- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Kalkfattig leside
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Kalkfattig leside Arktisk-alpin hei og leside (Fastmarkssystemer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: tirsdag 22. april 2025 13:26
Endelig kategori og kriterium: VU D2a + D2b
Naturtypen er vurdert til sårbar VU for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av biotisk forringelse.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
Naturtypen består av åpen heipreget vegetasjon på kalkfattig og frisk fastmark i lavalpin sone fjellet. Den omfatter midtre deler av rabb-snøleiegradienten og er ikke betinget av sterk vindpåvirkning som på rabber, eller langvarig snødekke som i snøleier. Kalkfattig leside dekker store arealer i den lavalpine sonen i fjellet. I lesiden gir stabilt snødekke beskyttelse mot sterk vindpåvirkning og lav temperatur om vinteren, samtidig smelter snøen tidlig slik at vekstsesongen blir relativt lang. Vegetasjonen består av dvergbusker og lyngarter sammen med lite næringskrevende urter og gress.
Oppsummering
A-kriteriet: Enheten dekker store arealer i lavalpin sone i fjellet og den nedre grensen for denne naturtypen bestemmes av skoggrensen. Skoggrensen bestemmes i sin tur for en stor del av temperaturen i vekstsesongen, med lokale variasjoner basert blant annet på bruken av landskapet (Aune mfl. 2011, Paulsen og Körner 2014, Bryn og Pothoff 2018, Körner 2021). Vi forventer derfor at et varmere klima i fremtiden vil resultere i en høyere skoggrense enn den vi har i dag, som igjen vil føre til at arealet over skoggrensen minker og naturtypene i fjellet får en mindre utstrekning. Vi legger i utgangspunktet til grunn en hevning av gjennomsnitts årstemperatur de neste 50 år på 2,6 grader i forhold til normaltemperatur i perioden 1971-2000 (RCP4.5-scenariet: https://klimaservicesenter.no/climateprojections). Dette vil gi en skogrenseheving på 385 m om man antar at temperaturen synker med 0.65 grader per 100 m (Engen-Skaugen og Tveito 2007), fra år 2000 om vi forutsetter at skoggrensen vil være i likevekt med klimaet om 50 år.
Analyser gjort av Asplan Viak for rødlisten for naturtyper i 2018 (Aarrestad mfl. 2018) viser at ved en skoggrensehevning på 375 m vil 83% av dagens fjellareal ha en temperatur høy nok for at skog kan dannes. Generelt viser studiene som er gjort på endringer i skoggrensene en stor variasjon med to felles komponenter: skoggrensene går opp med varmere klima både i Norge (Aune mfl. 2011, Bryn og Pothoff 2018, Nygård mfl. 2022) og andre deler av verden (Harsch mfl. 2009, Hansson mfl. 2021, He mfl. 2023), men samtidig går skoggrensen ikke opp så mye som det varmere klimaet skulle tilsi (Davis mfl. 2020, Beloiu mfl. 2022, Körner og Hiltbrunner 2024, Mienna mfl. 2024). Hvor høyt skoggrensa vil heve seg de neste 50 år, hvis gjennomsnittstemperaturen øker med 2,6 grader, er derfor høyst usikkert. På grunn av de store usikkerhetene som hefter ved hvor mye skoggrensen vil gå opp de neste 50 årene ser vi ingen grunn til å justere de analysene som ble gjort på dette i 2018. Analysene fra 2018 (Aarrestad mfl. 2018) er gjort for fjellhei, leside og tundra som inkluderer leside og vi legger til grunn at de relative endringene beskrevet for fjellhei, leside og tundra også vil gjelde for kalkfattig leside. Disse analysene viste at en hevning av skoggrensa på henholdsvis 50m, 100m, 150m, 200m, 250m eller 300m vil redusere arealet på fjellhei, leside og tundra med henholdsvis 36%, 55%, 69%, 80%, 87% og 92%, hvis man antar at ingen nye områder med fjellhei, leside og tundra dannes eller tapes ovenfor den nye skoggrensa. Om man regner med at denne naturtypen vil bevare sin andel av det område som gjenstår over skoggrensen, og at man dermed får en generell hevning av vegetasjonssonene, så vil reduksjonen være på henholdsvis 34% og 47% ved 50m og 100m hevning av vegetasjonssonene.
Om vi tar utgangspunkt i en moderat økning på 50m for skoggrensen i løpet av de neste 50 årene, noe som vil gi ca. 35% reduksjon av arealet for denne naturtypen, ligger vi i utgangspunktet an til en reduksjon av arealet for leside på mellom 30% og 40%. Det er imidlertid store usikkerheter knyttet både til kartgrunnlaget for den nåværende utbredelsen av de ulike vegetasjonstyper i NORUTs vegetasjonskart (Erikstad mfl. 2009), og tregheten i økosystemet når vegetasjonen responderer på endringer i klima (Pacheco-Riaño mfl. 2023). En faktor som kan føre til en lavere estimert reduksjon i arealet for denne naturtypen, er at lesider trolig vil utvide seg på bekostning av snøleiene som følge av redusert snødekke i fjellområdene (Rizzi et al. 2018, Carrer et al. 2023). På den annen side regner vi med at ekspansjonen av lesider høyere opp i fjellet vil gå saktere enn reduksjon av arealer i de lavereliggende områdene (Rumpf mfl. 2018), noe som vil føre til at våre enkle estimater underestimerer tap av lesider. Vi vil derfor anta at i underkant av 30% av arealet med kalkfattig leside vil bli borte de neste 50 år. Typen havner således i rødlistekategori NT etter A2-kriteriet.
B-kriteriet blir ikke utslagsgivende da naturtypen har stort utbredelsesareal og mange forekomster i fjellkjeden i Norge.
C-kriteriet: Effekten av fremtidige temperaturendringer er primært vurdert som en endring i utbredelsesareal under A-kriteriet. Effekten av temperaturendringene vil være indirekte ettersom de fleste artene i fjellet vil tåle et varmere klima, men de vil etter hvert bli utkonkurrert av mer konkurransesterke arter som kommer inn i naturtypens arealer fra lavereliggende områder. Endringer i klimaet har derfor primært en indirekte effekt og er nærmere vurdert som en biotisk faktor under D-kriteriet.
D-kriteriet: Vi forventer økt konkurranse og utskygging som et resultat av at trær og andre konkurransesterke arter i fremtiden kan invadere naturtypens arealer når temperaturen øker. I tillegg til arealreduksjonen beskrevet under A-kriteriet, antar vi at ytterligere områder vil få forverret tilstand som følge av økt påvirkning fra disse artene. Samlet sett forventer vi derfor at totalt > 30% av arealet med kalkfattig leside vil få >80 % redusert tilstand de neste 50 år som et resultat av konkurranse med arter fra lavereliggende områder. Typen havner således i rødlistekategori VU etter D2-kriteriet.
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
---|---|---|---|
Forurensing > Atmosfærisk | Pågående | Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) | <20% forringelse av tilstand |
Klimatiske endringer | Pågående | Hele arealet påvirkes (>90%) | 20-30% forringelse av tilstand |
Lesider i fjellet på relativt dypt jordsmonn og god snøbeskyttelse er kanskje den naturtypen i fjellet som har størst potensiale til å bli skogsmark ved økte temperaturer og lengre vekstsesong (Forsgren mfl. 2015). Særlig gjelder dette i områder som ligger sørvendt med god solinnstråling og med god næringstilgang. En økning av årsmiddeltemperaturen vil ha potensiale til at større arealer i fjellet kan bli skogkledt, hovedsakelig av bjørk, men barskog kan også innta fjellet, særlig på Østlandet. Etablering av lesider høyere opp i fjellet ved varmere temperatur kan ta lenger tid enn etablering av skogsområder i lavalpin, da jordsmonnet som oftest er mye skrinnere og mindre næringsrikt høyere opp. Det er også vist at responsen på klimaendringer generelt går tregere i høyereliggende områder enn lavere ned (Rumpf mfl. 2018). Tregere respons på oppvarmingen høyere opp kan føre til en midlertidig høydemessig sammentrykning av lavalpin sone og en tilsvarende reduksjon av areal for naturtypene i denne sonen, noe som kommer i tillegg til at arealene generelt er mindre for samme høydeintervall høyere opp i fjellet.
Anbefalt tålegrensene for nitrogenavsetning for fjellvegetasjon er satt til 500-1500 mg N/m2 per år (Aarrestad & Stabbetorp 2010, Bobbink & Hettelingh 2011. Avsetningene i Norge har vært relativt konstante med en svak tilbakegang de siste årene (Aas mfl. 2017), men det er forventet en økning på 10-30 % N-nedfall over Norge de neste 100 år, særlig langs kysten p.g.a. av økte nedbørsmengder (Hole & Engardt 2008). Den nedre tålegrensen for fjellvegetasjon er overskredet i fjellområder lengst sør i Norge og langs kysten nord til Møre og Romsdal fylke med enkelte området på Nordvestlandet og i Nordland, mens de sentrale fjellområdene i sør og midt Norge og i Troms og Finnmark ikke overskridelser tålegrensen så langt (Aarrestad og Stabbetorp 2010). Vi forventer imidlertid at effekten av økt nitrogenavsetning alene vil være liten sammenlignet med effekten av klimaendringer, men økt nitrogenavsetning vil øke produktiviteten og være positivt for mer konkurransesterke arter. Dette kan være med på å fremskynde effekten av klimaendringer i lesider.
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år LC A2a Reduksjon kommende 50 år ≥ 20% NT A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NT Konklusjon NT -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal NE B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 % D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år < 20 % Konklusjon LC D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 30 % D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år ≥ 80 % Konklusjon VU D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 30 % D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 80 % Konklusjon VU -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
---|---|---|---|
Totalareal | |||
Utbredelsesareal | |||
Antall forekomster |
Regioner og havområder
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | |
Oslo og Akershus | |
Hedmark | x |
Oppland | x |
Buskerud | x |
Vestfold | |
Telemark | x |
Aust-Agder | x |
Vest-Agder | x |
Rogaland | x |
Hordaland | x |
Sogn og Fjordane | x |
Møre og Romsdal | x |
Sør-Trøndelag | x |
Nord-Trøndelag | x |
Nordland | x |
Troms | x |
Finnmark | x |
Svalbard landområder | |
Skagerrak | |
Nordsjøen | |
Norskehavet | |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Barentshavet | |
Grønlandshavet | |
Svalbard kystområder | |
Polhavet |
Referanser
- Körner, C., og Hiltbrunner, E. (2024). Rapid advance of climatic tree limits in the Eastern Alps explained by on-site temperatures. Regional Environmental Change, 24, 98.
- Körner, C. (2021). The cold range limit of trees. Trends in ecology & evolution, 36, 979-989.
- Mienna, I. M., Klanderud, K., Næsset, E., Gobakken, T., og Bollandsås, O. M. (2024). Quantifying the roles of climate, herbivory, topography, and vegetation on tree establishment in the treeline ecotone. Ecosphere, 15, e4845.
- Aune, S., Hofgaard, A., og Söderström, L. (2011). Contrasting climate-and land-use-driven tree encroachment patterns of subarctic tundra in northern Norway and the Kola Peninsula. Canadian Journal of Forest Research, 41, 437-449.
- Davis, E. L., Brown, R., Daniels, L., Kavanagh, T., og Gedalof, Z. E. (2020). Regional variability in the response of alpine treelines to climate change. Climatic change, 162, 1365-1384.
- Aas, W., Hjellbrekke, A. G., Fagerli, H., og Benedictow, A. (2017). Deposition of major inorganic compounds in Norway 2012 2016. NILU rapport 41.
- Beloiu, M., Poursanidis, D., Tsakirakis, A., Chrysoulakis, N., Hoffmann, S., Lymberakis, P., ... og Beierkuhnlein, C. (2022). No treeline shift despite climate change over the last 70 years. Forest Ecosystems, 9, 100002.
- Hole, L. og Engardt, M. 2008. Climate change impact on atmospheric nitrogen deposition in northwestern Europe: A model study. Ambio, 37, 9-17
- Harsch, M. A., Hulme, P. E., McGlone, M. S., og Duncan, R. P. (2009). Are treelines advancing? A global meta‐analysis of treeline response to climate warming. Ecology letters, 12, 1040-1049.
- Nygaard, P. H., Bøhler, F., Øyen, B. H., og Tveite, B. (2022). Long‐term spatiotemporal dynamics in a mountain birch (Betula pubescens ssp. czerepanovii) forest in south‐east Norway. Plant‐Environment Interactions, 3, 155-169.
- Rizzi, J., Nilsen, I. B., Stagge, J. H., Gisnås, K., og Tallaksen, L. M. (2018). Five decades of warming: impacts on snow cover in Norway. Hydrology Research, 49, 670-688.
- Paulsen, J., og Körner, C. (2014). A climate-based model to predict potential treeline position around the globe. Alpine Botany, 124, 1-12.
- Hansson, A., Dargusch, P., og Shulmeister, J. (2021). A review of modern treeline migration, the factors controlling it and the implications for carbon storage. Journal of Mountain Science, 18, 291-306.
- He, X., Jiang, X., Spracklen, D. V., Holden, J., Liang, E., Liu, H., ... og Zeng, Z. (2023). Global distribution and climatic controls of natural mountain treelines. Global Change Biology, 29, 7001-7011.
- Bobbink, B. og Hettelingh, J.P. 2011. Review and revision of empirical critical loads and dose-response relationships. National Institute for public Health and the Environment (RIVM), www.rivm.nl.cce.
- Pacheco‐Riaño, L. C., Høistad Schei, F., Flantua, S. G., og Grytnes, J. A. (2023). Lags in the response of plant assemblages to global warming depends on temperature‐change velocity. Global Ecology and Biogeography, 32(5), 719-733.
- Bryn, A., og Potthoff, K. (2018). Elevational treeline and forest line dynamics in Norwegian mountain areas–a review. Landscape Ecology, 33, 1225-1245.
- Aarrestad, P.A. og Stabbetorp O.E. (2010). Bruk av bioindikatorer til overvåking av effekter av atmosfærisk nitrogen i naturtyper med lav nitrogentålegrense. Pilotprosjekt for Naturindeks for Norge. NINA Rapport, 567, 1-47
- Erikstad, L., Bakkestuen, V., Hanssen, F., Stabbetorp, O. E., Evju, M., og Aarrestad, P. A. (2009). Evaluering av landsdekkende satellittbasert vegetasjonskart. NINA rapport 448, 77s.
- Aarrestad, P. A., Evju, M., Høitomt, T., Ihlen, P. og Grytnes, J.-A. (2018). Fjellhei, leside og tundra, Fjell og berg. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim.
- Rumpf, S. B., Hülber, K., Klonner, G., Moser, D., Schütz, M., Wessely, J., ... og Dullinger, S. (2018). Range dynamics of mountain plants decrease with elevation. Proceedings of the National Academy of Sciences, 115, 1848-1853.
- Forsgren, E., Aarrestad P.A, Gundersen, H., Christie, H., Friberg, N., Jonsson, B., Kaste, Ø., Lindholm, M., Nilsen, E.B., Systad, G., Veiberg, V., Ødegaard, F. 2015. Klimaendringenes påvirkning på naturmangfoldet i Norge. NINA Rapport 1210, 133s
- Engen-Skaugen, T., og Tveito, O. E. (2007). Spatially distributed temperature lapse rate in Fennoscandia. Spatial Interpolation in Climatology and Meteorology, 93-100.
- Carrer, M., Dibona, R., Prendin, A. L., og Brunetti, M. (2023). Recent waning snowpack in the Alps is unprecedented in the last six centuries. Nature Climate Change, 13, 155-160.
Sitering
Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (alfabetisk) (2025). Fastmark. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Kalkfattig leside https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/21. Nedlastet 10.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
TA03-M020-01