1. Rødlista for naturtyper 2025 >
  2. Semi-naturlig strandeng i mellom- og nordboreal sone

Semi-naturlig strandeng i mellom- og nordboreal sone Semi-naturlig strandeng (Fastmarkssystemer)

Gi innspill til vurderingen nederst på siden

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: fredag 25. april 2025 13:27

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: EN A1 + A2a + A2b + D1 + D2a + D2b
Naturtypen er vurdert til sterkt truet EN for Norsk rødliste for naturtyper 2025. Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet og biotisk forringelse.

  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt
Forklaring av kategoriene og kriteriene

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten omfatter engpreget vegetasjon i fjærebeltet som er påvirket av saltvann og samtidig preget av langvarig ekstensiv hevd, vanligvis i form av husdyrbeite. Semi-naturlig strandeng deles i nord og i sør, og semi-naturlige strandenger mellom- og nordboreal sone, utgjør de nordligste. Langs hele kysten har strandenger tradisjonelt blitt brukt til husdyrbeite, noen steder har de også blitt slått. Slik tradisjonell ekstensiv hevd har bidratt til å forme de semi-naturlige strandengene. De semi-naturlig strandengene omfatter enger som ikke har blitt pløyd og tilsådd med fôrvekster, og som mangler eller bare har svake spor etter gjødsling og/eller sprøyting. Semi-naturlig strandeng skiller seg fra NA-TK01 Semi-naturlig eng ved markant innslag av salttolerante arter (halofytter) og fra NA-TC05 Strandeng ved sterkt innslag av arter typisk for semi-naturlig mark. Ofte, særlig i Sør-Norge, har hevden forlenget varigheten av strandeng-fasen i suksesjonen fra havbunn til landsystem (etter NiN3). 

Det er ventet at de fleste strandenger langs kysten er menneskepåvirket, både fra sau, storfe og tamrein. Unntaket er de mest eksponerte strandengene, og områder med såpass stor tidevannsforskjell, at naturlige prosesser preger strandengene mer enn hevdpåvirkningen. Det er behov for å øke kunnskapsstatusen knyttet til forskjeller mellom semi-naturlig strandeng og strandeng. 

Oppsummering

A-kriteriet

I likhet med annen semi-naturlig natur vet vi at beitebruken i strandeng har avtatt i etterkrigstiden, og ny og mer helhetlig kunnskap om nedbygging av natur langs kysten viser at særlig strandsonen har vært utsatt (Erikstad et al. 2023). I tidligere undersøkelser har man funnet ut at store deler av strandengene fra Østfold til Rogaland allerede er tap eller at arealet per strandeng er sterkt redusert (Evju et al. 2015). Det er stor grunn til å anta at denne utviklingen også har skjedd ellers i landet. 

Statistikk fra naturbase viser at det er registrert ca 40 % av semi-naturlige strandenger som er i god tilstand, hvorav resten har mangelfull skjøtsel eller ingen skjøtsel. Det er ventet at strandeng i dårlig tilstand er sterkt underrepresentert, i likhet med de andre semi-naturlige naturtypene. Det er grunn til å tro at dagens semi-naturlige eng vil bli redusert fremover i tid som følge av opphør i bruk, endret bruk eller nedbygging. 

Det forventes at forekomsten av semi-naturlig strandeng er betydelig redusert over de siste 50 år, tilsvarende mer enn 50 % av arealet. Det er videre ventet at endringene de kommende 50 år vil være store, med en reduksjon på mer enn 50 % av arealet. Dette tilsvarer kriterium EN. 


B-kriteriet

Dette kriteriet er ikke relevant ettersom semi-naturlig strandeng har mange lokaliteter langs hele kysten av Norge.


C/D-kriteriet

Det er ventet at de biotiske påvirkningsfaktorene er avgjørende for rødlistekriteriet for vurderingsenheten. Arealer som allerede har gått ut i A-kriteriet, tillegges 100 % forringelse i C/D-kriteriet, og dette er ca 50 % av arealet for semi-naturlig strandeng. I tillegg ventes det at arealer som i dag er forringet grunnet redusert eller opphørt drift vil gjennomgå gjengroing fremover i tid, og at denne prosessen vil gå raskere grunnet klimaendringer og et stadig høyere innsalg av fremmede arter. Forurensing, og økt erosjon og skade som følge av rekreasjon og turisme er andre ventede utfordringer.Se påvirkningsfaktorene for mer detaljerte beskrivelser av prosessene.  

