Sørlig flomskog med vier

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter ferskvanns-flomskogsmark med vier i boreonemoral og sørboreal sone. Flomskog omfatter all skogsmark i flombeltet, det vil si mark med langvarig innflytelse fra tresjiktet, først og fremst langs større elver, men stedvis også på fastmark langs innsjøer. Ekstreme storflommer har særlig stor effekt på artssammensetningen, derfor omfatter denne hovedtypen all mark som oversvømmes minst en gang hvert 10–20. år, og som har observerbart preg av vannforstyrrelse fra flom, men vannforstyrrelsen er ikke så sterk at tresjiktet ikke kan opprettholdes. Langs innsjøer er forstyrrelseseffekten fra flomvannet mindre, og her er det heller varigheten av vanndekt flommark som er utslagsgivende. Best utviklet er naturtypen på elvesletter i relativt flatt terreng. Vierdominert gjengroende kulturmark inngår ikke i typen.

Naturtypen har normalt et tresjikt dominert av vier, hvorav de mest karakteristiske artene på Østlandet er gråselje, ørevier og mandelpil, mens det også er vanlig med svartvier, istervier og grønnvier i typen.  

Vurderingsperiode

Vurderingsperioden som legges til grunn er 1985–2035, i tråd med vurderingsperioden for de øvrige hovedtypene med skogsnatur, med utgangspunkt i at det ikke er noen andre kjente årsaker til nedgang i areal eller kvalitet i naturtypen som avviker i de aktuelle tidsrommene i fortid og fremtid.

A. Reduksjon i totalarealet

Arealtapet knyttet til naturtypen knyttes til utbygging av ulike arealformål, særlig knyttet til industri og samferdsel, samt flomsikringstiltak, kanalisering og vannkraftutbygging med rørlegging og endringer av flomløp. Det er også antatt at i overkant av 30 % av arealet er tapt som følge av permanent avskoging i forbindelse med utsiktsrydding og fjerning av tresjikt i kantsoner mot landbruksareal. Landbruksareal, særlig nedstrøms for de større vassdragene har trolig også bidratt til noe arealtap innenfor vurderingsperioden, men i liten grad, da mesteparten av arealtapet til oppdyrking trolig skjedde før vurderingsperioden.  

Det samlede arealtapet er antatt å utgjøre mer enn 30 %, men mindre enn 50 %, av totalarealet, som tilsvarer kategorien sårbar (VU) på A-kriteriet, men det antas at fremtidig arealtap vil være lavere enn 30 % de neste 50 årene.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Det er ikke gjort arealberegninger av utbredelses- og forekomstareal, men naturtypen er uansett såpass utbredt at den ikke overskrider inngangsverdiene for nær truet (NT) for B-kriteriet. 

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

Abiotisk forringelse i form av endring av klima og nedbørsmønster vil kunne forringe naturtypen i fremtiden, men graden av forringelse som direkte konsekvens av de abiotiske faktorene er ikke vurdert som sterk nok til at dette kriteriet blir utslagsgivende.

Biotisk forringelse er antatt å utgjøre den viktigste årsaken til forringelse av naturtypen, og følgelig inkluderes også abiotisk forringelse i vurderingen for D-kriteriet. Arealtapet som inngår i A-kriteriet blir i D-kriteriet vurdert som 100 % forringelse. De mest omfattende biotiske forringelsene etter arealtapet er knyttet til vassdragsregulering og ulike hogstinngrep, som vedhogst og kantsonerydding. I tillegg blir naturtypen negativt påvirket av forurensning, særlig fra landbruksvirksomhet med hensyn til både gjødsel, sprøytemidler og landbruksplast, men også andre forurensningskilder. De mest registrerte fremmede artene i kartlagte lokaliteter er alle blant de mest problematiske for flomskog og norsk natur generelt: rødhyll (SE), platanlønn (SE), hagelupin(SE), parkslirekne (SE), kjempebjørnekjeks (SE), kjempespringfrø (SE) og alaskakornell (SE). Flomskogene er preget av et stort spekter av påvirkningsfaktorer som delvis påvirker de samme arealene, og de blir her satt i sammenheng, som betyr at summen av påvirkningen fra flere påvirkningsfaktorer som påvirker det samme arealet ikke kan summeres basert på de enkelte forringelsesgradene og arealpåvirkningene, men sammenfattes til en samlet forringelse basert på faglig skjønn rundt samvirkninger og fratrekk for overlapp.  

