Nordlig rik jordvannsmyr

NiN-kode VA01-M020-03 Les mer om naturtypen

Temmelig til ekstremt kalkrikt mattenivå i myrkant til nedre tuenivå i mellom- og nordboreal sone (Våtmarkssystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Våtmark
sist endret: onsdag 23. april 2025 15:09

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten omfatter all åpen jordvannsmyr (VA01) på trinn g til i langs kalkinnholdsgradienten (LM-KA) som ikke er saltpåvirket (LM-SA_0a), begrenset til mellomboreal og nordboreal bioklimatiske sone (RM-SO_cd).

Oppsummering

A-kriteriet

Arealet av Temmelig til ekstremt kalkrikt mattenivå i myrkant til nedre tuenivå (åpen rikmyr) i mellom- og nordboreal sone har blitt redusert som følge av ulike inngrep de siste 50 år, og en ytterligere reduksjon kan forventes de neste 50 år. Reduksjonen har imidlertid vært, og vil nok fortsatt bli, under 20 % i et 50-årsperspektiv.

B-kriteriet

Ingen av B-kriteriene får betydning for rødlistinga av åpen rikmyr i mellom- og nordboreal sone, da typen er vidt utbredt og har mange forekomster.

C-kriteriet

Øien m.fl. (2015) anslår at minst halvparten av rikmyrarealet i Norge er grøfta eller sterkt påvirket av inngrep. Mesteparten av inngrepene er gjort i lågereliggende strøk, men det er også betydelige inngrep i mer høgereliggende strøk, spesielt i mellomboreal sone. Vi vurderer det slik at inngrep har ført til at over 30 % av arealet av åpen rikmyr i mellom- og nordboreal sone er forringet de siste 50 år, men at graden av forringelse er <50 %. Forringelsen skyldes i stor grad abiotiske forhold (f.eks. drenering, oppdyrking, nedbygging), og er i liten grad en følge av endringer i biologiske prosesser. Endringer i de abiotiske forholdene (f.eks. drenering) gir seg likevel utslag i endringer i økologiske prosesser som f.eks. torvakkumulering, som igjen fører til endringer i artssammensetning etc. Vi forventer ikke at omfanget av forringet areal skal øke de neste 50 år, men det er sannsynlig at graden av forringelse vil øke på grunn av endringsgjeld fra eksisterende inngrep, men neppe til >50 %.

D-kriteriet

Endringer som skyldes biotiske forhold er i hovedsak knytta til endringer i torvakkumulering, som igjen skyldes abiotisk påvirkning (drenering), og inngår i vurderingen av kriterium C.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Klimatiske endringer

    • Nedbør

      Omfang
      En ubetydelig del av arealet påvirkes

      Alvorlighetsgrad
      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom
      Kun i fremtiden

  • Påvirkning på habitat

    • Landbruk

      • Skogreising/treplantasjer

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom
        Kun historisk

      • Jordbruk

        • Oppdyrking

          Omfang
          Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

          Alvorlighetsgrad
          Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

          Tidsrom
          Pågående

        • Drenering (grøfting)

          Omfang
          En ubetydelig del av arealet påvirkes

          Alvorlighetsgrad
          Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

          Tidsrom
          Pågående

    • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

      • Utbygging/utvinning

        • Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)

          Omfang
          Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

          Alvorlighetsgrad
          Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

          Tidsrom
          Pågående

        • Industri/næringsutbygging

          Omfang
          Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

          Alvorlighetsgrad
          Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

          Tidsrom
          Pågående

        • Boligbebyggelse/boligutbygging

          Omfang
          Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

          Alvorlighetsgrad
          Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

          Tidsrom
          Pågående

        • Turisme/rekreasjon (parker, idrettsanlegg, stier/løyper mm.)

          Omfang
          Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

          Alvorlighetsgrad
          Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

          Tidsrom
          Pågående

De viktigste påvirkningsfaktorene på naturtypen har vært grøfting for oppdyrking og skogreising. Denne påvirkningen er betydelig redusert de siste årene siden grøfting av myr for skogreising ikke lenger er tillatt, og mulighetene til nydyrking av myr er sterkt redusert. De viktigste påvirkningsfaktorene framover vil være nedbygging til veger og annen infrastruktur, boliger, vindkraftanlegg og annen næringsvirksomhet. I framtida vil et våtere og varmere klima kunne gi økt torvakkumulering med raskere suksesjon mot kalkfattige myrtyper.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 500 3 1 500
Utbredelsesareal 250 000 1 250 000
Antall forekomstruter 857 2 171 400

Temmelig til ekstremt kalkrikt mattenivå i myrkant til nedre tuenivå i mellom- og nordboreal sone (åpen rikmyr i MB og NB) forekommer spredt over det meste av landet, men typen er sjelden over store deler av Sørlandet og Vestlandet på grunn av basefattig mineraljord. I Naturbase er det registrert om lag 2600 lokaliteter med rikmyr etter DN-håndbok 13 (DNhb13), og om lag 1800 av disse finnes i MB og NB. I tillegg er det registrert nesten 1500 lokaliteter med typen etter Miljødirektoratets instruks (MI). Forekomster av naturtypen utgjør ofte mindre deler av en myrlokalitet, og gjerne med flere forekomster per lokalitet. Det gjelder spesielt registreringene som er gjort etter MI. Mange av 10 x 10 km-rutene vil derfor inneholde flere forekomster. Basert på kartdata fra Naturbase er antallet 10 x 10 km-ruter med naturtypen 857, og i tillegg kommer forekomster av naturtypen registrert i overvåkingsprogrammet "Arealrepresentativ naturovervåking" (ANO) fra 2021 til 2024. Typen er relativt godt kartlagt, men fordi mange forekomster ligger i høgereliggende strøk (som ikke er prioritert for kartlegging) regner vi mørketallet til å være 2, og at det totale antallet forekomstruter er ca. 1700.

Arealet på mange av de kartlagte forekomstene er små. Mer enn 30 % av forekomstene kartlagt etter DNhb13, og mer enn 80 % av lokalitetene kartlagt etter MI er mindre enn 10 daa. Det kjente arealet estimeres til ca. 500 km². Samtidig anslår Øien m.fl. (2015) arealet av rikmyr i Norge til mellom 2000 og 3000 km², og med mesteparten av dette arealet i MB og NB. Det er derfor grunn til å anta at mørketallet er nokså stort. En viktig årsak til dette er at relativt lite areal i MB og NB har blitt priortert for naturtypekartlegging så langt, samtidig som at rikmyr gjerne dekke store arealer i disse bioklimatiske sonene. Vi setter derfor mørketallet til 3. Totalarealet av naturtypen anslås da til ca. 1500 km².

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Nord-Trøndelag.

Referanser

  • Øien, D.-I., Lyngstad, A. & Moen A. (2015). Rikmyr i Norge. Kunnskapsstatus og innspill til faggrunnlag. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2015-1: 1-122.

Sitering

Lyngstad, A., Vassvik, L. og Øien, D.-I. (26.11.2025). Våtmark: Vurdering av Temmelig til ekstremt kalkrikt mattenivå i myrkant til nedre tuenivå i mellom- og nordboreal sone. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/243. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Anvendte variabler

Bioklimatiske soner RM-SO
Mellomboreal sone
Nordboreal sone