Nordlig flomskog med vier

NiN-kode TF02-M020-01 Les mer om naturtypen

Ferskvanns-flomskogsmark, dominert av vier, i mellom- og nordboreal sone (Fastmarkssystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: tirsdag 30. september 2025 22:04

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten omfatter ferskvanns-flomskogsmark med dominans av vier i mellomboreal og nordboreal sone. Flomskogsmark omfatter all skogsmark i flombeltet, det vil si mark med langvarig innflytelse fra tresjiktet, først og fremst langs større elver, men stedvis også på fastmark langs innsjøer. Ekstreme storflommer har særlig stor effekt på artssammensetningen, derfor omfatter denne hovedtypen all mark som oversvømmes minst en gang hvert 10-20. år, og som har observerbart preg av vannforstyrrelse fra flom. Langs innsjøer er forstyrrelseseffekten fra flomvannet mindre, og her er det heller varigheten av vanndekt flommark som er utslagsgivende. Best utviklet er vurderingsenheten på elvesletter i relativt flatt terreng. Vurderingsenheten består av et vierdominert tresjikt med arter som svartvier, istervier, selje, noe gråselje og andre vierarter, gjerne i blanding med bjørk. Vurderingsenheten overtar for ferskvanns-flomskogsmark dominert av boreale lauvtrær i høyden. 

Oppsummering

Vurderingsenheten er forholdsvis vanlig forekommende langs vassdrag i høyereliggende strøk i Sør-Norge og særlig i Nord-Norge. Naturtypen kan opptre både i tilknytning til små bekker og store elvesletter. En vesentlig andel av ferskvanns-flomskogsmarkene er påvirket av vannkraftutbygging. De er til mindre grad påvirket av hogst, klimaendringer, fremmede arter, målerangrep og utbygging av infrastruktur, hytter og næring. Også om slike faktorer kan være viktige lokalt, er de likevel antatt å berøre en liten del av det totale arealet. Særlig lengst opp i nedbørsfeltene og mot fjellet er det lite eller ingen påvirkning av vannkraft, som er den største påvirkningsfaktoren. Påvirkningen er trolig noe større langs de større vassdragene i Nord-Norge, men siden denne vurderingsenheten er såpass utbredt og vanlig forekommende, så er omfanget av påvirkning mindre enn terskelverdiene for rødlistekriteriene.

Vi vurderer totalt sett at arealtapet er <20 % i alle tidsvinduer. Samtidig er forringelsen av øvrig areal antatt å være lav. Utbredelses- og forekomstarealet er i tillegg for stort til å gjøre utslag på B-kriteriet. Ferskvanns-flomskogsmark, dominert av vier, mellomboreal og nordboreal sone er derfor direkte vurdert til å være uten risiko for å gå tapt - LC. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter

Hovednaturtypen flomskogsmark finnes vanlig utbredt i hele landet. Ferskvanns-flomskogsmark finnes langs elver og bekkeløp, i bunnen av raviner og i kantsonene til større og mindre innsjøer. Basert på arealrepresentativ naturovervåking (ANO) er forekomstarealet av ferskvanns-flomskogsmark i boreonemoral og sørboreal sone ca. 70 km2, men fordi typen forekommer i få ANO-flater er det knyttet stor usikkerhet til dette arealtallet. I utvalgskartlegginger etter Miljødirektoratets instruks er det til sammen kartlagt i overkant av 40 km2 med flomskogsmark i Norge og i utvalgskartlegging etter DN Håndbok 13 av flommarksskog og gråor-heggeskog (som også omfatter skog i lisider) er det kartlagt rundt 120 km2 flommarksskog og lignende skog. Mestepartene av det hittil kartlagte arealet er dominert av boreale lauvtrær, men det inngår også vierdominerte typer i totalarealet. Vi har ikke gode arealestimater for de vierdominert ferskvanns-flomskogsmarkene i mellomboreal og nordboreal sone, men de er knyttet høyereliggende områder under skoggrensen i Sør-Norge og langs større og mindre elver og innsjøer i Nord-Norge. De arealmessig største forekomstene er langs elvene i Nord-Norge, mens forekomstene i Sør-Norge typisk er arealmessig mindre.

Det er ikke vurdert som sannsynlig at utbredelsesareal eller antall forekomstruter vil gi høyere kategori på B-kriteriet enn LC for vierdominert ferskvanns-flomskogsmark og det er derfor ikke gjort videre forsøk på å estimere arealomfanget. Ny kunnskap om areal og utbredelse vil være nyttig ved fremtidig rødlistevurdering.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Nord-Trøndelag.

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (26.11.2025). Fastmark: Vurdering av Ferskvanns-flomskogsmark, dominert av vier, i mellom- og nordboreal sone. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/186. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Anvendte variabler

Bioklimatiske soner RM-SO
Mellomboreal sone
Nordboreal sone