Temmelig til ekstremt kalkrikt mattenivå i myrkant til nedre tuenivå i mellom- og nordboreal sone Åpen jordvannsmyr (Våtmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten omfatter all åpen jordvannsmyr (VA01) på trinn g til i langs kalkinnholdsgradienten (LM-KA) som ikke er saltpåvirket (LM-SA_0a), begrenset til mellomboreal og nordboreal bioklimatiske sone (RM-SO_cd).

A-kriteriet

Arealet av Temmelig til ekstremt kalkrikt mattenivå i myrkant til nedre tuenivå (åpen rikmyr) i mellom- og nordboreal sone har blitt redusert som følge av ulike inngrep de siste 50 år, og en ytterligere reduksjon kan forventes de neste 50 år. Reduksjonen har imidlertid vært, og vil nok fortsatt bli, under 20 % i et 50-årsperspektiv.

B-kriteriet

Ingen av B-kriteriene får betydning for rødlistinga av åpen rikmyr i mellom- og nordboreal sone, da typen er vidt utbredt og har mange forekomster.

C-kriteriet

Øien m.fl. (2015) anslår at minst halvparten av rikmyrarealet i Norge er grøfta eller sterkt påvirket av inngrep. Mesteparten av inngrepene er gjort i lågereliggende strøk, men det er også betydelige inngrep i mer høgereliggende strøk, spesielt i mellomboreal sone. Vi vurderer det slik at inngrep har ført til at over 30 % av arealet av åpen rikmyr i mellom- og nordboreal sone er forringet de siste 50 år, men at graden av forringelse er <50 %. Forringelsen skyldes i stor grad abiotiske forhold (f.eks. drenering, oppdyrking, nedbygging), og er i liten grad en følge av endringer i biologiske prosesser. Endringer i de abiotiske forholdene (f.eks. drenering) gir seg likevel utslag i endringer i økologiske prosesser som f.eks. torvakkumulering, som igjen fører til endringer i artssammensetning etc. Vi forventer ikke at omfanget av forringet areal skal øke de neste 50 år, men det er sannsynlig at graden av forringelse vil øke på grunn av endringsgjeld fra eksisterende inngrep, men neppe til >50 %.

D-kriteriet

Endringer som skyldes biotiske forhold er i hovedsak knytta til endringer i torvakkumulering, som igjen skyldes abiotisk påvirkning (drenering), og inngår i vurderingen av kriterium C.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Temmelig til ekstremt kalkrikt mattenivå i myrkant til nedre tuenivå i mellom- og nordboreal sone (åpen rikmyr i MB og NB) forekommer spredt over det meste av landet, men typen er sjelden over store deler av Sørlandet og Vestlandet på grunn av basefattig mineraljord. I Naturbase er det registrert om lag 2600 lokaliteter med rikmyr etter DN-håndbok 13 (DNhb13), og om lag 1800 av disse finnes i MB og NB. I tillegg er det registrert nesten 1500 lokaliteter med typen etter Miljødirektoratets instruks (MI). Forekomster av naturtypen utgjør ofte mindre deler av en myrlokalitet, og gjerne med flere forekomster per lokalitet. Det gjelder spesielt registreringene som er gjort etter MI. Mange av 10 x 10 km-rutene vil derfor inneholde flere forekomster. Basert på kartdata fra Naturbase er antallet 10 x 10 km-ruter med naturtypen 857, og i tillegg kommer forekomster av naturtypen registrert i overvåkingsprogrammet "Arealrepresentativ naturovervåking" (ANO) fra 2021 til 2024. Typen er relativt godt kartlagt, men fordi mange forekomster ligger i høgereliggende strøk (som ikke er prioritert for kartlegging) regner vi mørketallet til å være 2, og at det totale antallet forekomstruter er ca. 1700.

Arealet på mange av de kartlagte forekomstene er små. Mer enn 30 % av forekomstene kartlagt etter DNhb13, og mer enn 80 % av lokalitetene kartlagt etter MI er mindre enn 10 daa. Det kjente arealet estimeres til ca. 500 km². Samtidig anslår Øien m.fl. (2015) arealet av rikmyr i Norge til mellom 2000 og 3000 km², og med mesteparten av dette arealet i MB og NB. Det er derfor grunn til å anta at mørketallet er nokså stort. En viktig årsak til dette er at relativt lite areal i MB og NB har blitt priortert for naturtypekartlegging så langt, samtidig som at rikmyr gjerne dekke store arealer i disse bioklimatiske sonene. Vi setter derfor mørketallet til 3. Totalarealet av naturtypen anslås da til ca. 1500 km².

• Øien, D.-I., Lyngstad, A. & Moen A. (2015). Rikmyr i Norge. Kunnskapsstatus og innspill til faggrunnlag. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2015-1: 1-122.