Fjellhei-, leside- eller grasmarkspregede intermediære til svakt kalkrike stedegne grus-løsmasser Nakne løsmasser (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten omfatter grusdominert mark i fjellet dannet ved frostforvitring. Den består av stedegent forvitringsmateriale i langsom suksesjon mot fjellhei-, leside- eller grasmarkspreget vegetasjon. Den forekommer på litt beskyttede steder i lesider i fjellet. Manglende frostsortering av løsmassene skiller kartleggingsenheten fra NA-TE05 Oppfrysingsmark. Vi har lite kunnskap om typens artssammensetning og suksesjonsfaser- og hastighet. 

Varmere klima og endret snødekkevarighet og nedbør kan gi bedre vilkår for planter å etablere seg i denne vurderingsenheten. Hei-, leside- eller grasmarkpregete løsmassefelter ligger ofte lavere ned i terrenget enn de udifferensierte og snøleie- eller rabbepregete og har trolig en noe raskere suksesjon mot tilhørende klimakstype. Lesider i fjellet på relativt dypt jordsmonn og god snøbeskyttelse er kanskje den naturtypen i fjellet som har størst potensiale til å bli skogsmark ved økte temperaturer og lengre vekstsesong (Forsgren mfl. 2015), noe vi antar at også er relevant for suksesjon av assosierte løsmassearealer. Vi antar at økt temperatur som følge av pågående klimaendringer har truffet/treffer alt areal med denne vurderingsenheten i alle tidsvinduer. Vi er derimot svært usikre på hastigheten på suksesjonen, både i fortid, nåtid og framtid. Det er også svært vanskelig å vurdere hvordan forringelse i prosent skal måles eller forstås for denne vurderingsenheten. Denne usikkerheten gjør at spennet i usikkerhet spenner over alle kategorier på D-kriteriet. Usikkerheten er mindre på A- og B-kriteriet og enheten vurderes å komme ut som LC på disse kriteriene.

Fjellhei-, leside- eller grasmarkspregede intermediære til svakt kalkrike stedegne grus-løsmasser er vurdert til å ha et svært mangelfullt kunnskapsgrunnlag og plasseres derfor i kategorien DD - datamangel. Vi er avhengig av betydelig tilfang av kunnkskap for å kunne gjøre en mer presis vurdering ved neste revisjon av rødlista.  

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Det foreligger svært lite kunnskap om denne vurderingsenheten, men vi antar at enheten er utbredt i fjellstrøk i hele landet. 

• Forsgren, E., Aarrestad P.A, Gundersen, H., Christie, H., Friberg, N., Jonsson, B., Kaste, Ø., Lindholm, M., Nilsen, E.B., Systad, G., Veiberg, V., Ødegaard, F. (2015). Klimaendringenes påvirkning på naturmangfoldet i Norge. NINA Rapport 1210: 133.