1. Rødlista for naturtyper 2025 >
  2. Brakkvanns-flomskogsmark , dominert av bartrær

Brakkvanns-flomskogsmark , dominert av bartrær Flomskogsmark (Fastmarkssystemer)

Gi innspill til vurderingen nederst på siden

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: mandag 5. mai 2025 16:55

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: CR A1 + A2a + A2b + D1 + D2a + D2b
Naturtypen er vurdert til kritisk truet CR for Norsk rødliste for naturtyper 2025. Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet og biotisk forringelse.

  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt
Forklaring av kategoriene og kriteriene

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten omfatter springflopåvirket skog på fastmark langs kysten med treslagsdominans av bartrær. Den kan forekomme både på noe eksponerte, men kanskje mest vanlig på litt beskyttede steder. Enheten dekker som regel små arealer ytterst i en sonering fra strandenger langs sjøen og videre innover mot fastmarkskog upåvirket av saltvannet. Den forekommer av og til i mosaikk med strandsump-skogsmark. Den vanligste utformingen av brakkvanns-flomskogsmark har et velutviklet tresjikt av svartor, men sjeldent dominerer bartrær, og da særlig furu. I enkelttilfeller kan også grupper med gran utgjøre det dominerende treslaget. Der bartrær dominerer, er det ofte også innslag av andre treslag av boreale lauvtrær, edellauvtrær og vier. Feltsjiktet kan være godt utviklet og består blant annet av arter som fredløs, klourt og slyngsøtvier.  

Oppsummering

Vurderingsperiode

Vurderingsperioden som legges til grunn er 1985-2035, i tråd med vurderingsperioden for de øvrige hovedtypene med skogsnatur, med utgangspunkt i at det ikke er noen andre kjente årsaker til nedgang i areal eller kvalitet i naturtypen som avviker i de aktuelle tidsrommene i fortid og fremtid.

A-kriteriet

Vurderingsenheten har historisk vært utsatt for omfattende arealtap knyttet til arealendringer basert på nedbygging til fordel for industri, havner og bebyggelse, samt flomsikringstiltak og kanalisering av elver og også i vurderingsperioden (etter 1975) har det vært store arealtap. Oppdyrking er en viktig årsak til arealtap og har rammet en stor andel av lokalitetene, da elveutløp og deltaområder er blant de første områdene som ble dyrket opp, men som også i nyere tid og i dag blir dyrket opp, særlig knyttet til utvidelse av eksisterende dyrket mark. En gjennomgang av 65 brakkvannsmiljøer knyttet til brakkvanns-strandenger viser at 70-80% av brakkvanns-strandengene i boreonemoral og sørboreal sone er nedbygd eller gjennomgått arealendringer i vurderingsperioden. I kombinasjon med en forholdsvis høy arealbruksindeks langs kysten og særlig ved de store elveutløpene, er det lagt til grunn at også brakkvanns-flomskogsmark har gjennomgått et tilsvarende arealtap fra arealendringer, men noe høyere siden vurderingsenheten i større grad er utsatt for flomsikringstiltak og vassdragsregulering. Vurderingsenheten er også utsatt for utsiktsrydding i forkant av veier og bebyggelse med permanent fjerning av trær, som følgelig gir et arealtap.  

Arealtapet av vurderingsenheten er antatt å være > 80%, som tilsvarer kategorien kritisk truet (CR) på kriteriet A2b.

B-kriteriet

Det estimerte forekomstarealet er antatt å utgjøre mer enn 20 forekomstruter og mindre enn 50 forekomstruter, men med noe usikkerhet mot mulig færre enn 20 forekomstruter. Naturtypen har en kjent pågående nedgang i areal fra nedbygging og andre arealbruksendringer. Dette tilsvarer kategorien sårbar - VU på B2-kriteriet.    

C/D-kriteriet

Abiotisk forringelse i form av endring av klima og nedbørsmønster vil kunne forringe naturtypen i fremtiden, men graden av forringelse som direkte konsekvens av de abiotiske faktorene er ikke vurdert som sterk nok til at dette kriteriet blir utslagsgivende.  