Andel av totalt areal forringet de siste og kommende 50 år er satt til mer enn 80 %, med en grad av biotisk forringelse større enn 50 % (D1/D2a). Dette tilsvarer kriterium EN.    


E-kriteriet

Ikke relevant.

Påvirkningsfaktorer

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Påvirkningsfaktor Tidspunkt Omfang Alvorlighetsgrad
Forurensing Pågående Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)
Fremmede arter Pågående Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) 30-50% forringelse av tilstand
Klimatiske endringer > Temperatur Pågående Hele arealet påvirkes (>90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)
Klimatiske endringer > Nedbør Pågående Hele arealet påvirkes (>90%) 30-50% forringelse av tilstand
Menneskelig forstyrrelse > Rekreasjon/turisme Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)
Naturkatastrofer > Stormer Kun i fremtiden Hele arealet påvirkes (>90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)
Påvirkning fra stedegne arter Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) 30-50% forringelse av tilstand
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i marine miljø Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) > Utbygging/utvinning Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) >80% forringelse av tilstand
Påvirkning på habitat > Landbruk > Opphørt/redusert drift > Beite Pågående Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) 50-80% forringelse av tilstand
Påvirkning på habitat > Landbruk > Opphørt/redusert drift > Slått Kun historisk Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

Påvirkning på habitat i form av opphørt eller redusert drift 

Beitebruken i semi-naturlige strandenger går mange steder langt tilbake i tid, og de eldste semi-naturlige strandengene kan kobles til det første husdyrholdet her til lands (Evju et al. 2014, Fremstad og Elven, 1999). I likhet med andre semi-naturlige naturtyper, har semi-naturlig strandeng blitt påvirket av landbruksendringer, og i tiden etter 1950 opphørte mesteparten av slåtten. I dag er det beitebruk som er den vanligste skjøtselformen, men mange steder er bruken lav eller har falt bort (Fremstad & Elven 1999, Evju et al. 2015). 

Tradisjonelt så har flere husdyrslag beitet i den semi-naturlige strandenga, men nå har beitebruken rettet seg mer inn mot sau (Sickel et al. 2017). I dag er ikke semi-naturlig strandeng en integrert del av landbruket i store deler av landet, og beitebruken har falt bort flere steder. Uten hevd, gror den semi-naturlige strandenga til, særlig med høye graminider. Gjengroingsprosessen går generelt raskere sør enn i nord, og områdene lengst oppe på land gror raskere til enn de som ligger nærmest fjæresona (Sickel et al. 2017). For høyt beitetrykk, eller for tunge dyr, kan skade den semi-naturlige strandenga og føre til slitasje, erosjon og lavtvoksende vegetasjon. I undersøkelser av Evju et al. (2015) viste et tilfeldig utvalg av strandenger at hele 90 % av disse ble brukt til beite, og at bare halvparten var i hevd. 

Statistikk fra naturbase tilknyttet NiN viser at 1589 polygon av semi-naturlig strandeng, med et total areal på 4 604 984 m2. Miljødirektoratets instruks inkluderer tilstand ved kartlegging av semi-naturlig strandeng, og indikatoren inkluderer de primære variablene 'Aktuell bruksintensitet' og 'Rask suksesjon' samt de sekundære variabelene 'Fremmedartsinnslag' og 'Slitasje'. 

Data fra naturbase viser at 40 % av engene er i god tilstand, 25 % er i moderat tilstand, 28 i dårlig tilstand og 6 % er i svært redusert tilstand. Dette viser at 60 % av alle engene mangler tilstrekkelig skjøtsel og står i fare for å gro igjen eller er under gjengroing. Kartlagt semi-naturlig strandeng er ikke arealrepresentativ og har en underrepresentasjon av forringet tilstand, i likhet med annen semi-naturlig natur (data fra Naturbase, desember 2024). 

Opphør av bruk gjør nå at semi-naturlig strandeng mange steder, særlig i Sør-Norge, gror igjen med høyvokst vegetasjon. NA-TK02 Semi-naturlige strandenger gjennomgår mange steder i Sør-Norge suksesjon til en reinbestand av takrør som i løpet av få tiår kan mangle ethvert spor etter tidligere hevd. Ettersuksesjonstilstanden kan være en åpen, takrør-dominert strandeng, men ofte finner det sted en forsumping som ender i NA-MB01 Marin helofyttsump eller, dersom et tresjikt etableres, NA-VF02 Strandsumpskogsmark. 


