Rik semi-naturlig eng

NiN-kode TK01-M020-06 Les mer om naturtypen

Klart kalkrik åpen semi-naturlig eng (Fastmarkssystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: CR D1 + D2a + D2b
Naturtypen er vurdert til kritisk truet CR for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av biotisk forringelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: torsdag 6. november 2025 11:21

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen består av åpen semi-naturlig eng på kalkrik mark. 

Semi-naturlig eng omfatter engpregede økosystem som er forma gjennom ekstensiv hevd gjennom lang tid, noe som innebærer at de er uten spor etter gjødsling, pløying og tilsåing med engfrøblandinger, samt at engene skjøttes ved slått og/eller beite. Semi-naturlig eng kan være beitemark eller slåttemark. Semi-naturlig eng er ofte en åpen naturtype, men den kan òg være tresatt. Lauveng er tresatt slåttemark der tresjiktet ofte har spor etter høsting av fôr ved lauving eller rising. Hagemark er tresatt semi-naturlig eng der feltsjiktet er forma gjennom husdyrbeiting, og noen ganger også slått og høsting av tresjiktet, over lang tid. I norsk rødliste for naturtyper 2025 deles semi-naturlig eng inn i naturtyper med og uten åpent tresjikt, der typer med tresjikt inkluderer hagemark og lauveng, mens de åpne typene inkluderer slåttemark og naturbeitemark. Naturtypen tilsvarer naturbeitemark og slåttemark, og inneholder ikke hagemark og lauveng. Naturbeitemark blir beitet, men ikke slått, og slåttemark blir slått regelmessig og kan ha beiting om vår og/eller høst. I slåtteenger har det ofte vært ryddet stein, for å lage enga jevn, og for å tilrettelegge for slått. I naturbeitemark kunne steiner, spredte busker og trær bli stående.

Naturtypen er åpen eller med få enkelttrær, eller treklynger, så lenge enga har skjøtsel med beite eller slått. Når skjøtsel opphører, gror enga igjen med busk-og tresjikt. 

Naturtypen kan inneholde utvalgt naturtype slåttemark. Variabelen LM-HR_BC (hevdregime) må brukes for å skille slåttemark fra annen semi-naturlig eng og våteng. 

Oppsummering

A. Reduksjon i totalarealet

Semi-naturlig eng har tapt mye areal gjennom de siste femti år, trolig mer enn 50 % av totalarealet. Dette er beskrevet under påvirkningsfaktorer, under påvirkning på habitat i form av endret skjøtsel. 60 % av semi-naturlig eng i Norge har ikke tilstrekkelig skjøtsel, og står i fare for å gå tapt på grunn av gjengroing over tid. For slåttemark er 88 % av arealet tapt i perioden 1945–2023. Basert på tilgengelige data, sammen med ekspertvurderinger, blir naturtypen vurdert til at mer enn 50 % av arealet er tapt de siste 50 år, noe som tilsvarer kategori EN på A1-kriteriet. Klimaendringer bidrar til at gjengroing går fortere, samt fører de til en større grad av etablering av fremmede arter de neste 50 år. Dermed forventer vi at det blir et betydelig tap også de neste 50 år. Basert på tilgengelige data, sammen med ekspertvurderinger, blir naturtypen vurdert til at mer enn 50 % av arealet vil gå tapt de neste 50 år, noe som tilsvarer kategori EN på A2a-/A2b-kriteriet.  

B. Begrenset geografisk utbredelse

Begrenset geografisk utbredelse er ikke relevant, ettersom naturtypen har lokaliteter spredt rundt i hele landet. 

C. Abiotisk forringelse:

Abiotiske faktorer påvirker semi-naturlig eng, og er beskrevet under påvirkningsfaktorer (klimaendringer, forurensing). Risikoen for at naturtypen går tapt vurderes uavhengig om det er en biotisk eller abiotisk forringelse. Biotisk forringelse har størst betydning for naturytpen forringelse, derfor blir vurderingen beskrevet i D-kriteriet. 