Biotisk forringelse i vurderingsenheten knyttes i hovedsak til arealtapet som inngår i A-kriteriet, som her også inngår i vurderingen av D-kriteriet som 100% forringelse. Videre er det særlig trusselen fra fremmede arter som i dag medfører en vesentlig forringelse med spredning av både karplanter i feltsjikt, fremmede treslag og fremmede sopp og alger som skader stedegne treslag og begunstiger fremmede treslag (VKM 2022; Liu et al. 2025). Det er forventet at fremmede arter vil bli en større trussel fremover. Majoriteten av arealet er også utsatt for forringelse knyttet til forurensning, både fra nitrogenforurensning fra avrenning i jordbruket, kunstgjødsel på avveie og sur nedbør, men også forsøpling som særlig hoper seg opp etter flomhendelser. Etter flomhendelser er det også vanlig at grunneiere fjerner ansamlinger med drivved, som bidrar til forringelse av vurderingsenheten, som har dødved som en viktig kilde til artsmangfold. Brakkvanns-flomskogsmarkene er preget av et stort spekter av påvirkningsfaktorer som påvirker de samme arealene, og de blir her sett i sammenheng, som betyr at summen av påvirkningen fra flere påvirkningsfaktorer som påvirker det samme arealet ikke kan summeres basert på de enkelte forringelsesgradene og arealpåvirkningene, men sammenfattes til en samlet forringelse basert på faglig skjønn rundt samvirkninger og fratrekk for overlapp

Det er antatt at > 80 % av arealet til naturtypen har en samlet forringelsesgrad >80%. Dette tilsvarer kategorien kritisk truet (CR) på D2b-kriteriet.

E-kriteriet

Det er ikke gjort en rent kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon

Vurderingsenheten vurderes som kritisk truet (CR) basert på både A-kriteriet (A2b) og D-kriteriet (D2b). 

Påvirkningsfaktorer

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Påvirkningsfaktor Tidspunkt Omfang Alvorlighetsgrad
Påvirkning på habitat > Landbruk > Skogbruk/avvirkning > Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrehogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.) Pågående En ubetydelig del av arealet påvirkes 50-80% forringelse av tilstand
Påvirkning på habitat > Landbruk > Jordbruk > Oppdyrking Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)
Påvirkning på habitat > Landbruk > Jordbruk > Drenering (grøfting) Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) 30-50% forringelse av tilstand
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) > Annen påvirkning på habitat > Fjerning av dødt virke Pågående Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) 20-30% forringelse av tilstand
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i limnisk miljø > Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag Pågående Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) 30-50% forringelse av tilstand
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i limnisk miljø > Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.) Pågående Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) 50-80% forringelse av tilstand
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) > Utbygging/utvinning Pågående Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)
Fremmede arter > Påvirker habitatet Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) 30-50% forringelse av tilstand
Klimatiske endringer > Flom Pågående Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) <20% forringelse av tilstand
Forurensing > Terrestrisk > Næringssalter og organiske næringsstoffer Pågående Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) <20% forringelse av tilstand
Forurensing > Terrestrisk > Biocider Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) <20% forringelse av tilstand
Forurensing > Atmosfærisk > Forsurende gasser (S-forbindelser) Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) <20% forringelse av tilstand
Forurensing > Atmosfærisk > NOx-forbindelser Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) <20% forringelse av tilstand

Påvirkningsfaktorer

Den negative påvirkningen vi ser på flomnatur generelt, og særlig flomskogsmarkene, skyldes ofte flere påvirkningsfaktorer som virker sammen. Vannkraftutbygging, kanalisering, skogbruk, oppdyrking, nedbygging og fremmede arter er de vanligste årsakene til forringelse og arealtap, men også menneskelige forstyrrelser i form av stier og tråkkslitasje, så vel som eutrofiering og forurensning. Brakkvanns-flomskogsmark er de mest utsatte av flomskogsmarkene, da de forekommer ved elveutløp og deltaområder med spesielt stort arealpress. Det er vurdert dit hen at presset og omfanget av forringelse er omtrent likt uavhengig av treslag i brakkvanns-flomskogsmarkene i boreonemoral og sørboreal sone. 

