtiden, men graden av forringelse som direkte konsekvens av de abiotiske faktorene er ikke vurdert som sterk nok til at dette kriteriet blir utslagsgivende.  

Biotisk forringelse er antatt å utgjøre den viktigste årsaken til forringelse av naturtypen, og følgelig inkluderes også abiotisk forringelse i vurderingen for D-kriteriet. Arealtapet som inngår i A-kriteriet blir i D-kriteriet vurdert som 100 % forringelse. De mest omfattende biotiske forringelsene etter arealtapet er knyttet til vannkraft og vassdragsregulering, samt hogst og uttak av død ved. I tillegg blir naturtypen negativt påvirket av forurensning, særlig fra landbruksvirksomhet med hensyn til både gjødsel, sprøytemidler og landbruksplast, men også andre forurensningskilder. Fremmede arter er utbredt i naturtypen innenfor mesteparten av utbredelsen og det er særlig en stor andel fremmede skadelige arter av høy og svært høy risiko i typen, som sprer seg med vann og fugl, som kjempespringfrø, alaskakornell og rødhyll. Flomskogene er preget av et stort spekter av påvirkningsfaktorer som delvis påvirker de samme arealene, og de blir her satt i sammenheng, som betyr at summen av påvirkningen fra flere påvirkningsfaktorer som påvirker det samme arealet ikke kan summeres basert på de enkelte forringelsesgradene og arealpåvirkningene, men sammenfattes til en samlet forringelse basert på faglig skjønn rundt samvirkninger og fratrekk for overlapp. 

Vi antar som følge av dette at >50 % av arealet er >50 % forringet i pågående vurderingsperiode. Dette tilsvarer kategori sårbar (VU) på D2b-kriteriet. 

E. Kvantitativ risikoanalyse 

Det er ikke gjort en rent kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon

Naturtypen vurderes som sårbar (VU) basert på D2b-kriteriet. 

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Fremmede arter

    • Konkurrenter

      Omfang
      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad
      30-50% forringelse av tilstand

      Tidsrom
      Pågående

  • Klimatiske endringer

    • Flom

      Omfang
      Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

      Alvorlighetsgrad
      Ukjent

      Tidsrom
      Kun i fremtiden

  • Menneskelig forstyrrelse

    • Støy og ferdsel (forstyrrelser i hekketid mm.)

      Omfang
      Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

      Alvorlighetsgrad
      <20% forringelse av tilstand

      Tidsrom
      Pågående

  • Påvirkning på habitat

    • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

      • Utbygging/utvinning

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom
        Pågående

    • Habitatpåvirkning i limnisk miljø

      • Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag

        Omfang
        Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

        Alvorlighetsgrad
        30-50% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

      • Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)

        Omfang
        Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

        Alvorlighetsgrad
        30-50% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

    • Landbruk

      • Jordbruk

        • Oppdyrking

          Omfang
          Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

          Alvorlighetsgrad
          Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

          Tidsrom
          Opphørt (kan inntreffe igjen)

      • Skogbruk/avvirkning

        • Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrehogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)

          Omfang
          Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

          Alvorlighetsgrad
          Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

          Tidsrom
          Pågående

        • Lukkede hogstformer (plukkhogst, skjermstilling, tynning, uttak av enkelttrær, inkludert uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)

          Omfang
          Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

          Alvorlighetsgrad
          50-80% forringelse av tilstand

          Tidsrom
          Pågående

        • Uttak av død ved (stående *gadd* og liggende *læger*)

          Omfang
          Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

          Alvorlighetsgrad
          30-50% forringelse av tilstand

          Tidsrom
          Pågående

  • Forurensing

    • Terrestrisk

      • Næringssalter og organiske næringsstoffer

        Omfang
        Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

        Alvorlighetsgrad
        <20% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

      • Biocider

        Omfang
        Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

        Alvorlighetsgrad
        <20% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

      • Andre

        Omfang
        Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

        Alvorlighetsgrad
        <20% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

Hogst 

Naturtypen er utsatt for hogst, enn dog i relativt liten grad knyttet til konvensjonelt skogbruk med åpne hogstformer, da det er relativt lite produksjonsverdi og gjerne små arealer med krevende driftsforhold og krav om hensyn til kantsoner i PEFC (PEFC 2024). Det som foregår av konvensjonelt skogbruk med åpen hogst knyttes trolig i hovedsak til flomskog langs mindre elver og bekker, samt raviner, og i mindre grad til flomskog langs de større elvene. Flomskogen er også utsatt for uttak av død ved knyttet til drivved fra flomhendelser og hogst til vedproduksjon, men også fjerning av tresjikt langs kantsoner mellom vassdrag og dyrket mark for å unngå utskygging av jorbruksaraelet. Det er i tillegg et noe flomskog som fjernes til fordel for utsiktsrydding i framkant av veier og bebyggelse. Grunnet fravær av utstrakt bruk av konvensjonelt skogbruk i naturtypen, legges ikke skogbruksstatistikk til grunn.

Det legges til grunn at omtrent 20 % av arealet er utsatt for hogst som bidrar til arealtap gjennom permanent avskoging med overgang til en annen naturtype, og at ytterligere mer enn 30 % av arealet er utsatt for hogstpåvirkning og uttak av død ved som medfører en forringelse på mer enn 50 %. Det er ingen statistikk eller dokumentasjon knyttet til denne påvirkningen med hensyn til utstrekning og omfang av disse inngrepene, og følgelig er det stor usikkerhet knyttet til estimatene.

Utbygging og slitasje

Naturtypen er spesielt utsatt for nedbygging grunnet at det er her vi har mest jordbruk og det viktige møtet mellom land og vann, som historisk har gjennomgått store inngrep knyttet til kanalisering og andre inngrep knyttet til ulike næringer og industrier, men først og fremst tømmerfløting og skogbruksindustri. I nyere tid har mye av flomskogene gått tapt i forbindelse med voller og flomforebyggende tiltak mot innmark og annen infrastruktur, som trolig er en inngrepsform som vil inntreffe like mye om ikke mer også i fremtiden, knyttet til mer ekstrem nedbør. 

Det legges til grunn at mindre enn 20 % er bygd ned innenfor vurderingsperioden, og at det er sannsynlig at dette også vil vedvare i fremtiden , men i langt mindre utstrekning.

Vannkraftutbygging

Vannkraftutbygging påvirker en stor andel av vassdragene i Norge over en viss størrelse. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) oppgir at ca. 64 % av Norges vannkraftpotensial er utbygd per 2020. På landsbasis er ca. 76 % av kraftanleggene, med 64 % av årsproduksjonen, bygget etter 1975, og dermed innenfor vurderingsperioden (NVE 2025). I tillegg kommer effekter av eller innfridd endringsgjeld fra anlegg som er bygget før 1975. Selv om vi vet at en høy andel av større vassdrag er påvirket av endringer i vannføringsregime, er det veldig stor variasjon i hvor sterk påvirkningen er. Størst påvirkning finner vi på tørrlagte elvestrekninger nedenfor reservoarer med stor kapasitet. Her kan det det gå år mellom hver gang det er vann av betydning i elva. I de fleste tilfeller er påvirkningen mindre. Redusert vannføring har mange steder ført til at forstyrrelsesregimet i flomskogene med jevnlige flommer opphører, og følgelig medfører arealtap med overgang til fastmarksskog. Vannkraftutbygging påvirker en stor andel av forekomstene. Naturtypen er tilpasset regelmessige oversvømmelser og flommer fra elver og innsjøer, og endring i tilgang på ferskvann gjennom kanalisering av elver eller flomsikring kan påvirke forstyrrelsesregimet.  

Det legges til grunn at noe mer enn 50 % av arealet er påvirket av vannkraftutbygging og at det medfører mer enn 30 % forringelse. Dette tar høyde for at enkelte områder går tapt, mens andre områder kun blir lettere påvirket. Mye av disse arealene overlapper med områder som er tapt i forbindelse med annen utbygging og oppdyrking, som hensyntas i den endelige vurderingen av tap og forringelse. Det skilles ikke videre på dette grunnet usikkerhet i omfang og påvirkningsgrad.

