Sterkt intermediær til litt kalkrikt mattenivå i myrkant til tuenivå Åpen jordvannsmyr (Våtmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten omfatter all åpen jordvannsmyr (VA01) på trinn e og f langs kalkinnholdsgradienten (LM-KA) som ikke er saltpåvirket (LM-SA_0a).

A-kriteriet

Arealet av sterkt intermediær til litt kalkrikt mattenivå i myrkant til tuenivå (åpen intermediær myr) har blitt redusert som følge av ulike inngrep de siste 50 år, og en ytterligere reduksjon kan forventes de neste 50 år. Trolig er om lag halvparten av arealet i låglandet (boreonemoral og sørboreal sone) forsvunnet, men landet sett under ett har reduksjonen imidlertid vært, og vil nok fortsatt bli, under 20 % i et 50-årsperspektiv.

B-kriteriet

Ingen av B-kriteriene får betydning for rødlistinga av åpen intermediær myr, da typen er vidt utbredt og har mange forekomster.

C-kriteriet

Øien m.fl. (2015) anslår at minst halvparten av rikmyrarealet i Norge er grøftet eller sterkt påvirket av inngrep. Også for åpen intermediær myr er en betydelig andel av forekomstene påvirket. Mesteparten av inngrepene er gjort i lågereliggende strøk, men det er også betydelige inngrep i mer høgereliggende strøk, spesielt i mellomboreal sone. Landet sett under ett har slike inngrep ført til at over 30 % av arealet av intermediær myr er forringet de siste 50 år, men at graden av forringelse er <50 %. Vi forventer ikke at omfanget av forringet areal skal øke de neste 50 år, men det er sannsynlig at graden av forringelse vil øke på grunn av endringsgjeld fra eksisterende inngrep. Det er usikkerhet knytta til om graden av forringelse vil overstige 50 % eller ikke i neste 50-årsperiode, men vår vurdering er at den neppe vil gjøre det, og da er LC riktig kategori. Hvis forringelsen overstiger 50 % vil imidlertid enheten ende med vurdering NT.

D-kriteriet

Endringer som skyldes biotiske forhold er i hovedsak knytta til endringer i torvakkumulering, som igjen skyldes abiotisk påvirkning (drenering), og inngår i vurderingen av kriterium C. I tillegg kan påvirkning fra fremmede arter føre til endringer i artssammensetning, gjengroing etc. Dette gjelder hovedsakelig forekomster i låglandet, men det er vanskelig å anslå hvor stor andel av forekomstene dette gjelder på grunn av manglende data. Vi antar at <20 % av forekomstene er forringet, men at graden av forringelse er noe høgere, trolig over 30 %. Vi vurderer at endringene som skyldes biotiske forhold vil øke de neste 50 år og omfatte over 30 % av forekomstene, men at alvorlighetsgraden ikke vil overstige 50 %.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Sterkt intermediær til litt kalkrikt mattenivå i myrkant til tuenivå (åpen intermediær jordvannsmyr) forekommer spredt over det meste av landet, og er vanligst Midt-Norge og Nord-Norge. Typen er relativt sjelden på deler av Sørlandet og Vestlandet på grunn av basefattig berggrunn og mineraljord. Typen har ikke vært gjenstand for direkte kartIegging etter DN-håndbok 13 (DNhb13) eller Miljødirektoratets instruks (MI), men det lå 464 registreringer av utformingen 'Åpen intermediær og rikmyr i lavlandet' registrert etter DNhb13 i Naturbase høsten 2024. Ikke alle disse inneholder intermediær myr. I tillegg er kartleggingsenheter med intermediærmyr etter NiN 2 (V1-C-3 og V1-C-7) registrert i 220 forekomster i overvåkingsprogrammet "Arealrepresentativ naturovervåking" (ANO) fra 2021 til 2024. Intermediær vegetasjon ble også registrert i over 600 lokaliteter gjennom undersøkelsene i forbindelse med verneplan for myr fra 1969-1985. Forekomster av naturtypen utgjør ofte mindre deler av en myrlokalitet, og ofte med flere forekomster per lokalitet. Det gjelder spesielt registreringene som er gjort etter verneplan for myr. Mange av 10 x 10 km-rutene vil derfor inneholde flere forekomster. Antallet 10 x 10 km-ruter basert på de nevnte kartdataene er 520, men ikke alle lokalitetene kartlagt etter DNhb13 inneholder intermediærmyr. Vi anslår antall kjente forekomstruter til 400, og siden typen ikke er godt kartlagt, regner vi mørketallet til å være minst 5 og det totale antallet forekomstruter til rundt 2000.

Arealet på mange av de kartlagte forekomstene er trolig lite, spesielt i låglandet, men her mangler vi gode data. Lyngstad m.fl. (2016, vedlegg 5) anslår arealet av intermediær myr til ca. 7000 km², vesentlig større enn arealet av rikmyr, men mindre enn arealet av nedbørsmyr og fattigmyr.

• Lyngstad, A., Moen, A. & Øien, D.-I. (2016). Evaluering av naturtyper i Emerald Network. Gjenvoksingsmyr, aapamyr, rikmyr, alpine rikmyrer og pionersamfunn. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 2016-2: 1-51.
• Øien, D.-I., Lyngstad, A. & Moen A. (2015). Rikmyr i Norge. Kunnskapsstatus og innspill til faggrunnlag. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2015-1: 1-122.