Hogst og andre skogbrukstiltak

Brakkvanns-flomskogsmark er utsatt for skogbruksaktivitet, enn dog i relativt liten grad knyttet til konvensjonelt skogbruk med åpne hogstformer, grunnet små arealer. Skogene er derimot utsatt for uttak av død ved knyttet til drivved fra flomhendelser og hogst til vedproduksjon. Det er i tillegg et vesentlig areal av brakkvanns-flomskogsmarka som fjernes til fordel for utsiktsrydding i framkant av veier og bebyggelse. Grunnet fravær av utstrakt bruk av konvensjonelt skogbruk i vurderingsenheten, legges ikke skogbruksstatistikk til grunn.

Utbygging

Vurderingsenheten er spesielt utsatt for nedbygging grunnet at det er her vi har mest jordbruk, havneaktivitet og det viktige møtet mellom land, vann og sjø, som historisk har vært det viktigste møtepunktet mellom ulike næringer og industrier. LUI-indeksen viser at kysten er det landskapsområdet som har størst avtrykk etter fysisk nedbygging av natur (Erikstad et al. 2023), og næringsområder, boligområder og fritidseiendommer er eksempler på utbyggingsaktivitet som har berørt denne vurderingsenheten. I tillegg har disse utbyggingene ofte resultert i at flomskogsmarkene også går tapt i forbindelse med voller og flomforebyggende tiltak mot innmark og annen infrastruktur. Dette gjelder både før 1975 og i vurderingsperioden. En gjennomgang av brakkvanns-strandenger i sørboreal og boreonemoral sone viser at av 65 lokaliteter med brakkvanns-strandeng var 10 av dem helt tapt, mens 11 hadde mistet mer enn 80% av arealet, 8 hadde mistet mer enn 50% av arealet, 9 hadde mistet mer enn 30% av arealet, og totalt var det kun 12 som ikke hadde gjennomgått arealendringer (arealtap) i perioden 1975-2024. Det er i hovedsak de små lokalitetene som er uendret, mens de arealmessige største lokalitetene er gått tapt eller mistet mesteparten av arealet. Oversikten over nedbygging per lokalitet gir derfor ikke et realistisk bilde av det reelle arealtapet av naturtypen, da det er de største lokalitetene som er mest bygd ned og de minste som er minst bygd ned. Det er estimert at det totalt er bygd ned 70-80% av totalarealet for naturtypen etter 1975. I hovedsak knyttet til industri og sjøutfylling i de store brakkvannsdeltaene (f.eks. Orkanger og Øra), samt småbåthavner, landbruk og andre næringsformål i de mindre og mellomstore lokalitetene. Dette er trolig representativt også for vurderingsenheten, men grunnet at denne er i bakkant av strandengene og dels oppstrøms i elveutløpene med brakkvann, som er utsatt for både flomsikring og kanalisering, som i mindre grad påvirker strandengene, så anses tapet av brakkvanns-flomskogsmark som noe større enn for brakkvanns-strandeng. Følgelig legges det til grunn at mer enn 80% av arealet med brakkvanns-flomskogsmark er gått tapt i perioden. Mesteparten av forekomstene er påvirket av tidligere inngrep fra før vurderingsperioden, og arealpresset langs kysten er fremdeles høyt, og er ventet å være det fremover.

Vannkraftutbygging

Vannkraftutbygging påvirker en stor andel av vassdragene i Norge over en viss størrelse. NVE oppgir at ca. 64% av Norges vannkraftpotensial er utbygd pr 2020. På landsbasis er ca. 76% av kraftanleggene, med 64% av årsproduksjonen, bygget etter 1975, og dermed innenfor vurderingsperioden (NVE 2025). I tillegg kommer effekter eller innfridd endringsgjeld fra anlegg som er bygget før 1975. Selv om vi vet at en høy andel av større vassdrag er påvirket av endringer i vannføringsregime, er det veldig stor variasjon i hvor sterk påvirkningen er. Størst påvirkning finner vi på tørrlagte elvestrekninger nedenfor reservoarer med stor kapasitet. Her kan det det gå år mellom hver gang det er vann av betydning i elva. I de fleste tilfeller er påvirkningen mindre. Redusert vannføring har mange steder ført til at forstyrrelsesregimet i flomskogsmarkene med jevnlige flommer opphører og følgelig medfører arealtap med overgang til fastmarkskog.  
Vurderingsenheten finnes i hovedsak på finkornet substrat i lavlandet ved utløpene av de større elvene. Den har trolig blitt sterkere påvirket enn det som er gjennomsnittet for øvrig flomnatur på finkornet substrat. Vannkraftutbygging påvirker en stor andel av forekomstene, men langs større og relativt stilleflytende elver, er andre påvirkningsfaktorer også svært viktige. Kanalisering, utfylling og ulike flomsikringstiltak har ødelagt og forringet store arealer av denne vurderingsenheten. Vurderingsenheten er tilpasset regelmessige oversvømminger fra sjø og elv, og endring i tilgang på ferskvann gjennom kanalisering av elver eller flomsikring kan påvirke saltinnhold og forstyrrelsesregimet. Dette kan både endre artssammensetning mot mer salttolerante arter og gi økt gjengroing. Forandringer i vannutskiftingen fra sjø, som for eksempel etter moloutbygging, kan føre til forringing (Fremstad & Elven, 1999).

Påvirkning på habitat i form av jordbruk

Vurderingsenheten ligger innerst i brakkvannsmiljøene og har vært utsatt for arealtap i forhold til drenering og oppdyrking, samt at det er gjennomført en del utfylling mot sjø for å øke jordbruksarealet. Områder kan også bli forringet grunnet spredning av kunstgjødsel og sprøytemidler.  

Forurensning

Brakkvanns-flomskogsmark dominert av bartrær har en vegetasjonssammensetting som er tilpasset oversvømminger eller perioder med høy vannstand fra sjø, så vel som forstyrrelser fra flom og tilsig av ferskvann fra elver. Gjennom begge prosesser tilføres de mye næringsstoffer som fraktes med vannet. Tilførsel av for mye næringsstoffer, kan likevel bli et problem og tålegrensen for vurderingsenheten baseres på tålegrensen for edelløvskog som er definert til å være 10-15 kg N-1 ha-1 år, som følgelig er tett på strandengene som har en tålegrense på 10-20 kg N-1 ha-1 år og har blitt skjerpet sammenlignet med tidligere grunnet større kunnskapsgrunnlag (Bobbink et al. 2022). De sørligste brakkvanns-flomskogsmarkene har gjennom den siste femtiårsperioden mottatt atmosfærisk forurensing over tålegrensen (Austnes et al. 2023). Overskridelsene kommer fra flere kilder, og her til lands er luftfart, sjøfart, olje- og gassutvinning og veitrafikk de største kildene til utslipp av nitrogenoksider, mens mesteparten av ammoniakkutslippet kommer fra landbruket (SSB 2025). Lokale forurensningskilder kan være kloakk, landbruk og havbruk. Brakkvanns-flomskogsmark dominert av bartrær kan også trues av oljeutslipp og forsøpling. Forsøpling oppstår gjerne i stort omfang etter flomhendelser, særlig knyttet til landbruksplast (Velle et al. 2024). Forurensningstrykket er generelt lavere i nord enn i sør.

Fremmede arter

Fremmede arter er en stor trussel for naturmangfoldet, særlig i natur nært folk og bebyggelse (IPBES, 2023). Brakkvanns-flomskogsmark generelt er blant de mest utsatte naturtypene i møte med fremmede arter, da de opptrer i områder med stort arealpress, mottar fremmede arter fra elver og fra sjø, samt har et naturlig forstyrrelsesregime som kan gagne fremmede arter. Utfordringen med fremmede arter og deres konkurransefortrinn forverres med klimaendringer (Naturvårdsverket 2025). Økningen av fremmede arter globalt er i eksponentiell vekst, og størst er den forespeilet å være i Europa frem mot 2050 (Seebens et al. 2021). Økningen er estimert til å være over 60% for perioden 2005-2050, noe som tilsier rundt 2500 nye fremmede arter som introduseres til Europa. Fremmede skadelige arter begunstiges mer enn stedegne arter av økt temperatur, mer CO2 og mer nitrogen, samt endringer i nedbørsregimer (Liu et al. 2017). Fremmede arter trives spesielt godt i temperaturer mellom 1-25 grader celsius i årsmiddeltemperatur, med et optimum mellom 10-15 grader (Shi et al. 2010). Årsmiddeltemperaturer i boreonemoral og sørboreal sone er i dag fra 3 til 10 grader, og vil med økte temperaturer havne innenfor temperaturgrensene som er mest utsatt for fremmede arter. I brakkvanns-flomskogsmarker er det et høyt fremmedartstrykk, særlig knyttet til arter som kjempespringfrø og gravmyrt.  

