Kalkfattig fjell-lavhei og -lynghei Arktisk-alpin hei og leside (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter midtre deler av rabb-snøleiegradienten og er ikke betinget av sterk vindpåvirkning som på rabber, eller langvarig snødekke i snøleier. Enheten ligger som regel høyere opp i soneringen mot rabbene langs rabb-snøleiegradienten og påvirkes derfor mer av vindslitasje og uttørking enn typisk leside. Vegetasjonen er tørketålende og består av dvergbusker og lyngarter sammen med urter og gress i feltsjiktet. Bunnsjiktet er mose-dominert i den nedre delen av rabb-snøleiegradienten men blir mer lavdominert i de øvre delene nærmest rabben. Naturtypen forekommer på kalkfattig mark.

A-kriteriet: Enheten dekker store arealer i lavalpin sone og går også opp i mellomalpin sone i fjellet. Den nedre grensen for denne naturtypen bestemmes av skoggrensen. Skoggrensen bestemmes i sin tur for en stor del av temperaturen i vekstsesongen, med lokale variasjoner basert blant annet på bruken av landskapet (Aune mfl. 2011, Paulsen og Körner 2014, Bryn og Pothoff 2018, Körner 2021). Vi forventer derfor at et varmere klima i fremtiden vil resultere i en høyere skoggrense enn den vi har i dag, som igjen vil føre til at arealet over skoggrensen minker og naturtypene i fjellet får en mindre utstrekning. Vi legger i utgangspunktet til grunn en hevning av gjennomsnitts årstemperatur de neste 50 år på 2,6 grader i forhold til normaltemperatur i perioden 1971-2000 (RCP4.5-scenariet: https://klimaservicesenter.no/climateprojections). Dette vil gi en skogrenseheving på 385 m om man antar at temperaturen synker med 0.65 grader per 100 m (Engen-Skaugen & Tveito 2007), fra år 2000 om vi forutsetter at skoggrensen vil være i likevekt med klimaet om 50 år

Analyser gjort av Asplan Viak for rødlisten for naturtyper i 2018 (Aarrestad mfl. 2018) viser at ved en skoggrensehevning på 375 m vil 83% av dagens fjellareal ha en temperatur høy nok for at skog kan dannes. Generelt viser studiene som er gjort på endringer i skoggrensene en stor variasjon med to felles komponenter: skoggrensene går opp med varmere klima både i Norge (Aune mfl. 2011, Bryn og Pothoff 2018, Nygård mfl. 2022) og andre deler av verden (Harsch et al. 2009, Hansson et al 2021, He mfl. 2023), men samtidig går skoggrensen ikke opp så mye som det varmere klimaet skulle tilsi (Davis mfl. 2020, Beloiu mfl. 2022, Körner og Hiltbrunner 2024, Mienna m. fl. 2024). Hvor høyt skoggrensa vil heve seg de neste 50 år, hvis gjennomsnittstemperaturen øker med 2,6 grader, er derfor høyst usikkert. På grunn av de store usikkerhetene som hefter ved hvor mye skoggrensen vil gå opp de neste 50 årene ser vi ingen grunn til å justere de analysene som ble gjort på dette i 2018. Analysene fra 2018 (Aarrestad mfl. 2018) er gjort for fjellhei, leside og tundra som inkluderer kalkfattig fjell-lavhei og -lynghei og vi legger i utgangspunktet til grunn at de relative endringene beskrevet for fjellhei, leside og tundra også vil gjelde for kalkfattig fjell-lavhei og -lynghei. Disse analysene viste at en hevning av skoggrensa på henholdsvis 50m, 100m, 150m, 200m, 250m eller 300m vil redusere arealet på fjellhei, leside og tundra med henholdsvis 36%, 55%, 69%, 80%, 87% og 92%, hvis man antar at ingen nye områder med fjellhei, leside og tundra dannes eller tapes ovenfor den nye skoggrensa. Om man regner med at denne naturtypen vil bevare sin andel av det område som gjenstår over skoggrensen, og at man dermed får en generell hevning av vegetasjonssonene, så vil reduksjonen være på henholdsvis 34% og 47% ved 50m og 100m hevning av vegetasjonssonene.

Om vi tar utgangspunkt i en moderat økning på 50 m for skoggrensen i løpet av de neste 50 årene, noe som vil gi ca. 35% reduksjon av arealet for denne naturtypen, ligger vi i utgangspunktet an til en reduksjon av arealet for kalkfattig fjell-lavhei og -lynghei på mellom 30 og 40%. Det er imidlertid store usikkerheter knyttet både til kartgrunnlaget for den nåværende utbredelsen av de ulike vegetasjonstyper i NORUTs vegetasjonskart (Erikstad mfl. 2009), og tregheten i økosystemet når vegetasjonen responderer på endringer i klima.

I tillegg til den vertikale endringen så kan endringer i snøens varighet og utbredelse lokalt påvirke utbredelsen av naturtypene i fjellet. Det er allerede observert et redusert snødekke i fjellet i sommerhalvåret (Rizzi et al. 2018, Carrer et al. 2024). Det er vanskelig å si hva dette vil bety for overgangen mellom lesider og fjell-lavhei og -lynghei, men med tidligere utsmelting av vinterens snø så kan dette resultere i noe større uttørkingsfare i lesiden slik at fjell-lavhei og -lynghei vil ekspandere lokalt på bekostning av lesiden. På den andre siden av gradienten, i overgangen mellom rabber og fjell-lavhei og -lynghei vil derimot vinden fortsatt være begrensende og vi regner derfor med at slike overganger ikke vil være større enn det som allerede er regnet i den vertikale endringen. Vi vil derfor anta at i overkant av 30 % av arealet med kalkfattig fjell-lavhei og -lynghei vil bli borte de neste 50 år. Typen havner således i rødlistekategori VU etter A2-kriteriet.

B-kriteriet er ikke relevant da naturtypen har stort utbredelsesareal og mange forekomster i fjellkjeden i Norge.

C-kriteriet: Effekten av fremtidige temperaturendringer er primært vurdert som en endring i utbredelsesareal under A-kriteriet. Effekten av temperaturendringene vil være indirekte ettersom de fleste artene i fjellet vil tåle et varmere klima, men de vil etter hvert bli utkonkurrert av mer konkurransesterke arter som kommer inn i naturtypens arealer fra lavereliggende områder. Endringer i klimaet har derfor primært en indirekte effekt og er nærmere vurdert som en biotisk faktor under D-kriteriet.

D-kriteriet: Vi forventer økt konkurranse og utskygging som et resultat av at trær og andre konkurransesterke arter i fremtiden kan invadere naturtypens arealer når temperaturen øker. I tillegg til arealreduksjonen beskrevet under A-kriteriet, antar vi at ytterligere områder vil få forverret tilstand som følge av økt påvirkning fra disse artene. Samlet sett forventer vi derfor at totalt >50 % av arealet med kalkfattig fjell-lavhei og -lynghei vil få >50 % redusert tilstand de neste 50 år, hovedsakelig som et resultat av konkurranse med arter fra lavereliggende områder. Typen havner således i rødlistekategori VU etter D2-kriteriet.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

