Fattig leside

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen består av åpen heipreget vegetasjon på kalkfattig og frisk fastmark i lavalpin sone i fjellet. Den omfatter midtre deler av rabb-snøleiegradienten og er ikke betinget av sterk vindpåvirkning som på rabber, eller langvarig snødekke som i snøleier. Fattig leside dekker store arealer i den lavalpine sonen i fjellet. I lesiden gir stabilt snødekke beskyttelse mot sterk vindpåvirkning og lav temperatur om vinteren, samtidig smelter snøen tidlig slik at vekstsesongen blir relativt lang. Vegetasjonen består av dvergbusker og lyngarter sammen med lite næringskrevende urter og gress.

A. Reduksjon i totalarealet

Naturtypen dekker store arealer i lavalpin sone i fjellet, og den nedre grensen for denne typen bestemmes av skoggrensen. Skoggrensen bestemmes i sin tur for en stor del av temperaturen i vekstsesongen, med lokale variasjoner basert blant annet på bruken av landskapet (Aune mfl. 2011, Paulsen og Körner 2014, Bryn og Pothoff 2018, Körner 2021). Vi forventer derfor at et varmere klima i fremtiden vil resultere i en høyere skoggrense enn den vi har i dag, som igjen vil føre til at arealet over skoggrensen minker, og naturtypene i fjellet får en mindre utstrekning. Vi legger i utgangspunktet til grunn en hevning av gjennomsnittlig årstemperatur de neste 50 år på 2,6 grader i forhold til normaltemperatur i perioden 1971–2000 (RCP4.5-scenariet: https://klimaservicesenter.no/climateprojections). Dette vil gi en skogrenseheving på 385 m om man antar at temperaturen synker med 0,65 grader per 100 m (Engen-Skaugen og Tveito 2007), fra år 2000 om vi forutsetter at skoggrensen vil være i likevekt med klimaet om 50 år.

Analyser gjort av Asplan Viak for rødlisten for naturtyper i 2018 (Aarrestad m.fl. 2018) viser at ved en skoggrensehevning på 375 m vil 83 % av dagens fjellareal ha en temperatur høy nok for at skog kan dannes. Generelt viser studiene som er gjort på endringer i skoggrensene en stor variasjon med to felles komponenter: skoggrensene går opp med varmere klima både i Norge (Aune m.fl. 2011, Bryn og Pothoff 2018, Nygård m.fl. 2022) og andre deler av verden (Harsch m.fl. 2009, Hansson m.fl. 2021, He m.fl. 2023), men samtidig går skoggrensen ikke opp så mye som det varmere klimaet skulle tilsi (Davis m.fl. 2020, Beloiu m.fl. 2022, Körner og Hiltbrunner 2024, Mienna m.fl. 2024). Hvor høyt skoggrensa vil heve seg de neste 50 år, hvis gjennomsnittstemperaturen øker med 2,6 grader, er derfor høyst usikkert. På grunn av de store usikkerhetene som hefter ved hvor mye skoggrensen vil gå opp de neste 50 årene ser vi ingen grunn til å justere de analysene som ble gjort på dette i 2018.

Analysene fra 2018 (Aarrestad m.fl. 2018) er gjort for fjellhei, leside og tundra som inkluderer leside, og vi legger til grunn at de relative endringene beskrevet for fjellhei, leside og tundra også vil gjelde for fattig leside. Disse analysene viste at en hevning av skoggrensa på henholdsvis 50 m, 100 m, 150 m, 200 m, 250 m eller 300 m vil redusere arealet på fjellhei, leside og tundra med henholdsvis 36 %, 55 %, 69 %, 80 %, 87 % og 92 %, hvis man antar at ingen nye områder med fjellhei, leside og tundra dannes eller tapes ovenfor den nye skoggrensa. Om man regner med at denne naturtypen vil bevare sin andel av det område som gjenstår over skoggrensen, og at man dermed får en generell hevning av vegetasjonssonene, så vil reduksjonen være på henholdsvis 34 % og 47 % ved 50 m og 100 m hevning av vegetasjonssonene.

Om vi tar utgangspunkt i en moderat økning på 50 m for skoggrensen i løpet av de neste 50 årene, noe som vil gi ca. 35 % reduksjon av arealet for denne naturtypen, ligger vi i utgangspunktet an til en reduksjon av arealet for leside på mellom 30 % og 40 %. Det er imidlertid store usikkerheter knyttet både til kartgrunnlaget for den nåværende utbredelsen av de ulike vegetasjonstyper i NORUTs vegetasjonskart (Erikstad m.fl. 2009), og tregheten i økosystemet når vegetasjonen responderer på endringer i klima (Pacheco-Riaño m.fl. 2023). En faktor som kan føre til en lavere estimert reduksjon i arealet for denne naturtypen, er at lesider trolig vil utvide seg på bekostning av snøleiene som følge av redusert snødekke i fjellområdene (Rizzi et al. 2018, Carrer et al. 2023). På den annen side regner vi med at ekspansjonen av lesider høyere opp i fjellet vil gå saktere enn reduksjon av arealer i de lavereliggende områdene (Rumpf m.fl. 2018), noe som vil føre til at våre enkle estimater underestimerer tap av lesider.  Vi vil derfor anta at i underkant av 30 % av arealet med fattig leside vil bli borte de neste 50 år. Typen havner således i rødlistekategori NT etter A2-kriteriet.

B. Begrenset geografisk utbredelse

B-kriteriet blir ikke utslagsgivende da naturtypen har stort utbredelsesareal og mange forekomster i fjellkjeden i Norge.

C. Abiotisk forringelse

Effekten av temperaturendringene vil være indirekte ettersom de fleste artene i fjellet vil tåle et varmere klima, men de vil etter hvert bli utkonkurrert av mer konkurransesterke arter som kommer inn i naturtypens arealer fra lavereliggende områder. Endringer i klimaet har derfor primært en indirekte effekt og er nærmere vurdert som en biotisk faktor under D-kriteriet.

D. Biotisk forringelse

Vi forventer økt konkurranse og utskygging som et resultat av at trær og andre konkurransesterke arter i fremtiden kan invadere naturtypens arealer når temperaturen øker. I tillegg til arealreduksjonen beskrevet under A-kriteriet, antar vi at ytterligere områder vil få forverret tilstand som følge av økt påvirkning fra disse artene. Samlet sett forventer vi derfor at totalt > 30 % av arealet med fattig leside vil få > 80 % redusert tilstand de neste 50 år som et resultat av konkurranse med arter fra lavereliggende områder. Typen havner således i rødlistekategori VU etter D2-kriteriet.

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Klimatiske endringer

  Omfang

  Hele arealet påvirkes (>90%)

  Alvorlighetsgrad

  20-30% forringelse av tilstand

  Tidsrom

  Pågående

• Forurensing

  • Atmosfærisk

    Omfang

    Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

    Alvorlighetsgrad

    <20% forringelse av tilstand

    Tidsrom

    Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Naturtypen har kjent forekomst i Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Nord-Trøndelag.

• Körner, C., og Hiltbrunner, E. (2024). Rapid advance of climatic tree limits in the Eastern Alps explained by on-site temperatures. Regional Environmental Change, 24, 98.
• Körner, C. (2021). The cold range limit of trees. Trends in ecology & evolution, 36, 979-989.
• Mienna, I. M., Klanderud, K., Næsset, E., Gobakken, T., og Bollandsås, O. M. (2024). Quantifying the roles of climate, herbivory, topography, and vegetation on tree establishment in the treeline ecotone. Ecosphere, 15, e4845.
• Aune, S., Hofgaard, A., og Söderström, L. (2011). Contrasting climate-and land-use-driven tree encroachment patterns of subarctic tundra in northern Norway and the Kola Peninsula. Canadian Journal of Forest Research, 41, 437-449.
• Davis, E. L., Brown, R., Daniels, L., Kavanagh, T., og Gedalof, Z. E. (2020). Regional variability in the response of alpine treelines to climate change. Climatic change, 162, 1365-1384.
• Aas, W., Hjellbrekke, A. G., Fagerli, H., og Benedictow, A. (2017). Deposition of major inorganic compounds in Norway 2012 2016. NILU rapport 41.
• Beloiu, M., Poursanidis, D., Tsakirakis, A., Chrysoulakis, N., Hoffmann, S., Lymberakis, P., ... og Beierkuhnlein, C. (2022). No treeline shift despite climate change over the last 70 years. Forest Ecosystems, 9, 100002.
• Hole, L. og Engardt, M. 2008. Climate change impact on atmospheric nitrogen deposition in northwestern Europe: A model study. Ambio, 37, 9-17
• Harsch, M. A., Hulme, P. E., McGlone, M. S., og Duncan, R. P. (2009). Are treelines advancing? A global meta‐analysis of treeline response to climate warming. Ecology letters, 12, 1040-1049.
• Nygaard, P. H., Bøhler, F., Øyen, B. H., og Tveite, B. (2022). Long‐term spatiotemporal dynamics in a mountain birch (Betula pubescens ssp. czerepanovii) forest in south‐east Norway. Plant‐Environment Interactions, 3, 155-169.
• Rizzi, J., Nilsen, I. B., Stagge, J. H., Gisnås, K., og Tallaksen, L. M. (2018). Five decades of warming: impacts on snow cover in Norway. Hydrology Research, 49, 670-688.
• Paulsen, J., og Körner, C. (2014). A climate-based model to predict potential treeline position around the globe. Alpine Botany, 124, 1-12.
• Hansson, A., Dargusch, P., og Shulmeister, J. (2021). A review of modern treeline migration, the factors controlling it and the implications for carbon storage. Journal of Mountain Science, 18, 291-306.
• He, X., Jiang, X., Spracklen, D. V., Holden, J., Liang, E., Liu, H., ... og Zeng, Z. (2023). Global distribution and climatic controls of natural mountain treelines. Global Change Biology, 29, 7001-7011.
• Bobbink, B. og Hettelingh, J.P. 2011. Review and revision of empirical critical loads and dose-response relationships. National Institute for public Health and the Environment (RIVM), www.rivm.nl.cce.
• Pacheco‐Riaño, L. C., Høistad Schei, F., Flantua, S. G., og Grytnes, J. A. (2023). Lags in the response of plant assemblages to global warming depends on temperature‐change velocity. Global Ecology and Biogeography, 32(5), 719-733.
• Bryn, A., og Potthoff, K. (2018). Elevational treeline and forest line dynamics in Norwegian mountain areas–a review. Landscape Ecology, 33, 1225-1245.
• Aarrestad, P.A. og Stabbetorp O.E. (2010). Bruk av bioindikatorer til overvåking av effekter av atmosfærisk nitrogen i naturtyper med lav nitrogentålegrense. Pilotprosjekt for Naturindeks for Norge. NINA Rapport, 567, 1-47
• Erikstad, L., Bakkestuen, V., Hanssen, F., Stabbetorp, O. E., Evju, M., og Aarrestad, P. A. (2009). Evaluering av landsdekkende satellittbasert vegetasjonskart. NINA rapport 448, 77s.
• Aarrestad, P. A., Evju, M., Høitomt, T., Ihlen, P. og Grytnes, J.-A. (2018). Fjellhei, leside og tundra, Fjell og berg. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim.
• Rumpf, S. B., Hülber, K., Klonner, G., Moser, D., Schütz, M., Wessely, J., ... og Dullinger, S. (2018). Range dynamics of mountain plants decrease with elevation. Proceedings of the National Academy of Sciences, 115, 1848-1853.
• Forsgren, E., Aarrestad P.A, Gundersen, H., Christie, H., Friberg, N., Jonsson, B., Kaste, Ø., Lindholm, M., Nilsen, E.B., Systad, G., Veiberg, V., Ødegaard, F. 2015. Klimaendringenes påvirkning på naturmangfoldet i Norge. NINA Rapport 1210, 133s
• Engen-Skaugen, T., og Tveito, O. E. (2007). Spatially distributed temperature lapse rate in Fennoscandia. Spatial Interpolation in Climatology and Meteorology, 93-100.
• Carrer, M., Dibona, R., Prendin, A. L., og Brunetti, M. (2023). Recent waning snowpack in the Alps is unprecedented in the last six centuries. Nature Climate Change, 13, 155-160.