Påvirkning av habitat i form av jordbruk

Den semi-naturlige enga som ligger nærmest land har vært utsatt for press i forhold til drenering og oppdyrking, og områder som ligger nært dyrka mark kan bli forringet grunnet spredning av kunstgjødsel og sprøytemidler.

     

Påvirkning på habitat i form av utbygging 

I likhet med annen kystnær natur, så er semi-naturlig strandeng utsatt for nedbygging. LUI-indeksen viser at kysten er det landskapsområdet som har størst avtrykk etter fysisk nedbygging av natur (Erikstad et al. 2023), og næringsområder, boligområder og fritidseiendommer er eksempler på utbyggingsaktivitet som har berørt denne vurderingsenheten. Arealpresset langs kysten er fremdeles høyt, og det er ventet å være høyt fremover. De semi-naturlige strandengene er tilpasset regelmessige oversvømminger, og forandringer i vannutskiftingen, som for eksempel etter moloutbygging, kan føre til forringing (Fremstad & Elven, 1999).


Forurensing

Semi-naturlige strandenger har en vegetasjonssammensetting som er tilpasset oversvømminger eller perioder med høy vannstand, og de er både næringsrike og treløse. Tilførsel av for mye næringsstoffer, kan likevel bli et problem og tålegrensen for naturtypen er definert til å være 10-20 kg N-1 ha-1 år og har blitt skjerpet sammenlignet med tidligere grunnet større kunnskapsgrunnlag (Bobbink et al. 2022). De sørligste semi-naturlig strandengene har gjennom den siste femtiårsperioden mottatt atmosfærisk forurensing over tålegrensen (Austnes et al. 2023). Overskridelsene kommer fra flere kilder, og her til lands er luftfart, sjøfart, olje- og gassutvinning og veitrafikk de største kildene til utslipp av nitrogenoksider, mens mesteparten av ammoniakkutslippet kommer fra landbruket (SSB 2025). Lokale forurensningskilder kan være kloakk, landbruk og havbruk. Strandenger trues også av oljeutslipp og forsøpling. Marin forsøpling er et stort nasjonalt problem, og det er ventet at det ikke vil avta de kommende årene. 

 

Fremmede arter

Fremmede arter pekes på som en av de største truslene for natur, og semi-naturlige naturtyper som er i nærheten av folk er særlig utsatt (IPBES, 2023). Særlig strandenger er blant de mest utsatte naturtypene i møte med fremmede arter, og som forverres med klimaendringer (Naturvårdsverket 2025). Økningen av fremmede arter globalt er i eksponensiell vekst, og størst er den forespeilet å være i Europa frem mot 2050 (Seebens et al. 2020). Økningen er estimert til å være 63% for perioden 2005-2050, som tilsier rundt 2500 nye fremmede arter som introduseres til Europa. Fremmede skadelige arter begunstiges mer enn stedegne arter av økt temperatur, mer CO2 og mer nitrogen, samt endringer i nedbørsregimer (Liu et al. 2016). Fremmede arter trives spesielt godt i temperaturer mellom 1-25 grader celsius i årsmiddeltemperatur, med et optimum mellom 10-15 grader (Shin et al. 2010). Årsmiddeltemperaturer i boreonemoral og sørboreal sone varierer i dag mellom ca 3-8 grader, og vil med økt temperaturer bli mer utsatt for fremmede arter. Presset fra fremmede arter er ansett å være høyest i sør, hvor det er mest folk (Daugstad et al. 2018, Blaalid et al. 2017). I semi-naturlige strandenger er rykerose (Rosa rugosa), parkslirekne (Reynoutria japonica)  og strandsteinkløver (Melolitus altissimus) eksempler på arter som sprer seg. Klimaendringer i form av et varmere og våtere klima er ventet å akselerere spredningen av fremmede arter. 

 

Påvirkning fra stedegne arter

Særlig er takrør (Phragmites australis) en aggressiv art på slike steder, som kan danne tette vegetasjonsbelter. Andre høyvokste helofytter kan spille en viktig rolle i gjengroingsprosessen, i tillegg til mjødurt og sølvbunke som er eksempler på arter som typisk sprer seg når bruken faller bort (Fremstad & Elven, 1999). Gjengroingen går fortere i sør enn i nord.   

 

Klimatiske endringer 

Et våtere og mildere klima vil kunne akselerere både gjengroingen i de semi-naturlige strandengene, og gjøre at stedegne arter og fremmedarter sprer seg fortere (Forsgren et al. 2015). Med klimaendringene er det ventet mer ekstremvær, deriblant stormer, som kan føre til mer erosjon.     

 

Menneskelig forstyrrelse  

Semi-naturlig strandeng kan være utsatt for slitasje fra rekreasjon og turisme i de mest folksomme utbredelsesområdene. Endret bruk i form av drenering og plenklipping har blitt påvist å være et stort problem, eksempelvis var 41 % av alle registrerte strandenger i Evju et al. (2015) påvirket av plenklipping. Flere og større bølger som følge av økt aktivitet fra båttrafikk og annen aktivitet tilknyttet havet kan være en trussel. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier Alle kriterier

  • A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    A1 Reduksjon siste 50 år ≥ 50% EN
    A2a Reduksjon kommende 50 år ≥ 50% EN
    A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) EN
    Konklusjon EN

  • B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    B1 Utbredelsesareal NE
    B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B1c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon NE
    B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE
    B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B2c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon NE
    B3 Trusseldefinerte lokaliteter
    Konklusjon NE

  • C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE
    C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE
    Konklusjon NE
    C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE
    C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE
    Konklusjon NE
    C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE

  • D - Biotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 80 %
    D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år ≥ 50 %
    Konklusjon EN
    D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 80 %
    D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år ≥ 50 %
    Konklusjon EN
    D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 80 %
    D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 50 %
    Konklusjon EN

  • E - Kvantitativ risikoanalyse

    Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

    E Kvantitativ risikoanalyse NE

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomster

Statistikk fra naturbase tilknyttet NiN viser at 1589 polygon av semi-naturlig strandeng (både i sør og i nord), med et total areal på 4 604 984 m2. Det er ventet at de fleste strandenger langs kysten er menneskepåvirket i form av beiting og tidligere slått. For de mest eksponerte strandengene, og de med størst tidevannsforskjell, er naturpåvirkningen større enn hevdpåvirkning, og anses som ikke semi-naturlig (se også NiN3). Det er vanskelig å se forskjellen mellom strandeng og semi-naturlig strandeng i nåværende kartleggingsstatistikk, og kunnskapsgrunnlaget om forskjellene må økes (Kyrkjeeidet et al. 2022). Det er ikke usannsynlig at fordelingen mellom semi-naturlig strandeng og strandeng er 80/20. Det finnes ikke overvåkingsdata for semi-naturlig strandeng som sier noe om endring over tid.

Regioner og havområder

Region Forekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Nordland x
Troms x
Finnmark x
Svalbard landområder
Skagerrak
Nordsjøen
Norskehavet
Jan Mayen med kystnære øyer
Barentshavet
Grønlandshavet
Svalbard kystområder
Polhavet