Klimaendringer

Klimaendringer vil bidra til et villere, våtere og varmere klima med hyppigere og mer voldsomme tilfeller av ekstrem nedbør som kan medføre økt erosjon, som avhengig av mengden nedbør kan ha negative eller positive effekter på flomskogsmarkene og annen flomnatur (VKM 2022). Omfanget av dette er dog usikkert og tilegnes derfor ikke en konkret forringelsesgrad, men inngår i totalvurderingen som negativ påvirkningsfaktor for vurderingsenheten i sin helhet. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier Alle kriterier

  • A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    A1 Reduksjon siste 50 år ≥ 80% CR
    A2a Reduksjon kommende 50 år ≥ 80% CR
    A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) CR
    Konklusjon CR

  • B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    B1 Utbredelsesareal NE
    B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B1c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon NE
    B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter ≤ 50 VU
    B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet i. Areal
    B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent
    B2c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon VU
    B3 Trusseldefinerte lokaliteter
    Konklusjon NE

  • C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE
    C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE
    Konklusjon NE
    C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE
    C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE
    Konklusjon NE
    C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE

  • D - Biotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 80 %
    D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år ≥ 80 %
    Konklusjon CR
    D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 80 %
    D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år ≥ 80 %
    Konklusjon CR
    D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 80 %
    D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 80 %
    Konklusjon CR

  • E - Kvantitativ risikoanalyse

    Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

    E Kvantitativ risikoanalyse NE

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomster 12 2 24

Saltpåvirket flomskogsmark finnes bare som enkeltforekomster langs kysten hovedsakelig i Sør-Norge, og dekker alltid små arealer, hvorav den forekommer i flatt terreng ved skjermede viker og bukter. Bartredominerte brakkvanns-flomskogsmarker er begrenset til et fåtall lokaliteter ved elvemunninger og indre fjordstrøk i boreonemoral og sørboreal sone. Majoriteten av forekomstene knyttes til deltaene og elvemunningene på Vestlandet, fra Agder til Møre og Romsdal. Forekomstene er arealmessig små av størrelse. Det totale arealet og forekomstantallet er ukjent, men naturtypen vurderes som reelt sjelden og med et sannsynlig antall forekomster mindre enn 50, trolig ikke særlig mye høyere enn 20.  

Regioner og havområder

Region Forekomst
Østfold x
Oslo og Akershus x
Hedmark
Oppland
Buskerud x
Vestfold x
Telemark x
Aust-Agder x
Vest-Agder x
Rogaland x
Hordaland x
Sogn og Fjordane x
Møre og Romsdal x
Sør-Trøndelag x
Nord-Trøndelag x
Nordland x
Troms
Finnmark
Svalbard landområder
Skagerrak
Nordsjøen
Norskehavet
Jan Mayen med kystnære øyer
Barentshavet
Grønlandshavet
Svalbard kystområder
Polhavet

