Frostforvitra stein-blokkmark i pionerfase

NiN-kode TG01-M020-05 Les mer om naturtypen

Udifferensiert stedegen stein- og blokkmark (Fastmarkssystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: onsdag 17. september 2025 14:23

Beskrivelse av naturtypen

Udifferensiert stedegen stein- og blokkmark består av sammenhengende områder dominert av blokker eller steiner som sporadisk kan ha innslag av finere mineralmateriale, men som stort sett mangler jordsmonn mellom blokkene. Bortsett fra steinboende lav- og mosearter er vegetasjonen svært sparsom eller mangler helt. Udifferensiert stedegen stein- og blokkmark har oppstått ved forvitring på stedet, og kalles også stein- og blokkforvitringsmark. På harde bergarter i høyfjellet kan blokkmark dekke store flater. Her foregår langsom suksesjon mot differensierte, nærstående typer med rabbe, snøleie eller alpint heipreg. Denne vurderingssenheten er i et tidlig, men langvarig suksesjonsstadium, enten uten vegetasjon eller med udifferensiert pionérvegetasjon. Det skilles derfor heller ikke mellom kalkfattige og kalkrike typer.

Oppsummering

Varmere klima og endret snødekkevarighet og nedbør kan gi bedre vilkår for planter, og da særlig moser og lav å etablere seg i denne vurderingsenheten. Selv om suksesjon kan foregå raskere på grunn av klimaendring vurderer vi at det vil gå for tregt til å gjøre utslag på relevante kriterier i vurderingsperioden. Dokumentasjon om forflytning og nyetablering av planter på pionérmark på Svalbard gir en pekepinn og selv i lavlandet skjer ikke nevneverdig gjengroing i løpet av 50-70 år (Prach et al. 2010). Man kan anta at endringer på steinsubstrat kan gå raskere enn på mer finkornet substrat i ekstreme høyfjellmiljøer siden jordsmonnsdannelse ikke spiller inn, men det finnes ikke data på dette. Man kan anta en økende grad av endring i pågående periode og tidsvindu framtid, men endringene i dette miljøet vil uansett gå saktere enn i de fleste andre alpine miljøer. Vurderingene fra Svalbard vurderes til en viss grad være overførbare til høyfjellsområder på fastlandet. Det antas samlet en svak arealreduksjon samt en svak forringelse på øvrig areal i tidsvindu framtid, men ikke nok til å oppnå terskelverdi for NT på aktuelle kriterier. 

Udifferensierte stedegen stein- og blokkmark er vurdert til å være uten risiko for å gå tapt  -  LC. 

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Klimatiske endringer

    • Temperatur

      Omfang
      Hele arealet påvirkes (>90%)

      Alvorlighetsgrad
      Ukjent

      Tidsrom
      Pågående

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter

Det foreligger svært lite kunnskap om denne vurderingsenheten, men vi antar at enheten er utbredt i øvre mellomalpin og høgalpin sone i hele landet. 

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Nord-Trøndelag.

Referanser

  • Prach, K., Košnar, J., Klimešová, J. et al. High Arctic vegetation after 70 years: a repeated analysis from Svalbard. Polar Biol 33, 635–639 (2010). https://doi.org/10.1007/s00300-009-0739-6 https://doi.org/10.1007/s00300-009-0739-6

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (26.11.2025). Fastmark: Vurdering av Udifferensiert stedegen stein- og blokkmark. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/197. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.