Vi antar som følge av dette at >50 % av arealet er >50 % forringet i pågående vurderingsperioden. Dette tilsvarer kategori sårbar (VU) på D2b-kriteriet. 

E. Kvantitativ risikoanalyse 

Det er ikke gjort en rent kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon

Naturtypen vurderes som sårbar (VU) basert på D2b-kriteriet. 

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Fremmede arter

  • Konkurrenter

    Omfang

    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad

    30-50% forringelse av tilstand

    Tidsrom

    Pågående

• Klimatiske endringer

  • Nedbør

    Omfang

    Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

    Alvorlighetsgrad

    <20% forringelse av tilstand

    Tidsrom

    Pågående

  • Flom

    Omfang

    Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

    Alvorlighetsgrad

    <20% forringelse av tilstand

    Tidsrom

    Pågående

• Menneskelig forstyrrelse

  • Støy og ferdsel (forstyrrelser i hekketid mm.)

    Omfang

    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad

    <20% forringelse av tilstand

    Tidsrom

    Pågående

• Påvirkning på habitat

  • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

    • Utbygging/utvinning

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Pågående

  • Habitatpåvirkning i limnisk miljø

    • Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag

      Omfang

      Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

      Alvorlighetsgrad

      30-50% forringelse av tilstand

      Tidsrom

      Pågående

    • Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)

      Omfang

      Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

      Alvorlighetsgrad

      30-50% forringelse av tilstand

      Tidsrom

      Pågående

  • Landbruk

    • Jordbruk

      • Oppdyrking

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Opphørt (kan inntreffe igjen)

    • Skogbruk/avvirkning

      • Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrehogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

      • Uttak av død ved (stående *gadd* og liggende *læger*)

        Omfang

        Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

        Alvorlighetsgrad

        50-80% forringelse av tilstand

        Tidsrom

        Pågående

• Forurensing

  • Terrestrisk

    • Næringssalter og organiske næringsstoffer

      Omfang

      Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

      Alvorlighetsgrad

      <20% forringelse av tilstand

      Tidsrom

      Pågående

    • Biocider

      Omfang

      Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

      Alvorlighetsgrad

      <20% forringelse av tilstand

      Tidsrom

      Pågående

    • Andre

      Omfang

      Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

      Alvorlighetsgrad

      <20% forringelse av tilstand

      Tidsrom

      Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Hovednaturtypen flomskog finnes vanlig utbredt i hele landet. Ferskvanns-flomskog finnes langs elver og bekkeløp, i bunnen av raviner og i kantsonene til større og mindre innsjøer. Basert på arealrepresentativ naturovervåking (ANO) er forekomstarealet av flomskog i boreonemoral og sørboreal sone ca. 70 km², men fordi typen forekommer i få ANO-flater er det knyttet stor usikkerhet til dette arealtallet. I utvalgskartlegginger etter Miljødirektoratets instruks er det til sammen kartlagt i overkant av 40 km² med flomskog i Norge, og i utvalgskartlegging etter DN Håndbok 13 av flommarksskog og gråor-heggeskog (som også omfatter skog i lisider) er det kartlagt rundt 120 km² flomskog og lignende skog.

Mesteparten av det kartlagte arealet er dominert av boreale lauvtrær. Det er mindre arealer som er vierdominerte, med gråselje og ørevier som viktige arter, men også med svartvier, istervier og grønnvier, og med innslag av doggpil og mandelpil. Sørlig flomskog med vier er knyttet til lavlandsområder, og forekommer langs større og mindre elver og innsjøer i hele utbredelsen til boreonemoral og sørboreal sone. De største arealene finnes trolig langs store stilleflytende elver på Østlandet og i Trøndelag. Vierdominerte areal på gjengroende kulturmark inngår ikke i naturtypen.

Det er ikke vurdert som sannsynlig at utbredelsesarealet vil gi høyere kategori på B-kriteriet enn LC for flomskog med vier, og det er derfor ikke gjort videre forsøk på å estimere arealomfanget. Ny kunnskap om areal og utbredelse vil være nyttig ved fremtidig rødlistevurdering.

