Fattig frostforvitra grusmark i tidlig suksesjon mot hei eller leside

NiN-kode TG01-M020-02 Les mer om naturtypen

Fjellhei-, leside- eller grasmarkspregede kalkfattige stedegne grus-løsmasser (Fastmarkssystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: DD D2a + D2b
Naturtypen er vurdert til datamangel DD for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av biotisk forringelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: fredag 7. november 2025 12:50

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter grusdominert mark i fjellet dannet ved frostforvitring. Den består av stedegent forvitringsmateriale i langsom suksesjon mot fjellhei-, leside- eller grasmarkspreget vegetasjon. Den forekommer på litt beskyttede steder i lesider i fjellet. Manglende frostsortering av løsmassene skiller naturtypen fra NA-TE05 Oppfrysingsmark. Vi har lite kunnskap om typens artssammensetning og suksesjonsfaser- og hastighet. 

Oppsummering

Varmere klima og endret snødekkevarighet og nedbør kan gi bedre vilkår for planter til å etablere seg i denne naturtypen. Hei-, leside- eller grasmarkpregete løsmassefelter ligger ofte lavere ned i terrenget enn de udifferensierte og snøleie- eller rabbepregete, og har trolig en noe raskere suksesjon mot tilhørende klimakstype. Lesider i fjellet på relativt dypt jordsmonn og med god snøbeskyttelse er kanskje den naturtypen i fjellet som har størst potensiale til å bli skogsmark ved økte temperaturer og lengre vekstsesong (Forsgren mfl. 2015), noe vi antar at også er relevant for suksesjon av assosierte løsmassearealer. Vi antar at økt temperatur som følge av pågående klimaendringer har truffet/treffer alt areal med denne naturtypen i alle tidsvinduer. Vi er derimot svært usikre på hastigheten på suksesjonen, både i fortid, nåtid og framtid. Det er også svært vanskelig å vurdere hvordan forringelse i prosent skal måles eller forstås for denne typen. Denne usikkerheten gjør at spennet i usikkerhet spenner over alle kategorier på D-kriteriet. Usikkerheten er mindre på A- og B-kriteriet og naturtypen vurderes å komme ut som LC på disse kriteriene.

Fattig frostforvitra grusmark i tidlig suksesjon mot hei eller leside er vurdert til å ha et svært mangelfullt kunnskapsgrunnlag, og plasseres derfor i kategorien DD – datamangel. Vi er avhengig av betydelig tilfang av kunnkskap for å kunne gjøre en mer presis vurdering ved neste revisjon av rødlista.  

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Klimatiske endringer

    • Temperatur

      Omfang
      Hele arealet påvirkes (>90%)

      Alvorlighetsgrad
      Ukjent

      Tidsrom
      Pågående

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • DD
          datamangel
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • DD
          datamangel

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter

Det foreligger svært lite kunnskap om denne naturypen, men vi antar at typen er utbredt i fjellstrøk i hele landet. 

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Nord-Trøndelag.

Referanser

  • Forsgren, E., Aarrestad P.A, Gundersen, H., Christie, H., Friberg, N., Jonsson, B., Kaste, Ø., Lindholm, M., Nilsen, E.B., Systad, G., Veiberg, V., Ødegaard, F. (2015). Klimaendringenes påvirkning på naturmangfoldet i Norge. NINA Rapport 1210: 133.

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (26.11.2025). Fastmark: Vurdering av Fjellhei-, leside- eller grasmarkspregede kalkfattige stedegne grus-løsmasser. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/194. Nedlastet 19.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.