Rabbe- og snøleiepreget kalkfattig til svakt kalkrik stedegen stein- og blokkmark Nakne løsmasser (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Rabbe- og snøleiepreget kalkfattig til svakt kalkrik stedegen stein- og blokkmark består av sammenhengende områder dominert av blokker eller steiner som sporadisk kan ha innslag av finere mineralmateriale, men som stort sett mangler jordsmonn mellom blokkene. Bortsett fra steinboende lav- og mosearter er vegetasjonen sparsom. Vurderingsenheten har oppstått ved forvitring på stedet, og kalles også stein- og blokkforvitringsmark. På harde bergarter i høyfjellet kan blokkmark dekke store flater. Her foregår langsom suksesjon mot rabbe- eller snøleienatur. 

Varmere klima og endret snødekkevarighet og nedbør kan gi bedre vilkår for planter, og særlig moser og lav å etablere seg i denne vurderingsenheten. Selv om suksesjon kan foregå raskere på grunn av klimaendring vurderer vi at det vil gå for tregt til å gjøre utslag på relevante kriterier i vurderingsperioden. Dokumentasjon om forflytning og nyetablering av planter på pionérmark på Svalbard gir en pekepinn og selv i lavlandet skjer ikke nevneverdig gjengroing i løpet av 50-70 år (Prach et al. 2010). Man kan anta at endringer på steinsubstrat kan gå raskere enn på mer finkornet substrat i ekstreme høyfjellmiljøer, men det finnes ikke data på dette. Man kan anta en økende grad av endring i pågående periode og tidsvindu framtid, men endringene i dette miljøet vil uansett gå saktere enn i de fleste andre alpine miljøer. Vurderingene fra Svalbard vurderes til en viss grad være overførbare til høyfjellsområder på fastlandet. Det antas samlet en svak arealreduksjon samt en svak forringelse på øvrig areal i tidsvindu framtid, men ikke nok til å oppnå terskelverdi for NT på aktuelle kriterier. 

Rabbe- og snøleiepreget kalkfattig til svakt kalkrik stedegen stein- og blokkmark er vurdert til å være uten risiko for å gå tapt  -  LC. 

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Det foreligger svært lite kunnskap om denne vurderingsenheten, men vi antar at enheten er utbredt i kalkområder i fjellstrøk i hele landet. 

• Prach, K., Košnar, J., Klimešová, J. et al. High Arctic vegetation after 70 years: a repeated analysis from Svalbard. Polar Biol 33, 635–639 (2010). https://doi.org/10.1007/s00300-009-0739-6 https://doi.org/10.1007/s00300-009-0739-6