Referanser

  • IPBES (2023). Summary for Policymakers of the Thematic Assessment Report on Invasive Alien Species and their Control of the Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services. Roy, H. E., Pauchard, A., Stoett, P., Renard Truong, T., Bacher, S., Galil, B. S., Hulme, P. E., Ikeda, T., Sankaran, K. V., McGeoch, M. A., Meyerson, L. A., Nuñez, M. A., Ordonez, A., Rahlao, S. J., Schwindt, E., Seebens, H., Sheppard, A. W., and Vandvik, V. (eds.). IPBES secretariat, Bonn, Germany. https://doi.org/10.5281/zenodo.7430692
  • Austnes, K., Gundersen, C.B., Sample, J.E., Lund E. 2023. Overskridelser av tålegrenser for forsuring og overgjødsling for Norge. Oppdatering med perioden 2017-2021. NIVA rapport L.NR. 7879-2023. 40 s.
  • Bobbink, R., Loran, C., Tomassen, H., Aazem, K., Aherne, J., Alonso, R., Ashwood, F., Augustin, S., Bak, J., Bakkestuen, V., Braun, S., Britton, A., Brouwer, E., Caporn, S., Chuman, T., De Wit, H., De Witte, L., Dirnböck, T., Field, C., Gómez, H.C., Geupel, M., Velle, L.G., Hiltbrunner, E., James, A.C., Jones, L., Karlsson, P.E., Kohli, L., Manninen, S., May, L., Meier, R., Perring, M., Prescher, A.K., Remke, E., Roth, T., Scheuschner, T., Ssymank, A., Stevens, C., Thrane, J.K., Tömmervik, H., Tresch, S., Ukonmaanaho, L., Van den Berg, L., Vanguelova, E., Wilkins, K., Zappala, S. 2022. Review and revision of empirical critical loads of nitrogen for Europe. 358 p. Texte. 110:2022. Umweltbundesamt, Germany.
  • Naturvårdsverket 2025. En kunskapssammanställning med sårbarhetsanalys och förslag på indikatorer. Rapport 7179. Naturvårdsverket. Havs- og vattenmyndigheten. SLU Artsdatabanken. 84 s.
  • Liu, Y., Scheiner, S. M., Hogan, J. A., Thomas, M. B., Soltis, P. S., Guralnick, R. P., ... & Lichstein, J. W. (2025). Nonnative tree invaders lead to declines in native tree species richness. Proceedings of the National Academy of Sciences, 122(17), e2424908122. https://www.pnas.org/doi/abs/10.1073/pnas.2424908122
  • Erikstad, L., Simensen, T., Bakkestuen, V., & Halvorsen, R. (2023). Index Measuring Land Use Intensity—A Gradient-Based Approach. Geomatics, 3(1), 188-204.
  • Liu, Y., Oduor, A. M., Zhang, Z., Manea, A., Tooth, I. M., Leishman, M. R., ... & Van Kleunen, M. (2017). Do invasive alien plants benefit more from global environmental change than native plants?. Global Change Biology, 23(8), 3363-3370.
  • Shi, J., Luo, Y. Q., Zhou, F., & He, P. (2010). The relationship between invasive alien species and main climatic zones. Biodiversity and Conservation, 19, 2485-2500.
  • VKM, Kausrud, K. Vandvik, V., Flø, D., Geange, S.R., Hegland, S.J., Hermansen, J.S., Hole, L.R., Ims, R.A., Kauserud, H., Kirkendall, L.R., Nordén, J., Nybakken, L., Ohlson, M., Skarpaas, O., Wendell, M., de Boer, H., Eldegard, K., Hindar, K., Krokene, P., Järnegren, J., Måren, I.E., Nielsen, A., Nilsen, E.B., Rueness, E.K., Thorstad, E.B., Velle, G. (2022). Impacts of climate change on the boreal forest ecosystem. Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and Trade in endangered species (CITES) of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM Report 2022:15, ISBN: 978-82-8259-390-8, ISSN: 2535-4019. Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), Oslo, Norway chrome-extension://efaidnbmnnnibpcajpcglclefindmkaj/https://vkm.no/download/18.115aad62183b2d9ac9b84254/1665669438800/Impacts%20of%20climate%20change%20on%20the%20boreal%20forest%20ecosystem%20web.pdf
  • Matsiakh, I., Kramarets, V., & Cleary, M. (2021). Occurrence and diversity of Phytophthora species in declining broadleaf forests in western Ukraine. Forest Pathology, 51(1), e12662.

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (alfabetisk) (2025). Fastmark. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Brakkvanns-flomskogsmark , dominert av bartrær https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/187. Nedlastet 10.05.2025

NiN-kode:
TF02-M020-02

Anvendte variabler: