Ferskvanns-flomskogsmark , dominert av vier, i mellom- og nordboreal sone Flomskogsmark (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten omfatter ferskvanns-flomskogsmark med dominans av vier i mellomboreal og nordboreal sone. Disse befinner seg i det øverste beltet med flommark langs elver og innsjøer, og inngår i en sonering fra elva eller innsjøen via åpen flomfastmark til ikke flompåvirket skogsmark. Flomskogsmark omfatter all skogsmark i flombeltet, det vil si mark med langvarig innflytelse fra tresjiktet, først og fremst langs større elver, men stedvis også på fastmark langs innsjøer. Ekstreme storflommer har særlig stor effekt på artssammensetningen, derfor omfatter denne hovedtypen all mark som oversvømmes minst en gang hvert 10–20. år, og som har observerbart preg av vannforstyrrelse fra flom, men vannforstyrrelsen er ikke så sterk at tresjiktet kan opprettholdes. Langs innsjøer er forstyrrelseseffekten fra flomvannet mindre, og her er det heller varigheten av vanndekt flommark som er utslagsgivende. Best utviklet er vurderingsenheten på elvesletter i relativt flatt terreng. Vurderingsenheten består av et tresjikt med selje og ulike vierarter, gjerne i blanding med bjørk. Vurderingsenheten overtar for ferskvanns-flomskogsmark dominert av boreale lauvtrær i høyden. 

Vurderingsenheten omfatter flomskogsmark som er beskyttede og noe eksponerte steder, så vel som kildevannspåvirkede arealer, samt dekker variasjonen av dominerende kornstørrelser fra finmateriale med silt og leire til grus og stein, mens den i de noe eksponerte variantene vil forekomme på mer sand. Med flomvannet avsettes mye mineralnæringsrikt sediment. Flomskogsmark på fine substrater er gjerne karakterisert av en aktiv erosjons-sedimentasjonsdynamikk. Flomskogsmark kan derfor ha mye nakent substrat, mens bunnsjiktet med moser kan være dårligere utviklet. Feltsjiktet i forekomster med finmateriale er som oftest mer artsrikt enn flomskogsmark på grus og stein. Utformingen med finmateriale har gjerne næringskrevende urter, som vårkål, krypsoleie og skogstjerneblom, samt villrips. I våraspektet kan hvitveis dominere.  Feltsjiktet på noe eksponerte typer er gjennomgående mer artsfattig enn i flomskogsmark på fint substrat. Tresjiktet i de noe eksponerte typene er består av gjerne enten av buskdannende arter som tåler mekanisk slitasje forårsaket av strømmende vann og omrøring i substratet, eller trær på mindre eksponerte steder. Typiske dominerende arter på eksponerte steder er klåved og vier, innover og oppover i flommarka kommer bjørk og gråor inn, og blandingsskog og/eller kratt av gråor, bjørk og andre boreale løvtreslag er typisk.  

Vurderingsenheten er forholdsvis vanlig forekommende langs vassdrag i høyereliggende strøk i Sør-Norge og særlig i Nord-Norge. Naturtypen kan opptre både i tilknytning til små bekker og store elvesletter. En vesentlig andel av ferskvanns-flomskogsmarkene er påvirket av vannkraftutbygging, så vel som en ubetydelig grad av påvirkning fra andre påvirkningsfaktorer som klimaendringer, fremmede arter og andre former for arealendringer. Disse inngrepene er likevel antatt å berøre en liten del av det totale arealet. Særlig lengst opp i nedbørsfeltene og mot fjellet er det lite eller ingen påvirkning av vannkraft, som er den største påvirkningsfaktoren. Påvirkningen er trolig noe større langs de større vassdragene i Nord-Norge, men siden denne vurderingsenheten er såpass utbredt og vanlig forekommende, så er omfanget av påvirkning mindre enn terskelverdiene for rødlistekriteriene.

Vi vurderer totalt sett at arealtapet er <20 % i alle tidsvinduer. Samtidig er forringelsen av øvrig areal antatt å være svært lav. Utbredelses- og forekomstarealet er i tillegg for stort til å gjøre utslag på B-kriteriet. Ferskvanns-flomskogsmark, dominert av vier, mellomboreal og nordboreal sone er derfor direkte vurdert til å være uten risiko for å gå tapt - LC. 

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Hovednaturtypen flomskogsmark finnes vanlig utbredt i hele landet. Til sammen er det kartlagt i overkant av 40 km2 med flomskogsmark i Norge basert på Miljødirektoratets instruks. Det er i tillegg avgrenset, delvis overlappende, et areal på 123 km2 med flommarksskog og gråor-heggeskog etter DN-håndbok 13. Naturtypene som er kartlagt etter Miljødirektoratets instruks er delt på fire kartleggingsenheter som tilsvarer 1:20000-nivået i NiN 3.0. Dette gjør at disse dataene kan knyttes til riktig vurderingsenhet ved å samtidig kjøre en overlagsanalyse med sonetilhørighet. Siden de fleste vurderingsenhetene under hovednaturtypen flomskogsmark har et større utbredelsesareal og flere forekomstruter enn terskelverdi for NT etter B1 og B2, er det ikke gjort en videre analyse av disse tallene da de uansett ikke ville gitt utslag i rødlistevurderingene.  

Ferskvanns-flomskogsmark i mellomboreal og nordboreal sone, dominert av vier, er knyttet til høyereliggende områder under skoggrensen i Sør-Norge og langs større og mindre elver og innsjøer i Nord-Norge. De arealmessig største forekomstene er langs elvene i Nord-Norge, mens forekomstene i Sør-Norge typisk er arealmessig mindre.