D. Biotisk forringelse

For denne naturtypen har biotiske faktorer størst betydning for forringelse. Den viktigste årsaken til forringelse og tap av semi-naturlig eng er opphør av skjøtsel, som fører til gjengroing, samt intensivering av jordbruksdrift. Andre trusler er fremmede arter, skogplanting, utbygging, forurensing, klimaendringer og feil type skjøtsel (se under Påvirkningsfaktorer for utfyllende beskrivelse).

Overvåkingsdata viser at 71 % av semi-naturlig eng i Norge ikke har tilstrekkelig skjøtsel og er under gjengroing eller i fare for å gro igjen. Medberegnet mørketall så er det antatt at minst 60 % av engene er så sterkt gjengrodd at de er i en suksesjon mot skog (svært redusert tilstand), noe vi tolker som 80 % forringelse ifølge IUCN-metoden. Med disse data som grunnlag vurderer vi at mer enn 50 % av arealet av alle naturytper innen semi-naturlig eng har mer enn 80 % forringelse. 

Det finnes ingen overvåkingsdata som sier noe om hvor stor andel av arealet som er tapt, men basert på tilgengelig kunnskap så antar vi at mer enn 50 % av det arealet som finnes i dag er tapt (se A-kriteriet). Areal som er gått tapt de siste 50 år vurderes som 100 % forringelse og inngår i D1-kriteriet.

En helhetlig vurdering (basert på både data og ekspertvurderinger) av forringelsene i naturtypen de siste 50 årene, som omfatter både tapt og forringet areal, tilsier at minst 80 % av arealet har gjennomgått en forringelse på minimum 80 %. Dette tilsvarer CR-kategorien i henhold til D1-kriteriet. 

Vi antar at påvirkningsfaktorene fører til forringelse også de neste 50 år. Endringer i klima vil dessuten bidra til å forsterke gjengroingsprosessen de neste 50 år sammenlignet med de 50 foregående år. Vurderingen de kommende 50 år tilsier at minst 80 % av arealet vil gjennomgå en forringelse på minimum 80 %, noe som tilsvarer CR på D2-kriteriet. 

E. Kvantitativ risikoanalyse

Ikke relevant.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Fremmede arter

    • Konkurrenter

      Omfang
      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad
      30-50% forringelse av tilstand

      Tidsrom
      Pågående

  • Klimatiske endringer

    • Temperatur

      Omfang
      Hele arealet påvirkes (>90%)

      Alvorlighetsgrad
      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom
      Pågående

  • Påvirkning på habitat

    • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

      • Utbygging/utvinning

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        >80% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

    • Landbruk

      • Jordbruk

        • Oppdyrking

          Omfang
          Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

          Alvorlighetsgrad
          >80% forringelse av tilstand

          Tidsrom
          Pågående

      • Skogreising/treplantasjer

        • Skogplanting

          Omfang
          Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

          Alvorlighetsgrad
          >80% forringelse av tilstand

          Tidsrom
          Pågående

      • Opphørt/redusert drift

        • Slått

          Omfang
          Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

          Alvorlighetsgrad
          >80% forringelse av tilstand

          Tidsrom
          Pågående

        • Beite

          Omfang
          Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

          Alvorlighetsgrad
          >80% forringelse av tilstand

          Tidsrom
          Pågående

        • Vedhogst

          Omfang
          Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

          Alvorlighetsgrad
          Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

          Tidsrom
          Pågående

  • Forurensing

    • Terrestrisk

      • Næringssalter og organiske næringsstoffer

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        20-30% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

      • Biocider

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        >80% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

    • Atmosfærisk

      • NOx-forbindelser

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        30-50% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

Opphør av bruk og skjøtsel som fører til gjengroing er den viktigste påvirkningsfaktoren for semi-naturlig eng. Andre trusler er intensivering av jordbruket, som gjødsling og oppdyrking, i tillegg til skogplanting, utbygging, fremmede arter, forurensing, klimaendringer og feil type skjøtsel.

Påvirkning på habitat i form av endret skjøtsel

Endring av driftsmetoder

I løpet av den femtiårsperioden som ligger til grunn for vurderingene, har jordbruket og jordbrukslandskapet i Europa og Norge gjennomgått store endringer. Overgang fra tradisjonelle og ekstensive driftsmetoder i jordbruket til mer intensiv og effektiv drift begynte allerede rundt 1900, men endringene akselererte fra 1950 og framover (Emanuelsson 2009). Ettersom ekstensiv skjøtsel med beite og slått er med på å definere og opprettholde naturtypen vil bortfall av ekstensiv skjøtsel representere en reduksjon i tilstanden og funksjonene til naturtypen. Den viktigste årsaken til forringelse er derfor opphør av skjøtsel som fører til gjengroing, samt intensivering av jordbruksdrift (D-kriteriet).

Endring av arealet av semi-naturlig eng

Mangel på riktig skjøtsel fører til at semi-naturlig eng går over til andre naturtyper. I en studie av arealendringer i jordbrukslandskapet i Mostadmarka i Trøndelag, ble arealet av semi-naturlig eng kartlagt i 2015, og så sammenlignet med arealdata fra tolking av flyfoto fra ca. 1960 (Aune et al. 2018). I denne studien ble det estimert at ca. 49 % av arealet med semi-naturlig eng var gått over til en annen naturtype i perioden fra 1960 til 2015, og dermed gått tapt. Vi antar ytterligere tap av areal har foregått i perioden 2015–2025.

Statistisk Sentralbyrå sine landbrukstellinger til grunn gir viktig informasjon om hvordan arealet av semi-naturlig eng har endret seg i Norge.  I jordbrukstellingene fra 1907 var det registrert et totalt slåtteareal på 5 878 306 daa, fordelt på 3 197 460 daa innmark og 2 680 849 daa utmarksslått. I 1949 var arealet slåttemark redusert til 1 475 766 daa. I denne statistikken er bare areal oppgitt som "naturlig eng" tatt med, og areal som er fulldyrka eller overflatedyrka er holdt utenfor. Vi har sammenlikna areal fra landbrukstellingene med arealet slåttemark som inngår i arbeidet med oppfølging av Handlingsplan for slåttemark i regi av Miljødirektoratet. I 2023 er totalt 44 000 daa slåttemark kartlagt og av disse er skjøttes 9000 daa i Handlingsplanen for slåttemark (Svalheim 2022, Kyrkjeeide et al. 2023). Vi antar at kartlagt areal er underrepresentert og at medberegnet mørketall (4) så er det estimerte arealet 176 000 daa slåttemark (Kyrkjeeide et al. 2023). Dette betyr at det er estimert en nedgang i areal med slåttemark fra 1945 (1 475 766 daa) til 2023 (176 000) på 88 %. Vi antar at en større andel av tapet har foregått i starten sammenlignet med senere i perioden, og dermed utenfor 50-årsperioden som skal inngå i vurderinga.

Fragmentering og endret tilstand

Det store tapet av semi-naturlig eng i landskapet fører til fragmenteringseffekter. I dag er semi-naturlig eng ofte små fragmenter av det som tidligere var mer sammenhengende områder med semi-naturlig eng. Engene er ofte omgitt av naturtyper som i liten grad er leveområde for typiske semi-naturlig eng-arter, for eksempel barskog og fulldyrka jord. Endringer i landskapet kan ha negative innvirkning på naturtypen, men effektene av fragmentering og isolasjon på sammensetning av vegetasjonen i semi-naturlig eng er sannsynligvis mindre enn effekten av endringer i skjøtsel.

I arbeidet med Naturindeks for Norge 2020 vurderte en ekspertgruppe tilstanden for semi-naturlig eng i Norge (Johansen og Albertsen 2020). Indikatoren "Tilstand semi-naturlig eng og strandeng" bygger på en vurdering av hevdtilstanden for åpen slåtte- og beitemark under skoggrensa. Tilstanden ble vurdert på kommunenivå for alle norske kommuner, basert på data fra naturtypekartlegging (Naturbase), skjøtselsplaner, og annen kartlegging og forskning. Ekspertgruppa fant at tilstanden for semi-naturlig eng og strandeng ble redusert med cirka 38 % fra 1950 til 1990, og ytterligere 38 % fra 1990 til 2019. Den totale reduksjonen i tilstand fra 1950 til 2019 ble estimert til omtrent 60 % (www.naturindeks.no).

Jordbruk kan ha negative effekter på semi-naturlig eng dersom naturtypen blir dyrka opp, gjødsla eller får en feil type skjøtsel som fører til at naturtypen blir endra. Oppdyrking og gjødsling av semi-naturlig eng har hatt stor betydning for endring i arealet av naturtypen de siste 50 årene (Aune et al. i 2018). I tillegg er det en del areal av semi-naturlig beitemark der beitetrykket er for svakt til å opprettholde hevdtilstanden over tid. For slåttemarker vil skjøtsel med beitedyr uten slått over tid kunne føre til at slåttemarkspreget blir borte, og naturtypen over tid går tapt (Norderhaug & Svalheim 2009).

Skjøtsel

Vedhogst og rydding av busker og trær var ofte en del av skjøtselen i semi-naturlig eng, og kan være nødvendig for å hindre gjengroing i beitemark. Mindre hogst av ved bidrar derfor til endring i gjengroingstilstand og tap av semi-naturlig eng – kanskje spesielt i stølsområdene der en historisk hadde langt større uttak av ved enn i dag. Styving er en del av skjøtselen i lauveng, og i noen tilfeller også i hagemark. I dag er det bare et fåtall lokaliteter der styving er en del av skjøtselen. For tresatt semi-naturlig eng kan patogene organismer som angriper trærne være en trussel, for eksempel almesjukesopp Ophiostoma novo-ulmi og askeskuddbeger Hymenoscyphus. 

Arealrepresentativ overvåking av semi-naturlig eng

I 2021 startet arealrepresentativ overvåking av semi-naturlig eng (ASO), som er den viktigste datakilden som kan si noe om status for semi-naturlig eng i Norge. Ettersom ASO er nylig startet så gir ikke overvåkingen ennå data som kan si noe om endringer over tid, men gir derimot gode data på dagens status for semi-naturlig eng i Norge. Vi har benyttet tilgengelig data i ASO for 2021, 2022, 2023 og 2024 som vurderingsgrunnlag. Det gjenstår ett år (2025) før første omdrev av ASO er fullført. Til tross for at første omdrev ikke er fullført så velger vi å legge ASO-data til grunn for vurderingen, fordi det er det beste datasettet som er tilgjengelig for semi-naturlig eng. ASO har utvalg i alle landsdeler hvert år, så hele landet er representert i de data som er tilgengelig (Bär og Johansen 2025). I ASO er det ingen data om dominerende tresjikt, derfor har vi lagt til grunn en statistikk uten dominerende treslag for tresatt semi-naturlig eng. Tilstand er i ASO registrert etter metode i Miljødirektoratets instruks, en indikator basert på de primære variablene Aktuell bruksintensitet og Rask suksesjon, samt de sekundære variablene Fremmedartsinnslag og Gjødsling (alle variablene følger NiN). Vi benytter Tilstand som datagrunnlag, ettersom indikatorene representerer de viktigste påvirkningsfaktorene for naturtypene. 

ASO-data viser at 28 % av engene er i god tilstand, mens 24 % er i moderat tilstand, 37 % i dårlig tilstand og kun 10 % er i svært redusert tilsand. Dette viser at 71 % av alle engene i ASO ikke har tilstrekkelig skjøtsel og står i fare for å gro igjen eller er under gjengroing. I ASO antas det å være en underrepresentasjon av svært dårlig tilstand i datasettet. Dette skyldes at det er vanskelig å skille mellom svært gjengrodde enger og skog, samt mangel på historiske flybilder for Nordland, Troms og Finnmark, som er en viktig del av metoden for å identifisere gjengrodde enger. I Kyrkjeeide et al. (2023) er det gjort beregninger for mørketall knyttet til tilstandene i ikke-kartlagte områder av slåttemark. Estimatene viser at 5 % er i god tilstand, 5 % i moderat tilstand, 15 % i dårlig tilstand og 75 % i svært redusert tilstand. Vi antar at mørketallet for svært redusert tilstand i ASO-dataene er noe lavere enn det som er estimert i Kyrkjeeide, ettersom analyse av historiske flybilder er en del av ASO-metoden, men ikke inngår i NiN-kartleggingen. Dette bør derfor føre til en høyere andel av svært dårlig tilstand i ASO-datasettet sammenlignet med NiN-kartleggingen, og vi antar at andelen svært redusert tilstand tilsvarer omtrent 60 %. 

Klimatiske endringer

Endringer i klima vil bidra til å forsterke gjengroingsprosessen i semi-naturlig eng, samt føre til en større etablering av fremmede arter (Olsen et al. 2016). Dette antar vi vil ha størst effekt i de kommende 50 år. 

Fremmede arter

Etablering av fremmede arter er en viktig påvirkningsfaktor i semi-naturlig eng (Daugstad et al. 2018). Fremmede arter sprer seg i stor grad i jordbrukslandskapet. Det er registrert fremmedarter i 21 % av alle semi-naturlige enger som inngår i overvåkingsprogrammet ASO, og de forekommer i alle kulturmarkstypene og i alle tilstander. Det er likevel registrert flest fremmedarter i enger hvor skjøtselen har opphørt. Typiske fremmedarter som sprer seg i semi-naturlig eng er platanlønn, rynkerose, mispelarter og hagelupin (Bayr et al. 2025). I Norge er det store geografiske variasjoner i omfanget av fremmede arter i semi-naturlig eng, og problemet er størst rundt Oslofjorden, i kystfylka lengst sør i Norge og i Møre og Romsdal (Daugstad et al. 2018).

Forurensing

Tilførsel av næringsstoff gjennom luftforurensing er en påvirkningsfaktor for semi-naturlig eng (Bruteig & Aarrestad 2004, Stevens et al. 2010, 2011). I dag er det særlig tilførsel av nitrogen fra luftforurensing som utgjør et problem, men i starten av den siste 50-årsperioden var også tilførsel av svovel en viktig trussel mot vegetasjon og økosystem (Austnes et al. 2023). Det er estimert at tålegrensa for tilførsel av næringsstoff gjennom luftforurensing er overskredet for ca. 15% av vegetasjonen i Norge (Austnes et al. 2023). Overskridelsene kommer fra flere kilder, og her til lands er luftfart, sjøfart, olje- og gassutvinning og veitrafikk de største kildene til utslipp av nitrogenoksider, mens mesteparten av ammoniakkutslippet kommer fra landbruket (SSB 2025).

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      EN sterkt truet

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
      • Grad av biotisk forringelse(%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
      • Grad av biotisk forringelse(%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
      • Grad av biotisk forringelse(%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 111
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter

Vi benytter data fra Arealrepresentativ overvåking av semi-naturlig eng i Norge (ASO) som grunnlag for å beregne totalarealet for naturtypen. Basert på data fra 2021–2024 er estimatet for arealet av semi-naturlig eng 3100–4600 km² (Bär et al. 2024). Det er ikke mulig å estimere arealet av hver enkelt naturtype basert på ASO-datasettet. For å beregne totalarealet per naturtype har vi derfor tatt utgangspunkt i kunnskapen om estimert totalareal av semi-naturlig eng i Norge og andelen hver naturtype har i ASO-datasettet. To metoder er benyttet i ASO til å beregne totalarealet (Bär et al. 2024), estimat fra begge metoder blir også benyttet her. Totalarealet per naturtype er beregnet som: estimert totalareal semi-naturlig eng i Norge x andel enger innen naturtypen.   

Vi bruker data som representerer den dominerende kartleggingsenhet i NiN2 (1:5000) innad i hver eng. Det er ingen direkte oversettelse mellom alle kartleggingsenheter i NiN2 og vurderingsenhetene når det kommer til kalkgradienten. Kartleggingsenheter C5, C-15, C-16, C-20 og C-21 i NiN2 inngår i både vurderingsenhetene svakt kalkrikt og klart kalkrikt. I statistikken inngår disse kartleggingsenheter bare i vurderingsenhet svakt kalkrikt. 

Rik semi-naturlig eng: Totalarealet er estimert til 111–165 km².

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Nord-Trøndelag.