• Körner, C., og Hiltbrunner, E. (2024). Rapid advance of climatic tree limits in the Eastern Alps explained by on-site temperatures. Regional Environmental Change, 24, 98.
• Körner, C. (2021). The cold range limit of trees. Trends in ecology & evolution, 36, 979-989.
• Mienna, I. M., Klanderud, K., Næsset, E., Gobakken, T., og Bollandsås, O. M. (2024). Quantifying the roles of climate, herbivory, topography, and vegetation on tree establishment in the treeline ecotone. Ecosphere, 15, e4845.
• Aune, S., Hofgaard, A., og Söderström, L. (2011). Contrasting climate-and land-use-driven tree encroachment patterns of subarctic tundra in northern Norway and the Kola Peninsula. Canadian Journal of Forest Research, 41, 437-449.
• Davis, E. L., Brown, R., Daniels, L., Kavanagh, T., og Gedalof, Z. E. (2020). Regional variability in the response of alpine treelines to climate change. Climatic change, 162, 1365-1384.
• Aas, W., Hjellbrekke, A. G., Fagerli, H., og Benedictow, A. (2017). Deposition of major inorganic compounds in Norway 2012 2016. NILU rapport 41.
• Beloiu, M., Poursanidis, D., Tsakirakis, A., Chrysoulakis, N., Hoffmann, S., Lymberakis, P., ... og Beierkuhnlein, C. (2022). No treeline shift despite climate change over the last 70 years. Forest Ecosystems, 9, 100002.
• Hole, L. og Engardt, M. 2008. Climate change impact on atmospheric nitrogen deposition in northwestern Europe: A model study. Ambio, 37, 9-17
• Harsch, M. A., Hulme, P. E., McGlone, M. S., og Duncan, R. P. (2009). Are treelines advancing? A global meta‐analysis of treeline response to climate warming. Ecology letters, 12, 1040-1049.
• Nygaard, P. H., Bøhler, F., Øyen, B. H., og Tveite, B. (2022). Long‐term spatiotemporal dynamics in a mountain birch (Betula pubescens ssp. czerepanovii) forest in south‐east Norway. Plant‐Environment Interactions, 3, 155-169.
• Rizzi, J., Nilsen, I. B., Stagge, J. H., Gisnås, K., og Tallaksen, L. M. (2018). Five decades of warming: impacts on snow cover in Norway. Hydrology Research, 49, 670-688.
• Paulsen, J., og Körner, C. (2014). A climate-based model to predict potential treeline position around the globe. Alpine Botany, 124, 1-12.
• Hansson, A., Dargusch, P., og Shulmeister, J. (2021). A review of modern treeline migration, the factors controlling it and the implications for carbon storage. Journal of Mountain Science, 18, 291-306.
• He, X., Jiang, X., Spracklen, D. V., Holden, J., Liang, E., Liu, H., ... og Zeng, Z. (2023). Global distribution and climatic controls of natural mountain treelines. Global Change Biology, 29, 7001-7011.
• Bobbink, B. og Hettelingh, J.P. 2011. Review and revision of empirical critical loads and dose-response relationships. National Institute for public Health and the Environment (RIVM), www.rivm.nl.cce.
• Bryn, A., og Potthoff, K. (2018). Elevational treeline and forest line dynamics in Norwegian mountain areas–a review. Landscape Ecology, 33, 1225-1245.
• Aarrestad, P.A. og Stabbetorp O.E. (2010). Bruk av bioindikatorer til overvåking av effekter av atmosfærisk nitrogen i naturtyper med lav nitrogentålegrense. Pilotprosjekt for Naturindeks for Norge. NINA Rapport, 567, 1-47
• Erikstad, L., Bakkestuen, V., Hanssen, F., Stabbetorp, O. E., Evju, M., og Aarrestad, P. A. (2009). Evaluering av landsdekkende satellittbasert vegetasjonskart. NINA rapport 448, 77s.
• Aarrestad, P. A., Evju, M., Høitomt, T., Ihlen, P. og Grytnes, J.-A. (2018). Fjellhei, leside og tundra, Fjell og berg. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim.
• Engen-Skaugen, T., og Tveito, O. E. (2007). Spatially distributed temperature lapse rate in Fennoscandia. Spatial Interpolation in Climatology and Meteorology, 93-100.
• Carrer, M., Dibona, R., Prendin, A. L., og Brunetti, M. (2023). Recent waning snowpack in the Alps is unprecedented in the last six centuries. Nature Climate Change, 13, 155-160.