Lavalpin rik jordvannsmyr

NiN-kode VA01-M020-03 Les mer om naturtypen

Temmelig til ekstremt kalkrikt mattenivå i myrkant til nedre tuenivå i lavalpin sone (Våtmarkssystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Våtmark
sist endret: mandag 7. april 2025 14:06

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten omfatter all åpen jordvannsmyr (VA01) på trinn g til i langs kalkinnholdsgradienten (LM-KA), begrenset til lavalpin bioklimatiske sone (LM-SO_e) 

Oppsummering

A-kriteriet

Arealet av Temmelig til ekstremt kalkrikt mattenivå i myrkant til nedre tuenivå (rikmyr) i lavalpin sone har blitt redusert som følge av ulike inngrep de siste 50 år, og en ytterligere reduksjon kan forventes de neste 50 år. Reduksjonen har imidlertid vært, og vil nok fortsatt bli, under 20 % i et 50-årsperspektiv.

B-kriteriet

Ingen av B-kriteriene får betydning for rødlistinga av rikmyr i lavalpin sone, da typen er vidt utbredt og har mange forekomster.

C-kriteriet

Øien m.fl. (2015) anslår at minst halvparten av rikmyrarealet i Norge er grøfta eller sterkt påvirket av inngrep, men mesteparten av inngrepene er gjort i lågereliggende strøk. Vi vurderer det slik at inngrep har ført til at over 20 % av arealet med rikmyr i lavalpin sone er forringet de siste 50 år, men at graden av forringelse er <50 %. Forringelsen skyldes i stor grad abiotiske forhold (f.eks. drenering, nedbygging), og er i liten grad en følge av endringer i biologiske prosesser. Endringer i de abiotiske forholdene (f.eks. drenering) gir seg likevel utslag i endringer i økologiske prosesser som f.eks. torvakkumulering, som igjen fører til endringer i artssammensetning etc. Vi forventer ikke at omfanget av forringet areal skal øke de neste 50 år, men det er sannsynlig at graden av forringelse vil øke på grunn av endringsgjeld fra eksisterende inngrep, men neppe til >50 %.

D-kriteriet

Endringer som skyldes biotiske forhold er i hovedsak knyttet til endringer i torvakkumulering, som skyldes abiotisk påvirkning (drenering), og inngår i vurderingen av kriterium C.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Klimatiske endringer

    • Nedbør

      Omfang
      En ubetydelig del av arealet påvirkes

      Alvorlighetsgrad
      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom
      Kun i fremtiden

  • Påvirkning på habitat

    • Landbruk

      • Jordbruk

        • Oppdyrking

          Omfang
          Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

          Alvorlighetsgrad
          Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

          Tidsrom
          Pågående

        • Drenering (grøfting)

          Omfang
          Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

          Alvorlighetsgrad
          Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

          Tidsrom
          Pågående

    • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

      • Utbygging/utvinning

        • Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)

          Omfang
          En ubetydelig del av arealet påvirkes

          Alvorlighetsgrad
          Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

          Tidsrom
          Pågående

        • Industri/næringsutbygging

          Omfang
          Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

          Alvorlighetsgrad
          Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

          Tidsrom
          Pågående

De viktigste påvirkningsfaktorene på naturtypen er ulike former for nedbygging, hovedsakelig veger og annen infrastruktur, fritidsboliger, vindkraftanlegg og vasskraftmagasiner. I framtida vil et våtere og varmere klima kunne gi økt torvakkumulering med raskere suksesjon mot kalkfattige myrtyper.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 85 10 850
Utbredelsesareal 200 000 1 200 000
Antall forekomstruter 134 5 67 000

Temmelig til ekstremt kalkrikt mattenivå i myrkant til nedre tuenivå i lavalpin sone (rikmyr i LA) forekommer spredt i fjellet over det meste av landet. Typen er vanligst i kalkrike fjellområder som Dovrefjell, Trollheimen og Saltfjellet, og er sjelden over store deler av Sørlandet og Vestlandet på grunn av basefattige bergarter og mineraljord. I Naturbase er det registrert om lag 2600 lokaliteter med rikmyr etter DN-håndbok 13 (DNhb13; om lag 140 av disse finnes i LA), samt 22 lokaliteter av typen etter Miljødirektoratets instruks (MI). I tillegg er det registrert 28 forekomster i forbindelse med overvåkingsprgrammet "Arealrepresentativ naturovervåking" (ANO). Forekomster av naturtypen utgjør ofte mindre deler av en myrlokalitet, og det er gjerne flere forekomster per lokalitet. Det gjelder spesielt registreringene som er gjort etter MI. Mange av 10 x 10 km-rutene vil derfor inneholde flere forekomster. Basert på data fra Naturbase finern vi at antallet 10 x 10 km-ruter med naturtypen er 134. Typen er imidlertid mangelfullt kartlagt fordi høgereliggende strøk ikke har vært prioritert for kartlegging, og vi regner med et mørketall på 5. Det totale antallet forekomstruter estimerer vi til minst 650.

Arealet på mange av de kartlagte forekomstene er små. Mer enn 15 % av forekomstene kartlagt etter DNhb13, og de aller fleste lokalitetene kartlagt etter Miljødirektoratets instruks er mindre enn 10 daa. Det kjente arealet estimeres til 85 km². Samtidig anslår Øien mfl. (2015) arealet av rikmyr i Norge til mellom 2000 og 3000 km², og at en god del av dette finnes i LA. Det er derfor grunn til å anta at mørketallet er svært stort. En viktig årsak til dette er at kun små arealer i LA har blitt priortert for naturtypekartlegging, samtidig som lokaliteter med rikmyr gjerne dekke store arealer i denne bioklimatiske sonen. Vi setter derfor mørketallet til 10. Totalarealet av naturtypen anslås til ca. 850 km².

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Nord-Trøndelag.

Referanser

  • Øien, D.-I., Lyngstad, A. & Moen A. (2015). Rikmyr i Norge. Kunnskapsstatus og innspill til faggrunnlag. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2015-1: 1-122.

Sitering

Lyngstad, A., Vassvik, L. og Øien, D.-I. (26.11.2025). Våtmark: Vurdering av Temmelig til ekstremt kalkrikt mattenivå i myrkant til nedre tuenivå i lavalpin sone. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/244. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Anvendte variabler