Påvirkning på habitat i form av jordbruk

Elveslettene og innsjøene, særlig de større elvene der mesteparten av flomskogene finnes har historisk blitt dyrket opp og gjort om til åker og eng. Mens de store nydyrkingene og utfyllingene til fordel for landbruksmark er over, så blir jordene stadig utvidet nærmere elveløpene og mye av flomskogene fjernes langs dyrket mark. Områder som ligger nært dyrka mark, kan også bli forringet grunnet spredning av kunstgjødsel og sprøytemidler. Mye av flomskogen i tilknytting til jordbruksareal er lauvdominert, og jordbrukspåvirkningen er derfor størst i de lauvdominerte naturtypene.

Det legges til grunn at mindre enn 20 % av arealet er tapt som følge av oppdyrking innenfor vurderingsperioden, og at øvrig påvirkning fra landbruk med gjødsel og sprøytemidler påvirker mer enn 50 % av arealet, og medføre en forringelse på mindre enn 20 %.

Forurensning

Naturtypen har en vegetasjonssammensetting som er tilpasset oversvømminger og forstyrrelser fra flom fra elver og innsjøer. Gjennom disse prosessene tilføres de mye næringsstoffer som fraktes med vannet. Tilførsel av for mye næringsstoffer, kan likevel bli et problem. De sørligste flomskogene har gjennom den siste femtiårsperioden mottatt atmosfærisk forurensing over tålegrensen (Austnes et al. 2023). Overskridelsene kommer fra flere kilder, og her til lands er luftfart, sjøfart, olje- og gassutvinning og veitrafikk de største kildene til utslipp av nitrogenoksider, mens mesteparten av ammoniakkutslippet kommer fra landbruket (SSB 2025). Lokale forurensningskilder kan være kloakk, overvann og landbruk. Flomskog kan også trues av forsøpling fra særlig landbruksplast som oppstår i stort omfang etter flomhendelser. Forurensningstrykket er generelt lavere i nord enn i sør.

Det legges til grunn at forurensning påvirker mindre enn 50 % av arealet og medfører mindre enn 20 % forringelse. 

Fremmede arter

Fremmede arter er en stor trussel for naturmangfoldet, og natur nært folk og bebyggelse er særlig utsatt (IPBES, 2023). Flomskog er blant de mest utsatte naturtypene i møte med fremmede arter, da de opptrer i områder med stort arealpress, mottar fremmede arter fra elver og har et naturlig forstyrrelsesregime som kan gagne fremmede arter. Økningen av fremmede arter globalt er i eksponentiell vekst, og størst er den forespeilet å være i Europa frem mot 2050 (Seebens et al. 2021). Økningen er estimert til å være 63 % for perioden 2005–2050, som tilsier rundt 2500 nye fremmede arter som introduseres til Europa. Fremmede skadelige arter begunstiges mer enn stedegne arter av økt temperatur, mer CO2 og mer nitrogen, samt endringer i nedbørsregimer (Liu et al. 2017). Fremmede arter trives spesielt godt i temperaturer mellom 1–25 grader celsius i årsmiddeltemperatur, med et optimum mellom 10–15 grader (Shi et al. 2010).

Årsmiddeltemperaturer i boreonemoral og sørboreal sone er i dag fra 3 til 10 grader, og vil med økte temperaturer havne innenfor temperaturgrensene som er mest utsatt for fremmede arter. I flomskoger er det et høyt fremmedartstrykk, særlig knyttet til arter som kjempespringfrø og gravmyrt. Arter av Phytopthora påvirker mange lauvtrær negativt (Matsiakh og Menkis 2023), inkludert gråor som er en mengdeart i den lauvdominerte flomskogen. Dette fører både til forringelse, da særlig gamle trær blir angrepet og drept, og til arealtap i tilfeller der dominansforholdet i tresjiktet blir endret til dominans av fremmede treslag med påfølgende reduksjon i mangfold av stedegne arter (Liu et al 2025). Grunnet at naturtypen, i de tilfeller den forekommer, vil ha en dominans av gråor, hegg, selje og bjørk i kombinasjon, vil dette kunne ramme typen.  

