Temmelig til ekstremt kalkrikt mattenivå i myrkant til nedre tuenivå i boreonemoral og sørboreal sone Åpen jordvannsmyr (Våtmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten omfatter all åpen jordvannsmyr (VA01) på trinn g til i langs kalkinnholdsgradienten (LM-KA) som ikke er saltpåvirket (LM-SA_0a), begrenset til boreonemoral og sørboreal bioklimatiske sone (RM-SO_ab).

A-kriteriet

Forekomsten av Temmelig til ekstremt kalkrikt mattenivå i myrkant til nedre tuenivå (åpen rikmyr) i boreonemoral og sørboreal sone er betydelig redusert de siste 50 år, og mange lokaliteter er gått tapt på grunn av arealendringer. Reduksjonen har vært 50-80 %. De neste 50 år forventes reduksjonen å fortsette, hovedsakelig på grunn av endringsgjeld fra allerede påførte inngrep (f.eks. drenering) i de forekomstene som fremdeles finnes (se også kriterium C1). Andelen som går tapt vil trolig være om lag den samme eller lågere de neste 50 år siden mange forelkomster allerede er gått tapt.

B-kriteriet

Ingen av B-kriteriene får betydning for rødlistevurderingen av åpen rikmyr i boreonemoral og sørboreal sone. Både utbredelsesarealet og forekomstarealet er over terskelverdiene.

C-kriteriet

Øien m.fl. (2015) anslår at minst halvparten av rikmyrarealet i Norge er grøftet eller sterkt påvirket av inngrep. Mesteparten av inngrepene er gjort i lågereliggende strøk (boreonemoral og sørboreal sone). Endringer som skyldes abiotiske forhold (f.eks. drenering i forbindelse med oppdyrking og utbygging (boliger, infrastruktur)) anslås til å omfatte >80 % av forekomstene de siste 50 år, og alvorlighetsgraden ligger i overkant av 50 %. Vi vurderer at alvorlighetsgraden av endringene som skyldes abiotiske forhold vil øke de neste 50 år på grunn av endringsgjeld fra allerede påførte inngrep, men den vil trolig ikke overstige 80 %.

D-kriteriet

Endringer som skyldes biotiske forhold er i hovedsak knytta til endringer i torvakkumulering, som igjen skyldes abiotisk påvirkning (drenering), og inngår i vurderingen av kriterium C. I tillegg kan påvirkning fra fremmede arter føre til endringer i artssammensetning, gjengroing etc. Det er vanskelig å anslå hvor stor andel av forekomstene dette gjelder pga. manglende data, men vi antar at det påvirker minst 20 % av forekomstene, og at alvorlighetsgraden for de som påvirkes er relativt høg, trolig over 50 %. Vi vurderer at endringene som skyldes biotiske forhold vil øke de neste 50 år og omfatte over 30 % av forekomstene, men at alvorlighetsgraden trolig ikke vil overstige 80 %.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Temmelig til ekstremt kalkrikt mattenivå i myrkant til nedre tuenivå i boreonemoral og sørboreal sone (åpen rikmyr i BN og SB) er begrenset til låglandsområdene i Sør-Norge og sørlige deler av Nordland, men er sjelden over store deler av Sørlandet og Sørvestlandet på grunn av basefattig mineraljord. Intakte forekomster sør i landet er generelt få og spredte, men for eksempel i Oslo-området (Moen & Wischmann 1972) finnes mange rikmyrer, og mange er fredet. I Naturbase er det registrert om lag 2600 lokaliteter med rikmyr etter DN-håndbok 13 (DNhb13), om lag 600 av disse finnes i BN og SB. I tillegg er det registrert over 700 forekomster med 'Rik åpen sørlig jordvannsmyr' etter Miljødirektoratets instruks (MI), samt noen forekomster som ble registrert i forbindelse med myrreservatplanen fra 1969-1985 (se f.eks. Moen 1983), og noen forekomster registrert i overvåkingsprogrammet "Arealrepresentativ naturovervåking" (ANO) fra 2021 til 2024. Her vil det være overlapp både med DNhb13-lokalitetene og MI-lokalitetene. Dessuten omfatter både DNhb13-typen og NiN-typen også intermediær myr. Forekomster av naturtypen utgjør ofte mindre deler av en myrlokalitet og gjerne med flere forekomster per lokalitet. Det gjelder spesielt registreringene som er gjort etter MI. Mange av 10 x 10 km-rutene vil derfor inneholde flere forekomster. Antallet 10 x 10 km-ruter med naturtyper er 429 basert på kartdata fra kartleggingene nevnt ovenfor, men siden en del av dette kan være intermediær myr setter vi antallet 10 x 10 km-ruter til 325. Typen anser vi som relativt godt kartlagt, men vi regner likevel et lite mørketall på 1,2, slik at det totale antallet forekomstruter er ca. 390.

Arealet på mange av forekomstene er små, og mer enn 45 % av forekomstene kartlagt etter DN-håndbok 13 og mer enn 85 % av forekomstene kartlagt etter NiN er mindre enn 10 daa. Det totale arealet av forekomstene er henholdsvis 93 km² (DNhb13) og 7 km² (MI). Mange av forekomstene kartlagt etter DNhb13 er avgrenset grovt, og inneholder i mange tilfeller arealer med andre naturtyper. Det er også sannsynlig at flere av de registrerte forekomstene er gått tapt siden ca. 40 % av registreringene er mer enn 20 år gamle. Dessuten er en del av de kartlagte arealene intermediær myr, slik at vi anslår kjent areal av typen til å være ca. 60 km². Med et mørketall på 1,2 anslås totalarealet til typen til ca. 72 km².

• Moen, A. and Wischmann, F. 1972. Verneverdige myrer i Oslo, Asker og Bærum. Rapport i forbindelse med den norske myrreservatsplanen. - K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Miscellanea 7: 1-70.
• Øien, D.-I., Lyngstad, A. & Moen A. (2015). Rikmyr i Norge. Kunnskapsstatus og innspill til faggrunnlag. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2015-1: 1-122.
• Moen, A. 1983. Myrundersøkelser i Sør-Trøndelag og Hedmark i forbindelse med den norske myrreservatplanen. - K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot Ser. 1983-4: 1-138