Referanser

  • Statistisk Sentralbyrå 2025. Statistikkbanken, utslipp til luft. 08941: Forsurende gasser, ozonforløpere m.fl., etter utslippskilde, energiprodukt og komponent 1990 – 2023. https://www.ssb.no/statbank/table/08941/
  • Svalheim, E. (2022). Kunnskapsgrunnlag for slåttemark og lauveng for nasjonal handlingsplanperiode 2023-2037. NIBIO Rapport.
  • Norderhaug, A & Svalheim, E. (2009). Faglig grunnlag for handlingsplan for trua naturtype: Slåttemark i Norge. Bioforsk Rapport 4 Nr. 57
  • Olsen, S. L., Töpper, J. P., Skarpaas, O., Vandvik, V., & Klanderud, K. 2016. From facilitation to competition: Temperature-driven shift in dominant plant interactions affects population dynamics in seminatural grasslands Global Change Biology 22: 1915–1926
  • Bayr, Ulrike; Bär, Annette; Sickel, Hanne; Daugstad, Kristin; Grenne, Synnøve; Krøgli, Svein Olav; Enerstad, Kari Straume 2025 Fremmede skadelige karplanter i jordbruksarealer ute av drift. NIBIO Rapport 11 (44).
  • Emanuelsson, U. 2009. The Rural Landscapes of Europe – How man has shaped European nature. Formas.
  • Kyrkjeeide, M.O., Evju, M., Magnussen, K., Handberg, Ø.N., Bakkestuen, V., Brandrud, T.E., Bratli, H., Dervo, B., Eide, N.E., Endrestøl, A., Gosselin, M.-P., Hanssen, O., Jacobsen, R.M., Johnsen, S.I., Larsen, B.M., Lyngstad, A., Mjelde, M., Stokke, B.G., Svalheim, E., Velle, L.G., Øien, D.-I., Schöpfer, A. & Haugland, L.M. 2023. Fra Rød til grønn: Kunnskapsgrunnlag for prioriterte arter, arter med handlingsplan og utvalgte naturtyper. NINA Rapport 2280. Norsk institutt for naturforskning.
  • Bruteig, I.E. & Aarrestad, P.A. (2004). Utvikling av nye nitrogentålegrensekart for naturtypar - eit forprosjekt. NINA Minirapport 50: 1-18.
  • Johansen, L. og Albertsen E. 2020. Åpent lavland s. 68-73 I: Jakobsson, S. & Pedersen, B. (red.) 2020. Naturindeks for Norge 2020. Tilstand og utvikling for biologisk mangfold. NINA Rapport 1886
  • Bär, Annette, Grenne, S. Solbu, E. og Johansen L. Årsrapport for 2024 i prosjektet» Overvåking av semi-naturlig egn (ASO) 2022-2025. https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2024/desember-2024/overvaking-av-semi-naturlig-eng-aso--arsrapport-for-2024/
  • Daugstad K., Thorvaldsen, P., Bele, B., Bär, A., Fløistad, I.S., Hanslin, H.M. 2018. Fremmede skadelige karplanter i kulturlandskapet og områdebasert prioritering av tiltak. Sammenstilling av kunnskap. NIBIO rapport. Vol 4. Nr 92. 60 s.
  • Stevens, C., Duprè, C., Gaudnik, C., Dorland, E., Dise, N., Gowing, D., Bleeker, A., Alard, D., Bobbink, R., Fowler, D., Vandvik, V., Corcket, E., Mountford, J.O., Aarrestad, P.A., Muller, S. & Diekmann, M. (2011). Changes in species composition of European acid grasslands observed along a gradient of nitrogen deposition. Journal of Vegetation Science 22: 207-215.
  • Aune, Sigrun; Bryn, Anders; Hovstad, Knut Anders (2018). Loss of semi-natural grassland in a boreal landscape: impacts of agricultural intensification and abandonment. Journal of Land Use Science 13: 375-390.
  • Bär, A. og Johansen, L. 2025. Arealrepresentativ overvåking av semi-naturlig eng (ASO). NIBIO POP 11(10)
  • Stevens, C.J., Duprè, C., Dorland, E., Gaudnik, C., Gowing, D.J.G., Bleeker, A., Diekmann, M., Alard, D., Bobbink, R., Fowler, D., Corcket, E., Mountford, J.O., Vandvik, V., Aarrestad, P.A., Muller, S. & Dise, N.B. (2010). Nitrogen deposition threatens species richness of grasslands across Europe. Environmental Pollution 158: 2940-2945.

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (26.11.2025). Fastmark: Vurdering av Klart kalkrik åpen semi-naturlig eng. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/232. Nedlastet 26.11.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.