Det er 2117 observasjoner av fremmede arter fordelt på 313 av 1506 (21 %) registrerte lokaliteter etter DN13, og tilsvarende tall for registrerte lokaliteter etter NiN er 694 av 3859 (18 %) fordelt på 1632 observasjoner av fremmede arter. De fem mest registrerte fremmede artene i lokalitetene registrert etter DN13 er alle blant de mest problematiske for flomskog og norsk natur generelt: rødhyll (SE), platanlønn (SE), hagelupin (SE), parkslirekne (SE) og kjempebjørnekjeks (SE). For lokalitetene registert etter NiN, så er de fem mest registrerte artene: Kjempespringfrø (SE), rødhyll (SE), alaskakornell (SE), platanlønn (SE) og kjempespringfrø (SE). Fordelingen av fremmede arter i registrerte lokaliteter med observasjoner av fremmede arter følger i stor grad de bioklimatiske sonene, med majoriteten av registreringene i boreonemoral og sørboreal sone, særlig knyttet til Sørøst-Norge. 

Det legges til grunn at fremmede arter utgjør en vesentlig trussel for flomskogene og er forventet å utgjøre en stadig større trussel i tiden fremover. Med utgangspunkt i kjente forekomster av fremmede arter i omtrent 20 % av lokalitetene, og mesteparten av disse knyttet til arter risikokategorien svært høy risiko (SE) med stor økologisk effekt på de relevante stedegne artene i flomskogene, så tilegnes fremmede arter i flomskog i boreonemoral og sørboreal sone en forringelsesgrad på mer enn 30 % for mer enn 20 % av totalarealet.  

Klimaendringer

Klimaendringer vil bidra til et villere, våtere og varmere klima, med hyppigere og mer voldsomme tilfeller av ekstrem nedbør som kan medføre økt erosjon, som avhengig av mengden nedbør kan ha negative eller positive effekter på flomskogene og annen flomnatur (Kausrud mfl. 2022). Omfanget av dette er dog usikkert, og tilegnes derfor ikke en konkret forringelsesgrad.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      VU sårbar

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
      • Grad av biotisk forringelse(%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
      • Grad av biotisk forringelse(%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
      • Grad av biotisk forringelse(%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter

Hovednaturtypen flomskog finnes vanlig utbredt i hele landet. Ferskvanns-flomskog finnes langs elver og bekkeløp, i bunnen av raviner og i kantsonene til større og mindre innsjøer. Basert på arealrepresentativ naturovervåking (ANO) er forekomstarealet av flomskog i boreonemoral og sørboreal sone ca. 70 km², men fordi typen forekommer i få ANO-flater er det knyttet stor usikkerhet til dette arealtallet. I utvalgskartlegginger etter Miljødirektoratets instruks er det til sammen kartlagt i overkant av 40 km² med flomskog i Norge, og i utvalgskartlegging etter DN Håndbok 13 av flommarksskog og gråor-heggeskog (som også omfatter skog i lisider) er det kartlagt rundt 120 km² flomskog og lignende skog. Mestepartene av det kartlagte arealet er dominert av boreale lauvtrær. Sørlig flomskog med boreale lauvtrær er knyttet til lavlandsområder og forekommer langs større og mindre elver og innsjøer i hele utbredelsen til boreonemoral og sørboreal sone. De største arealene finnes trolig langs store stilleflytende elver på Østlandet og i Trøndelag. 

Det er ikke vurdert som sannsynlig at utbredelsesareal eller antall forekomstruter vil gi høyere kategori på B-kriteriet enn LC for flomskog med boreale lauvtrær, og det er derfor ikke gjort videre forsøk på å estimere arealomfanget. Ny kunnskap om areal og utbredelse vil være nyttig ved fremtidig rødlistevurdering.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland og Nord-Trøndelag.

