Artsdatabanken-logo Artsdatabanken-logo
  • På artsdatabanken.no
    • Arter på nett

      Info om arter og artsgrupper

      chevron_right
    • Artsorakel

      Artsbestem bilder med kunstig intelligens

      chevron_right
    • Artsprosjektet

      Kartlegger artsmangfoldet i Norge

      chevron_right
    • Fremmede arter

      Fremmedartslista, innsikt og statistikk

      chevron_right
    • Kunnskapsstatus for artsmangfoldet

      Hva vi har og hva vi mangler av kunnskap om arter

      chevron_right
    • Artsnavn

      Info om navnearbeid og verktøy for navnevask

      chevron_right
    • Natur i Norge

      Verktøy for å beskrive natur

      chevron_right
    • Norsk rødliste for naturtyper

      Naturtyper som har risiko for å gå tapt fra Norge

      chevron_right
    • Rødlista for arter 2021

      Arter som har risiko for å dø ut i Norge

      chevron_right
  • Andre tjenester
    • Artskart

      Se hvor arter er funnet

      chevron_right
    • Nortaxa

      Database for forvaltning av navn og taksonomi

      chevron_right
    • Artsobservasjoner

      Registrer arter du har sett

      chevron_right
    • NiN-kart

      Kartdata etter NiN-systemet

      chevron_right
    • Portal for økologiske grunnkart

      Landskap, naturtyper, arter og miljøvariabler

      chevron_right
  1. Rødlista for naturtyper 2025 >
  2. Intermediær til litt kalkrik avskoget lynghei og -lavhei
  • Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right

  • Har du utfyllende kunnskap om naturtyper?  keyboard_arrow_right
  • Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor?  keyboard_arrow_right
  • Hvem utfører vurderingene?  keyboard_arrow_right
  • Vurderingsområder keyboard_arrow_right
  • Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
  • Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
  • Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
  • Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right

Innhold på siden

  • Beskrivelse av naturtypen
  • Oppsummering
  • Påvirkningsfaktorer
  • Vurderingskriteriene
  • Naturtypens areal
  • Regioner og havområder
  • Referanser
  • Sitering

Intermediær til litt kalkrik avskoget lynghei og -lavhei Avskoget hei og eng (Fastmarkssystemer)

Gi innspill til vurderingen nederst på siden

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: torsdag 24. april 2025 14:32

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: EN D2a + D2b
Naturtypen er vurdert til sterkt truet EN for Norsk rødliste for naturtyper 2025. Kategorien kommer av biotisk forringelse.

  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt
Forklaring av kategoriene og kriteriene

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter åpen hei- eller engpreget klart endret fastmark under skoggrensen. Den består av tidligere fastmarksskogsmark som først er avskoget og deretter holdt åpen i lang tid ved spredt rydding og ekstensivt utmarksbeite. Intermediær til litt kalkrik avskoget lynghei  og -lavhei forekommer på fuktig til litt tørkeutsatt og  intermediær til litt kalkrik mark. Naturtypen kan finnes i alle boreale bioklimatiske soner, over hele Fastlands-Norge, men er vanligst i nordboreal sone (NB), i overgangsseksjonen (OC) og den svakt kontinentale bioklimatiske seksjonen (C1). Den er særlig knyttet til områder der seterdriften sto sterkt i Norge, som i øvre dalstrøk på Østlandet og tilstøtende områder nord for vannskillet (tekst hentet fra NIN3).

Oppsummering

A-kriteriet

I løpet av de siste 50 årene har areal av avskoget hei og eng gått tilbake først og fremst som følge av  gjengroing på grunn av opphør av avskoging og mindre beiting. I løpet av de neste femti åra framover i tid, kan vi forvente ei større nedgang i arealet med avskoget hei og eng sammenliknet med de siste femti åra. Bakgrunnen for at vi forventer større gjengroing framover i tid, er at en stor del av boreal hei i dag er i ulike stadier av gjengroing og at klimaendringer vil akselerer gjengroing fremover i tid.  

Basert på tilgengelig data sammen med ekspertvurderinger blir naturtypen vurdert til at mer enn 20% av arealet er tapt de siste 50 år, noe som tilsvarer kategori NT på A1 kriteriet.  Klimaendringer bidrar til at gjengroing går fortere samt en større grad av etablering av fremmede arter de neste 50 år.  Dermed forventer vi at det blir et større tap de neste 50 år.  Basert på tilgengelig data sammen med ekspertvurderinger blir naturtypen vurdert til at mer enn 30 % av arealet er tapt de neste 50 år, noe som tilsvarer kategori VU på A2a/A2b kriteriet.  

B-kriteriet

Avskoget hei og eng finnes i store deler av landet og B-kriteriet har derfor ikke betydning for vurdering av naturtypen.

C-kriteriet

Abiotiske faktorer påvirker avskoget hei og eng, og er beskrevet under påvirkningsfaktorer (klimaendringer, forurensing). Risikoen for at vurderingsenheten går tap vurderes uavhengig om det er en biotisk eller abiotisk forringelse. Biotisk forringelse har størst betydning for naturtypen forringelse derfor blir vurderingen beskrevet i D kriteriet. 

D-kriteriet

For denne naturtypen har biotisk faktorer størst betydning for forringelse. Den største påvirkningsfaktoren for både forringelse og tap av avskoget hei og eng er opphør av avskoging og mangel på beite som fører til gjengroing.

Det meste (91%) av kartlagt avskoget hei og eng i Norge er i en forringet tilstand (> 30% forringet) på grunn av opphør i beite eller gjengroing. Basert på tilgengelig data sammen med ekspertvurderinger blir vurderingsenheten vurdert til at mer enn 20% av arealet er tapt de siste 50 år. Areal som er gått tapt de siste 50 år vurderes som 100 % forringelse og inngår i D1 kriteriet.  

En helhetlig vurdering (basert på både data og ekspertvurderinger) av forringelsene i naturtypen de neste 50 årene, som omfatter både tapt og forringet areal, tilsier at minst 80% av arealet har gjennomgått en forringelse på minimum 30 %. Dette tilsvarer VU-kategorien i henhold til D1-kriteriet.

Vi antar at påvirkningsfaktorene fører til forringelse også de neste 50 år. Det vil være en tidsforsinkelse mellom opphør av beite og avskoging og til en forringelse eller tap av naturtypen. Det kan derfor ta flere tiår fra opphør av drift til at gjengroing har kommet så langt at naturtypen er tapt eller forringet. Endringer i klima vil dessuten bidra til å forsterke gjengroingsprosessen de neste 50 år sammenlignet med de 50 foregående år. Vi forventer derfor at det vil være større forringelse framover i tid enn det som har foregått de siste 50 årene.

Vurderingen de kommende 50 år tilsier derfor at minst 50 % av arealet vil gjennomgå en forringelse på minimum 80 %, noe som tilsvarer EN på D2 kriteriet. 

E - Kvantitativ risikoanalyse
Ikke relevant

Påvirkningsfaktorer

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Påvirkningsfaktor Tidspunkt Omfang Alvorlighetsgrad
Påvirkning på habitat > Landbruk > Opphørt/redusert drift > Beite Pågående Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) 30-50% forringelse av tilstand
Påvirkning på habitat > Landbruk > Opphørt/redusert drift > Vedhogst Pågående Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) 30-50% forringelse av tilstand
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) > Utbygging/utvinning Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) >80% forringelse av tilstand
Klimatiske endringer > Temperatur Pågående Hele arealet påvirkes (>90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)
Forurensing > Atmosfærisk > NOx-forbindelser Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) 30-50% forringelse av tilstand

Påvirkning på habitat - arealendringer:

Avskoget hei og eng består av tidligere fastmarksskogsmark som først er avskoget og deretter holdt åpen i lang tid ved spredt rydding og ekstensivt utmarksbeite. Den største påvirkningsfaktoren for avskoget hei og eng er opphør av avskoging og mangel på beite som fører til gjengroing.

Hovedårsaken til avskogingen som førte til dannelse av avskoget hei og eng, var stort behov for ved og trekull. Dette gjaldt særlig i seterregionen der seterdrift med vedhogst, osteproduksjon, tjærebrenning, bygningsmateriale og lignende krevde store mengder brensel. Det samme gjorde bergverksdrift, der man tidligere trengte store mengder trekull. Avskogingen foregikk særlig i mellomboreal (MB) og nordboreal (NB) sone. Her bidro også et kjølig og tørt klima til redusert trevekst, som sammen med moderat husdyrbeite og stadig behov for ved og trevirke sørget for at områdene forble treløse. Omformingen av tidligere skogsmark til åpen mark pågikk i flere hundre år og kulminerte en gang mellom 1850 og 1930 da seterbruket, og intensiteten i bruken av utmark, nådde toppen. Samme periode, fram til siste halvdel av 1800-tallet, var også storhetstiden for bergverks- og jernverksdrift i Norge. I mange mils omkrets omkring de største verkene ble all skog hogd og vidstrakte områder ble konvertert til Avskoget hei og eng i løpet av få tiår.  Avskoget hei og eng kjennetegnes av svakere preg av beiting enn Semi-naturlig eng. Likevel har beiting vært en viktig medvirkende årsak til opprettholdelse av avskogete områder som åpent natursystem gjennom hundrevis av år. Dersom beitetrykket er sterkere, utvikler avskogete heier seg til engpregete, semi-naturlige systemer. Dersom beitetrykket avtar og marka ikke lenger ryddes, starter en gjenvekstsuksesjon som ender i Fastmarksskogsmark (tekst hentet fra NIN3: Artsdatabanken 2025).

I dag utgjør store deler av avskoget hei og eng ikke lenger en integrert del av jordbruksdriften, og de er derfor i ferd med å gro igjen. Husdyrbeiting rundt setrene har i mange områder avtatt betydelig, og uttaket av ved har blitt vesentlig redusert sammenlignet med tidligere tider. Nedgangen i tradisjonelt beitebruk og vedhogst er de viktigste årsakene til gjengroingen i seterregionene, der avskogede heier og enger har sin største utbredelse (Bele et al., 2019). Stølsdriften i Norge nådde sitt høydepunkt rundt midten av 1800-tallet, da det var over 50 000 setrer i drift (Reinton, 1955, 1961). Etter 1900 har antallet setrer gått kraftig tilbake, og i 2021 var det kun 781 setrer i drift i Norge (SSB, 2023). Det er vist at omkring 16 % av utmarken i hele Norge kan gro igjen og bli tresatt, og da kommer eventuell gjengroing av innmark i tillegg. Særlig utsatt for gjengroing er fjell-, seter- og kystregionene (Bryn et al 2013).

En gjennomgang av kartlagte areal med avskoget hei og eng (boreal hei) i Naturbase per 2024 viser at kun 9 % er i god tilstand, mens 55% er i moderat tilstand, 16% i dårlig tilstand og 18% i svært redusert tilstand. Variabelen tilstand er beregnet ut ifra registrering av beitetrykk og rask suksesjon, hvor god tilstand representere ingen suksjon eller godt beitetrykk, men svært redusert tilstand representere sterk gjengrodde areal uten beite.  Disse dataene viser derfor at det meste (91%) av kartlagt avskoget hei og eng i Norge er i en forringet tilstand på grunn av opphør i beite og gjengroing. Vi vet at en del avskoget hei og eng langs kysten er feilkartagt som kystlynghei (ref til tapporten til Biofokus). Dersom vi trekker fra arealet med kartlagt avskoget hei og eng innenfor det potensielle utbredelsesområdet til kystlynghei (Velle og Thorvaldsen XXX) så er kun 9 % er i god tilstand, mens 54% er i moderat tilstand, 17% i dårlig tilstand og 19% i svært redusert tilstand. Vi antar at areal med svært reduser tilstand tilsvarer >80 % forringelse, dårlig + svært redusert tilstand >50% forringelse og moderat+dårlig + svært redusert areal tilsvarer > 30 % forringelse i følge IUCN metoden.  Basert på dette så er 90 % av arealet med avskoget hei og eng i Norge > 30 % forringet. 

Det kan være vanskelig å kjenne igjen avskoget hei og eng som er gjengrodd (svært redusert tilstand) fra skog. Derfor vurdere vi at svært redusert tilstand er strekt underrepresenter i datasettet fra Naturbase.  Basert på ekspertvurderinger, forventes det at den ikke-kartlagte avskoget hei og eng fordeler seg med 40 % i svært redusert tilstand. 

Utbygging:

Utbygging, spesielt hytteutbygging, er en påvirkningsfaktor på avskoget hei og eng.  Mye hytteutbyggingen i Norge fram til nå har foregått i seterområdene hvor boreal hei er vanlig.  Per 2022 var det satt av 1479 m2 til hyttebygging i Norge.  Hovedtyngden av tomtereserven ligger i ås-, fjell- og i dallandskap i innlandsstrøk og i fjellskogen nær skoggrensen, noe som er innenfor hovedutbredelse til avskoget hei og eng. (Blumentrath et al 2022).

Klima:

Et varmere klima, spesielt i fjellet, vil bidra tila t gjengroing går fortere der beite og uttak av ved har opphørt. I tillegg vil klimaendringer bidra til at innslag av problemarter og fremmede arter øker (Bele et al 2019, Forsgren et al 2015). Dette antar vi vil ha størst effekt i de kommende 50 år.

Forurensing:

Tilførsel av næringsstoff gjennom luftforurensing er en påverkingsfaktor. I dag er det særlig tilførsel av nitrogen fra luftforurensing som utgjør et problem, men i starten av den siste 50-årsperioden var også tilførsel av svovel en viktig trussel mot vegetasjon og økosystem (Austnes et al. 2023). Det er estimert at tålegrensa for tilførsel av næringsstoff gjennom luftforurensing er overskredet for ca 15% av vegetasjonen i Norge (Austnes et al. 2023). Overskridelsene kommer fra flere kilder, og her til lands er luftfart, sjøfart, olje- og gassutvinning og veitrafikk de største kildene til utslipp av nitrogenoksider, mens mesteparten av ammoniakkutslippet kommer fra landbruket (SSB 2025).

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
  • A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    A1 Reduksjon siste 50 år ≥ 20% NT
    A2a Reduksjon kommende 50 år ≥ 30% VU
    A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) VU
    Konklusjon VU
  • B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    B1 Utbredelsesareal NE
    B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B1c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon NE
    B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE
    B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B2c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon NE
    B3 Trusseldefinerte lokaliteter
    Konklusjon NE
  • C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE
    C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE
    Konklusjon NE
    C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE
    C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE
    Konklusjon NE
    C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE
  • D - Biotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 80 %
    D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år ≥ 30 %
    Konklusjon VU
    D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 80 %
    D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år ≥ 50 %
    Konklusjon EN
    D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 80 %
    D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 50 %
    Konklusjon EN
  • E - Kvantitativ risikoanalyse

    Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

    E Kvantitativ risikoanalyse NE

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomster

Det finnes ikke presis arealinformasjon for avskoget hei og eng i Norge. Det finnes heller ingen  heldekkende kartlegging eller overvåking som gir grunnlag for å estimere areal eller endring i areal. I Naturbase er det per 2024 registrert totalt 383874391 m2 med avskoget hei og eng, men vi antar at en del av dette arealet er forvekslingsnaturtypen kystlynghei. Vi antar også at store areal av avskoget hei og eng ikke er kartlagt og dermed ukjent.

Bryn et al. (2013) har beregnet at ca. 15 % av det norske fastlandsarealet er potensiell skogsmark. En del av dette utgjøres av andre åpne naturtype f.eks. Kystlynghei, og et realistisk anslag for arealandelen avskoget hei og eng kan kanskje være ca. 10 % (Artsdatabanken 2025)

Regioner og havområder

Region Forekomst
Østfold x
Oslo og Akershus x
Hedmark x
Oppland x
Buskerud x
Vestfold x
Telemark x
Aust-Agder x
Vest-Agder x
Rogaland x
Hordaland x
Sogn og Fjordane x
Møre og Romsdal x
Sør-Trøndelag x
Nord-Trøndelag x
Nordland x
Troms x
Finnmark x
Svalbard landområder
Skagerrak
Nordsjøen
Norskehavet
Jan Mayen med kystnære øyer
Barentshavet
Grønlandshavet
Svalbard kystområder
Polhavet

Referanser

  • Forsgren, E., Aarrestad P.A, Gundersen, H., Christie, H., Friberg, N., Jonsson, B., Kaste, Ø., Lindholm, M., Nilsen, E.B., Systad, G., Veiberg, V., Ødegaard, F. (2015). Klimaendringenes påvirkning på naturmangfoldet i Norge. NINA Rapport 1210: 133.
  • Austnes, K., Gundersen, C.B., Sample, J.E., Lund E. 2023. Overskridelser av tålegrenser for forsuring og overgjødsling for Norge. Oppdatering med perioden 2017-2021. NIVA rapport L.NR. 7879-2023. 40 s.
  • Blumentrath, S., Simensen, T. & Nowell, M. 2022. Kartlegging av tomtereserver for fritidsbolig i Norge. NINA Rapport 2171
  • Artsdatabanken 2025 https://naturinorge.artsdatabanken.no/NIN-3.0-T-C-PE-NA-MB-A-TH01
  • SSB 2023. https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/jordbruk/artikler/beitebruk-og-seterdrift#:~:text=Fr%C3%A5%202021%20til%202022%20har,av%20jordbruksbedriftene%20dreiv%20med%20seterdrift.
  • Bele, B., Norderhaug, A., & Tunon, H. (2019). Seterlandskapet historia, naturen og kulturen. NIBIO Bok 5(8).
  • Bryn, A., Dourojeanni, P., Hemsing, L. Ø., & O'Donnell, S. (2013). A high-resolution GIS null model of potential forest expansion following land use changes in Norway. Scandinavian Journal of Forest Research, 28(1), 81-98.

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (alfabetisk) (2025). Fastmark. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Intermediær til litt kalkrik avskoget lynghei og -lavhei https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/216. Nedlastet 10.05.2025

Tilbakemelding på vurderingen

Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.



Se vilkårene her
NiN-kode:
TH01-M020-05

Om Artsdatabanken

Besøksadresse Havnegata 9, 7010 Trondheim
Postadresse Artsdatabanken, Postboks 1285 Torgarden, 7462 Trondheim
E-post postmottak@artsdatabanken.no
Org.nummer 919 666 102
   
  • Facebook
  • Twitter
  • Instagram
  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring
  • Hent data fra Artsdatabanken
  • Levere datasett
  • Publikasjoner