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland og Nord-Trøndelag.

• IPBES (2023). Summary for Policymakers of the Thematic Assessment Report on Invasive Alien Species and their Control of the Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services. Roy, H. E., Pauchard, A., Stoett, P., Renard Truong, T., Bacher, S., Galil, B. S., Hulme, P. E., Ikeda, T., Sankaran, K. V., McGeoch, M. A., Meyerson, L. A., Nuñez, M. A., Ordonez, A., Rahlao, S. J., Schwindt, E., Seebens, H., Sheppard, A. W., and Vandvik, V. (eds.). IPBES secretariat, Bonn, Germany. https://doi.org/10.5281/zenodo.7430692
• Austnes, K., Gundersen, C.B., Sample, J.E., Lund E. 2023. Overskridelser av tålegrenser for forsuring og overgjødsling for Norge. Oppdatering med perioden 2017-2021. NIVA rapport L.NR. 7879-2023. 40 s.
• Bobbink, R., Loran, C., Tomassen, H., Aazem, K., Aherne, J., Alonso, R., Ashwood, F., Augustin, S., Bak, J., Bakkestuen, V., Braun, S., Britton, A., Brouwer, E., Caporn, S., Chuman, T., De Wit, H., De Witte, L., Dirnböck, T., Field, C., Gómez, H.C., Geupel, M., Velle, L.G., Hiltbrunner, E., James, A.C., Jones, L., Karlsson, P.E., Kohli, L., Manninen, S., May, L., Meier, R., Perring, M., Prescher, A.K., Remke, E., Roth, T., Scheuschner, T., Ssymank, A., Stevens, C., Thrane, J.K., Tömmervik, H., Tresch, S., Ukonmaanaho, L., Van den Berg, L., Vanguelova, E., Wilkins, K., Zappala, S. 2022. Review and revision of empirical critical loads of nitrogen for Europe. 358 p. Texte. 110:2022. Umweltbundesamt, Germany.
• Liu, Y., Scheiner, S. M., Hogan, J. A., Thomas, M. B., Soltis, P. S., Guralnick, R. P., ... & Lichstein, J. W. (2025). Nonnative tree invaders lead to declines in native tree species richness. Proceedings of the National Academy of Sciences, 122(17), e2424908122. https://www.pnas.org/doi/abs/10.1073/pnas.2424908122
• Shi, J., Luo, Y. Q., Zhou, F., & He, P. (2010). The relationship between invasive alien species and main climatic zones. Biodiversity and Conservation, 19, 2485-2500.
• VKM, Kausrud, K. Vandvik, V., Flø, D., Geange, S.R., Hegland, S.J., Hermansen, J.S., Hole, L.R., Ims, R.A., Kauserud, H., Kirkendall, L.R., Nordén, J., Nybakken, L., Ohlson, M., Skarpaas, O., Wendell, M., de Boer, H., Eldegard, K., Hindar, K., Krokene, P., Järnegren, J., Måren, I.E., Nielsen, A., Nilsen, E.B., Rueness, E.K., Thorstad, E.B., Velle, G. (2022). Impacts of climate change on the boreal forest ecosystem. Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and Trade in endangered species (CITES) of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM Report 2022:15, ISBN: 978-82-8259-390-8, ISSN: 2535-4019. Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), Oslo, Norway chrome-extension://efaidnbmnnnibpcajpcglclefindmkaj/https://vkm.no/download/18.115aad62183b2d9ac9b84254/1665669438800/Impacts%20of%20climate%20change%20on%20the%20boreal%20forest%20ecosystem%20web.pdf
• Liu, Y., Oduor, A. M., Zhang, Z., Manea, A., Tooth, I. M., Leishman, M. R., ... & Van Kleunen, M. (2017). Do invasive alien plants benefit more from global environmental change than native plants?. Global Change Biology, 23(8), 3363-3370.
• Velle, G., Haave, M., Barlaup, B. T., Bodin, C. L., Gabrielsen, S. E., Gomiero, A., ... & Koizumi, S. (2024). Plast i norske elver. LFI-Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske. https://hdl.handle.net/11250/3145453