Referanser

  • IPBES (2023). Summary for Policymakers of the Thematic Assessment Report on Invasive Alien Species and their Control of the Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services. Roy, H. E., Pauchard, A., Stoett, P., Renard Truong, T., Bacher, S., Galil, B. S., Hulme, P. E., Ikeda, T., Sankaran, K. V., McGeoch, M. A., Meyerson, L. A., Nuñez, M. A., Ordonez, A., Rahlao, S. J., Schwindt, E., Seebens, H., Sheppard, A. W., and Vandvik, V. (eds.). IPBES secretariat, Bonn, Germany. https://doi.org/10.5281/zenodo.7430692
  • Austnes, K., Gundersen, C.B., Sample, J.E., Lund E. 2023. Overskridelser av tålegrenser for forsuring og overgjødsling for Norge. Oppdatering med perioden 2017-2021. NIVA rapport L.NR. 7879-2023. 40 s.
  • Bobbink, R., Loran, C., Tomassen, H., Aazem, K., Aherne, J., Alonso, R., Ashwood, F., Augustin, S., Bak, J., Bakkestuen, V., Braun, S., Britton, A., Brouwer, E., Caporn, S., Chuman, T., De Wit, H., De Witte, L., Dirnböck, T., Field, C., Gómez, H.C., Geupel, M., Velle, L.G., Hiltbrunner, E., James, A.C., Jones, L., Karlsson, P.E., Kohli, L., Manninen, S., May, L., Meier, R., Perring, M., Prescher, A.K., Remke, E., Roth, T., Scheuschner, T., Ssymank, A., Stevens, C., Thrane, J.K., Tömmervik, H., Tresch, S., Ukonmaanaho, L., Van den Berg, L., Vanguelova, E., Wilkins, K., Zappala, S. 2022. Review and revision of empirical critical loads of nitrogen for Europe. 358 p. Texte. 110:2022. Umweltbundesamt, Germany.
  • Liu, Y., Scheiner, S. M., Hogan, J. A., Thomas, M. B., Soltis, P. S., Guralnick, R. P., ... & Lichstein, J. W. (2025). Nonnative tree invaders lead to declines in native tree species richness. Proceedings of the National Academy of Sciences, 122(17), e2424908122. https://www.pnas.org/doi/abs/10.1073/pnas.2424908122
  • Shi, J., Luo, Y. Q., Zhou, F., & He, P. (2010). The relationship between invasive alien species and main climatic zones. Biodiversity and Conservation, 19, 2485-2500.
  • VKM, Kausrud, K. Vandvik, V., Flø, D., Geange, S.R., Hegland, S.J., Hermansen, J.S., Hole, L.R., Ims, R.A., Kauserud, H., Kirkendall, L.R., Nordén, J., Nybakken, L., Ohlson, M., Skarpaas, O., Wendell, M., de Boer, H., Eldegard, K., Hindar, K., Krokene, P., Järnegren, J., Måren, I.E., Nielsen, A., Nilsen, E.B., Rueness, E.K., Thorstad, E.B., Velle, G. (2022). Impacts of climate change on the boreal forest ecosystem. Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and Trade in endangered species (CITES) of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM Report 2022:15, ISBN: 978-82-8259-390-8, ISSN: 2535-4019. Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), Oslo, Norway chrome-extension://efaidnbmnnnibpcajpcglclefindmkaj/https://vkm.no/download/18.115aad62183b2d9ac9b84254/1665669438800/Impacts%20of%20climate%20change%20on%20the%20boreal%20forest%20ecosystem%20web.pdf
  • Liu, Y., Oduor, A. M., Zhang, Z., Manea, A., Tooth, I. M., Leishman, M. R., ... & Van Kleunen, M. (2017). Do invasive alien plants benefit more from global environmental change than native plants?. Global Change Biology, 23(8), 3363-3370.
  • PEFC Norge (2022). Norsk PEFC Skogstandard. PEFC N 02:2022 https://cdn.pefc.org/pefc.no/media/2023-04/191010dd-81a3-41ec-9aeb-76a67effda24/b877f9c0-47fa-5a50-b9ab-b82536994907.pdf
  • Matsiakh, I., Kramarets, V., & Cleary, M. (2021). Occurrence and diversity of Phytophthora species in declining broadleaf forests in western Ukraine. Forest Pathology, 51(1), e12662.
  • Velle, G., Haave, M., Barlaup, B. T., Bodin, C. L., Gabrielsen, S. E., Gomiero, A., ... & Koizumi, S. (2024). Plast i norske elver. LFI-Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske. https://hdl.handle.net/11250/3145453

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (26.11.2025). Fastmark: Vurdering av Ferskvanns-flomskogsmark, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/183. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Anvendte variabler

Naturgitt dominerende treslagsgruppe SA-AA
Dominans av boreale lauvtrær
Bioklimatiske soner RM-SO
Boreonemoral sone
Sørboreal sone