Referanser

  • Fremstad, E. & Elven, R. 1999. Beiting og slått i havstrandområder. I Norderhaug, A., Austad, I., Hauge, L. og Kvamme, M (red). Skjøtselsboka for kulturlandskaps gamle norske kulturmarker.
  • Naturvårdsverket & Havs- och Vattenmyndigheten. Storblommig ludwigia, Ludwigia grandiflora. https://www.naturvardsverket.se/upload/sa-mar-miljon/vaxter-och-djur/frammande-arter/ias-faktablad/k3-Fakta-dammvaxterA4-Storblommig-ludwigia.pdf
  • Erikstad, L., Simensen, T., Bakkestuen, V., Halvorsen, R. 2023. Index Measuring Land Use Intensity—A Gradient-Based Approach. Geomatics, 3, 188-204. https://doi.org/10.3390/geomatics3010010
  • Liu, Y., Oduor, A. M., Zhang, Z., Manea, A., Tooth, I. M., Leishman, M. R., ... & Van Kleunen, M. (2017). Do invasive alien plants benefit more from global environmental change than native plants?. Global Change Biology, 23(8), 3363-3370.
  • Daugstad K., Thorvaldsen, P., Bele, B., Bär, A., Fløistad, I.S., Hanslin, H.M. 2018. Fremmede skadelige karplanter i kulturlandskapet og områdebasert prioritering av tiltak. Sammenstilling av kunnskap. NIBIO rapport. Vol 4. Nr 92. 60 s.
  • Shi, J., Luo, Y. Q., Zhou, F., & He, P. (2010). The relationship between invasive alien species and main climatic zones. Biodiversity and Conservation, 19, 2485-2500.
  • Naturvårdsverket 2025. En kunskapssammanställning med sårbarhetsanalys och förslag på indikatorer. Rapport 7179. Naturvårdsverket. Havs- og vattenmyndigheten. SLU Artsdatabanken. 84 s.
  • Seebens, H., Bacher, S., Blackburn, T. M., Capinha, C., Dawson, W., Dullinger, S., ... & Essl, F. (2021). Projecting the continental accumulation of alien species through to 2050. Global change biology, 27(5), 970-982.
  • Kyrkjeeide, M.O., Evju, M., Pedersen, B., Magnussen, K., Dervo, B., Handberg, Ø.N., Bakkestuen, V., Mjelde, M., Brandrud, T.E., Jansson, U., Øien, D.-I., Gundersen, H., Lyngstad, A., Christie, H., Hamre, Ø. & Daverdin, M. 2022. Oppfølging av «Trua natur». Oppdaterte kunnskapsgrunnlag og forslag til videreutvikling av metodikk. NINA Rapport 2136. Norsk institutt for naturforskning
  • Evju, M., Bratli, H., Hanssen, O., Stabbetorp, O. E. & Ødegaard, F. 2015. Strandeng – et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKOprosjektets periode III. − NINA Rapport 1170. 116 s.
  • Sickel, H., Velle, L.G., Auestad, I., Vandvik, V., Lyngstad, A. 2017. Semi-naturlig mark. I: Nybø, S. & Evju, M. (red.). Fagsystem for vurdering av god økologisk tilstand. Forslag fra et ekspertråd. Ekspertrådet for økologisk tilstand, 247 s. https://www.regjeringen.no/no/ dokument/rapportar-og-planar/ id438817/
  • Bobbink, R., Loran, C., Tomassen, H., Aazem, K., Aherne, J., Alonso, R., Ashwood, F., Augustin, S., Bak, J., Bakkestuen, V., Braun, S., Britton, A., Brouwer, E., Caporn, S., Chuman, T., De Wit, H., De Witte, L., Dirnböck, T., Field, C., Gómez, H.C., Geupel, M., Velle, L.G., Hiltbrunner, E., James, A.C., Jones, L., Karlsson, P.E., Kohli, L., Manninen, S., May, L., Meier, R., Perring, M., Prescher, A.K., Remke, E., Roth, T., Scheuschner, T., Ssymank, A., Stevens, C., Thrane, J.K., Tömmervik, H., Tresch, S., Ukonmaanaho, L., Van den Berg, L., Vanguelova, E., Wilkins, K., Zappala, S. 2022. Review and revision of empirical critical loads of nitrogen for Europe. 358 p. Texte. 110:2022. Umweltbundesamt, Germany.
  • Evju, M., Stabbetorp, O.E. & Bratli, H. 2014. Strandenger i Østfold - areal, økologisk tilstand og rødlistearter. Blyttia 72(4): 235-248.
  • Austnes, K., Gundersen, C.B., Sample, J.E., Lund E. 2023. Overskridelser av tålegrenser for forsuring og overgjødsling for Norge. Oppdatering med perioden 2017-2021. NIVA rapport L.NR. 7879-2023. 40 s.
  • Blaalid, R., Often, A., Magnussen, K, Olsen, S. L & Westergaard, K. B. 2017. Fremmede skadelige karplanter – Bekjempelsesmetodikk og spredningshindrende tiltak. – NINA Rapport 1432. 87 s.
  • Forsgren, E., Aarrestad P.A., Gundersen, H., Christie, H., Friberg, N., Jonsson, B., Kaste, Ø., Lindholm, M., Nilsen, E.B., Systad, G., Veiberg, V., Ødegaard, F. 2015. Klimaendringenes påvirkning på naturmangfoldet i Norge. NINA Rapport 1210: 133
  • Doody, J.P. 2008. Saltmarsh conservation, management and restoration. Coastal systems and continental margins 12. Springer, Dordrecht

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (alfabetisk) (2025). Fastmark. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Semi-naturlig strandeng i mellom- og nordboreal sone https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/235. Nedlastet 14.05.2025

NiN-kode:
TK02-M020-01

Anvendte variabler: