Fattig jordvannsmyr

NiN-kode VA01-M020-01 Les mer om naturtypen

Svært kalkfattig til svakt intermediær mykmatte til øvre tuenivå (Våtmarkssystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Våtmark
sist endret: mandag 7. april 2025 13:58

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten omfatter all åpen jordvannsmyr (VA01) på trinn a til d langs kalkinnholdsgradienten (LM-KA) som ikke er saltpåvirket (LM-SA_0a).

Oppsummering

A-kriteriet

Arealet av Svært kalkfattig til svakt intermediær mykmatte til øvre tuenivå (åpen fattigmyr) har blitt redusert som følge av ulike inngrep (hovedsakelig grøfting og nedbygging) de siste 50 år, og en ytterligere reduksjon kan forventes de neste 50 år. Tapet av myrareal har vært størst i lavlandet og i sør, og der har nok betydelig mer enn 20 % av arealet forsvunnet de siste 50 år. Landet sett under ett har imidlertid reduksjonen vært, og vil nok fortsatt bli, under 20 % i et 50-årsperspektiv.

B-kriteriet

Ingen av B-kriteriene får betydning for rødlistinga av åpen fattigmyr, da typen er vidt utbredt og har mange forekomster.

C-kriteriet

Vi vurderer det slik at inngrep har ført til at en god del areal er blitt forringet, men ikke over 30 %. Dette skyldes at store arealer av typen forekommer i høgereliggende strøk og i nord, der mye av myrarealet er intakt. Dette er i kontrast til myrarealene i lågereliggende strøk i sør, der trolig over 50 % av arealet er forringet. Forringelsen skyldes i stor grad abiotiske forhold (f.eks. drenering, oppdyrking, nedbygging) og den er i liten grad en følge av endringer i biologiske prosesser. Graden av forringelse ligger på 30-50 %. Vi vurderer at endringene som skyldes abiotiske forhold vil øke de neste 50 år og omfatte over 30 % av forekomstene, men graden av forringelse vil trolig ikke overstige 50 %.

D-kriteriet

Endringer som skyldes biotiske forhold er i hovedsak knytta til endringer i torvakkumulering, som igjen skyldes abiotisk påvirkning (drenering), og inngår i vurderingen av kriterium C. I tillegg vil påvirkning fra fremmede arter føre til endringer i artssammensetning, gjengroing etc. Det er vanskelig å anslå hvor stor andel av forekomstene dette gjelder pga. manglende data, men vi antar at <20 % av forekomstene er forringet, og at graden av forringelse er noe høgere, men trolig ikke over 30 %. Vi vurderer at endringene som skyldes biotiske forhold vil øke de neste 50 år men ikke overstige 30 % av forekomstene, og graden av forringelse vil trolig ikke overstige 50 %.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Påvirkning på habitat

    • Landbruk

      • Skogreising/treplantasjer

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom
        Opphørt (kan inntreffe igjen)

      • Jordbruk

        • Oppdyrking

          Omfang
          En ubetydelig del av arealet påvirkes

          Alvorlighetsgrad
          Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

          Tidsrom
          Pågående

        • Drenering (grøfting)

          Omfang
          Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

          Alvorlighetsgrad
          Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

          Tidsrom
          Pågående

    • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

      • Utbygging/utvinning

        • Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)

          Omfang
          Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

          Alvorlighetsgrad
          Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

          Tidsrom
          Pågående

        • Industri/næringsutbygging

          Omfang
          Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

          Alvorlighetsgrad
          Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

          Tidsrom
          Pågående

        • Boligbebyggelse/boligutbygging

          Omfang
          Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

          Alvorlighetsgrad
          Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

          Tidsrom
          Pågående

        • Vindkraftutbygging

          Omfang
          Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

          Alvorlighetsgrad
          Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

          Tidsrom
          Pågående

  • Forurensing

    • Terrestrisk

      • Næringssalter og organiske næringsstoffer

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom
        Pågående

De viktigste påvirkningsfaktorene på naturtypen har vært grøfting for oppdyrking og skogreising. Denne påvirkningen er betydelig redusert de siste årene siden grøfting av myr for skogreising ikke lenger er tillatt, og mulighetene til nydyrking av myr er sterkt redusert. De viktigste påvirkningsfaktorene framover vil være nedbygging til veger og annen infrastruktur, boliger, industri og annen næringsvirksomhet.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 20 000 1,2 24 000
Utbredelsesareal 300 000 1 300 000
Antall forekomstruter 3 000 1 300 000

Svært kalkfattig til svakt intermediær mykmatte til øvre tuenivå (åpen fattig jordvannsmyr) finnes over hele landet opp t.o.m. lavalpin sone (RM-SO_e). Utbredelsesarealet er derfor hele Norge. Typen har ikke vært utvalgt for kartlegging hverken etter DN-håndbok 13 eller etter Miljødirektoratets instruks, men vi antar at typen finnes i flertallet av 10x10 km-ruter i SSBs rutenett, og vi estimerer forekomstarealet til ca. 3000 ruter. Lyngstad mfl. (2016: vedlegg 5) anslår arealet av fattigmyr til om lag halvparten av alt myrareal i Norge, dvs. ca. 20 000 km². Nyere undersøkelser (Bakkestuen mfl. 2023) tyder på myrarealet i fjellet er høgere enn det som tidligere er antatt. Vi regner derfor med et lite mørketall på 1,2 når det gjelder totalareal og anslår dette til ca. 24 000 km².

 

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Nord-Trøndelag.

Referanser

  • Bakkestuen, V., Venter, Z., Ganerød, A.J. og Framstad, E. 2023. Delineation of wetland areas in South Norway from Sentinel-2 imagery and LiDAR Using TensorFlow, U-Net, and Google Earth Engine. - Remote Sensing 15, 1203. https://doi.org/10.3390/rs15051203
  • Lyngstad, A., Moen, A. & Øien, D.-I. (2016). Evaluering av naturtyper i Emerald Network. Gjenvoksingsmyr, aapamyr, rikmyr, alpine rikmyrer og pionersamfunn. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 2016-2: 1-51.

Sitering

Lyngstad, A., Vassvik, L. og Øien, D.-I. (26.11.2025). Våtmark: Vurdering av Svært kalkfattig til svakt intermediær mykmatte til øvre tuenivå. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/240. Nedlastet 19.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.