Rik avskoget bærlynghei

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter åpen hei- eller engpreget klart endret fastmark under skoggrensen. Den består av tidligere fastmarksskogsmark som først er avskoget og deretter holdt åpen i lang tid ved spredt rydding og ekstensivt utmarksbeite. Rik avskoget bærlynghei forekommer på klart kalkrik og temmelig til litt frisk mark, og kan være kildevannspåvirket. Naturtypen kan finnes i alle boreale bioklimatiske soner, over hele Fastlands-Norge, men er vanligst i nordboreal sone (NB), i overgangsseksjonen (OC) og den svakt kontinentale bioklimatiske seksjonen (C1). Den er særlig knyttet til områder der seterdriften sto sterkt i Norge, som i øvre dalstrøk på Østlandet og tilstøtende områder nord for vannskillet (tekst hentet fra NiN3).

A. Reduksjon i totalarealet

I løpet av de siste 50 årene har areal av avskoget hei og eng gått tilbake, først og fremst som følge av gjengroing på grunn av opphør av avskoging og mindre beiting. I løpet av de neste femti åra framover i tid, kan vi forvente ei større nedgang i arealet med avskoget hei og eng sammenliknet med de siste femti åra. Bakgrunnen for at vi forventer større gjengroing framover i tid, er at en stor del av boreal hei i dag er i ulike stadier av gjengroing og at klimaendringer vil akselerere gjengroing fremover i tid. 

Basert på tilgengelig data, sammen med ekspertvurderinger, blir naturtypen vurdert til at mer enn 20 % av arealet er tapt de siste 50 år, noe som tilsvarer kategori NT på A1-kriteriet. Klimaendringer bidrar til at gjengroing går fortere, samt fører de til en større grad av etablering av fremmede arter de neste 50 år. Dermed forventer vi at det blir et større tap de neste 50 år. Basert på tilgengelig data, sammen med ekspertvurderinger, blir naturtypen vurdert til at mer enn 30 % av arealet vil gå tapt de neste 50 år, noe som tilsvarer kategori VU på A2a-/A2b-kriteriet.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Avskoget hei og eng finnes i store deler av landet, og B-kriteriet har derfor ikke betydning for vurdering av naturtypen.

C. Abiotisk forringelse

Abiotiske faktorer påvirker avskoget hei og eng, og er beskrevet under påvirkningsfaktorer (klimaendringer, forurensing). Risikoen for at naturtypen går tapt vurderes uavhengig om det er en biotisk eller abiotisk forringelse. Biotisk forringelse har størst betydning for typens forringelse, derfor blir vurderingen beskrevet i D-kriteriet. 

D. Biotisk forringelse

For denne naturtypen har biotiske faktorer størst betydning for forringelse. Den største påvirkningsfaktoren for både forringelse og tap av avskoget hei og eng er opphør av avskoging og mangel på beite, som fører til gjengroing.

Det meste (91 %) av kartlagt avskoget hei og eng i Norge er i en forringet tilstand (> 30 % forringet) på grunn av opphør i beite eller gjengroing. Basert på tilgengelig data, sammen med ekspertvurderinger, blir naturtypen vurdert til at mer enn 20 % av arealet er tapt de siste 50 år. Areal som er gått tapt de siste 50 år vurderes som 100 % forringelse og inngår i D1-kriteriet.  

En helhetlig vurdering (basert på både data og ekspertvurderinger) av forringelsene i naturtypen de neste 50 årene, som omfatter både tapt og forringet areal, tilsier at minst 80 % av arealet har gjennomgått en forringelse på minimum 30 %. Dette tilsvarer VU-kategorien i henhold til D1-kriteriet.

Vi antar at påvirkningsfaktorene fører til forringelse også de neste 50 år. Det vil være en tidsforsinkelse mellom opphør av beite og avskoging og en forringelse eller tap av naturtypen. Det kan derfor ta flere tiår fra opphør av drift til at gjengroing har kommet så langt at naturtypen er tapt eller forringet. Endringer i klima vil dessuten bidra til å forsterke gjengroingsprosessen de neste 50 år sammenlignet med de 50 foregående år. Vi forventer derfor at det vil være større forringelse framover i tid enn det som har foregått de siste 50 årene.

Vurderingen de kommende 50 år tilsier derfor at minst 50 % av arealet vil gjennomgå en forringelse på minimum 80 %, noe som tilsvarer EN på D2-kriteriet.

E. Kvantitativ risikoanalyse

Ikke relevant.

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Klimatiske endringer

  • Temperatur

    Omfang

    Hele arealet påvirkes (>90%)

    Alvorlighetsgrad

    Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

    Tidsrom

    Pågående

• Påvirkning på habitat

  • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

    • Utbygging/utvinning

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      >80% forringelse av tilstand

      Tidsrom

      Pågående

  • Landbruk

    • Opphørt/redusert drift

      • Beite

        Omfang

        Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

        Alvorlighetsgrad

        30-50% forringelse av tilstand

        Tidsrom

        Pågående

      • Vedhogst

        Omfang

        Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

        Alvorlighetsgrad

        30-50% forringelse av tilstand

        Tidsrom

        Pågående

• Forurensing

  • Atmosfærisk

    • NOx-forbindelser

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      30-50% forringelse av tilstand

      Tidsrom

      Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Det finnes ikke presis arealinformasjon for avskoget hei og eng i Norge. Det finnes heller ingen  heldekkende kartlegging eller overvåking som gir grunnlag for å estimere areal eller endring i areal. I Naturbase er det per 2024 registrert totalt 383 874 391 m² med avskoget hei og eng, men vi antar at en del av dette arealet er forvekslingsnaturtypen kystlynghei. Vi antar også at store areal av avskoget hei og eng ikke er kartlagt, og dermed ukjent.

Bryn et al. (2013) har beregnet at ca. 15 % av det norske fastlandsarealet er potensiell skogsmark. En del av dette utgjøres av andre åpne naturtyper, for eksempel Kystlynghei, og et realistisk anslag for arealandelen avskoget hei og eng kan kanskje være ca. 10 % (Artsdatabanken 2025)

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Nord-Trøndelag.

• Forsgren, E., Aarrestad P.A, Gundersen, H., Christie, H., Friberg, N., Jonsson, B., Kaste, Ø., Lindholm, M., Nilsen, E.B., Systad, G., Veiberg, V., Ødegaard, F. (2015). Klimaendringenes påvirkning på naturmangfoldet i Norge. NINA Rapport 1210: 133.
• Austnes, K., Gundersen, C.B., Sample, J.E., Lund E. 2023. Overskridelser av tålegrenser for forsuring og overgjødsling for Norge. Oppdatering med perioden 2017-2021. NIVA rapport L.NR. 7879-2023. 40 s.
• Langmo, S. H. L. &amp; Thylén, A. 2024. Naturtypevurdering for heiene på Ulvøya, Fjellværsøya, Dolmøya og nordøstre deler av Hitra. Biofokus rapport 2024-035. Stiftelsen Biofokus. Oslo.
• Blumentrath, S., Simensen, T. & Nowell, M. 2022. Kartlegging av tomtereserver for fritidsbolig i Norge. NINA Rapport 2171
• SSB 2023. https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/jordbruk/artikler/beitebruk-og-seterdrift#:~:text=Fr%C3%A5%202021%20til%202022%20har,av%20jordbruksbedriftene%20dreiv%20med%20seterdrift.
• Bele, B., Norderhaug, A., & Tunon, H. (2019). Seterlandskapet historia, naturen og kulturen. NIBIO Bok 5(8).
• Artsdatabanken 2025 https://naturinorge.artsdatabanken.no/NIN-3.0-T-C-PE-NA-MB-A-TH01
• Bryn, A., Dourojeanni, P., Hemsing, L. Ø., & O'Donnell, S. (2013). A high-resolution GIS null model of potential forest expansion following land use changes in Norway. Scandinavian Journal of Forest Research, 28(1), 81-98.