- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Temmelig til ekstremt kalkrikt mattenivå i myrkant til nedre tuenivå i lavalpin sone
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Temmelig til ekstremt kalkrikt mattenivå i myrkant til nedre tuenivå i lavalpin sone Åpen jordvannsmyr (Våtmarkssystemer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Våtmark
sist endret: mandag 7. april 2025 14:06
Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
Vurderingsenheten omfatter all åpen jordvannsmyr (VA01) på trinn g til i langs kalkinnholdsgradienten (LM-KA), begrenset til lavalpin bioklimatiske sone (LM-SO_e)
Oppsummering
A-kriteriet
Arealet av Temmelig til ekstremt kalkrikt mattenivå i myrkant til nedre tuenivå (rikmyr) i lavalpin sone har blitt redusert som følge av ulike inngrep de siste 50 år, og en ytterligere reduksjon kan forventes de neste 50 år. Reduksjonen har imidlertid vært, og vil nok fortsatt bli, under 20 % i et 50-årsperspektiv.
B-kriteriet
Ingen av B-kriteriene får betydning for rødlistinga av rikmyr i lavalpin sone, da typen er vidt utbredt og har mange forekomster.
C-kriteriet
Øien m.fl. (2015) anslår at minst halvparten av rikmyrarealet i Norge er grøfta eller sterkt påvirket av inngrep, men mesteparten av inngrepene er gjort i lågereliggende strøk. Vi vurderer det slik at inngrep har ført til at over 20 % av arealet med rikmyr i lavalpin sone er forringet de siste 50 år, men at graden av forringelse er <50 %. Forringelsen skyldes i stor grad abiotiske forhold (f.eks. drenering, nedbygging), og er i liten grad en følge av endringer i biologiske prosesser. Endringer i de abiotiske forholdene (f.eks. drenering) gir seg likevel utslag i endringer i økologiske prosesser som f.eks. torvakkumulering, som igjen fører til endringer i artssammensetning etc. Vi forventer ikke at omfanget av forringet areal skal øke de neste 50 år, men det er sannsynlig at graden av forringelse vil øke på grunn av endringsgjeld fra eksisterende inngrep, men neppe til >50 %.
D-kriteriet
Endringer som skyldes biotiske forhold er i hovedsak knyttet til endringer i torvakkumulering, som skyldes abiotisk påvirkning (drenering), og inngår i vurderingen av kriterium C.
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
---|---|---|---|
Klimatiske endringer > Nedbør | Kun i fremtiden | En ubetydelig del av arealet påvirkes | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) |
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) > Utbygging/utvinning > Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.) | Pågående | En ubetydelig del av arealet påvirkes | Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år) |
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) > Utbygging/utvinning > Industri/næringsutbygging | Pågående | Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) | Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år) |
Påvirkning på habitat > Landbruk > Jordbruk > Drenering (grøfting) | Pågående | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) |
Påvirkning på habitat > Landbruk > Jordbruk > Oppdyrking | Pågående | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år) |
De viktigste påvirkningsfaktorene på naturtypen er ulike former for nedbygging, hovedsakelig veger og annen infrastruktur, fritidsboliger, vindkraftanlegg og vasskraftmagasiner. I framtida vil et våtere og varmere klima kunne gi økt torvakkumulering med raskere suksesjon mot kalkfattige myrtyper.
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år LC A2a Reduksjon kommende 50 år LC A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) LC Konklusjon LC -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal LC B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet iv. Trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon LC B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter LC B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet iv. Trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon LC B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 20 % C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 30 % Konklusjon LC C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 20 % C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 30 % Konklusjon LC C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 20 % C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 30 % Konklusjon LC -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 % D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år < 20 % Konklusjon LC D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 % D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år < 20 % Konklusjon LC D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) < 20 % D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) < 20 % Konklusjon LC -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
---|---|---|---|
Totalareal | 85 | 10 | 850 |
Utbredelsesareal | 200000 | 1 | 200000 |
Antall forekomster | 134 | 5 | 670 |
Temmelig til ekstremt kalkrikt mattenivå i myrkant til nedre tuenivå i lavalpin sone (rikmyr i LA) forekommer spredt i fjellet over det meste av landet. Typen er vanligst i kalkrike fjellområder som Dovrefjell, Trollheimen og Saltfjellet, og er sjelden over store deler av Sørlandet og Vestlandet på grunn av basefattige bergarter og mineraljord. I Naturbase er det registrert om lag 2600 lokaliteter med rikmyr etter DN-håndbok 13 (DNhb13; om lag 140 av disse finnes i LA), samt 22 lokaliteter av typen etter Miljødirektoratets instruks (MI). I tillegg er det registrert 28 forekomster i forbindelse med overvåkingsprgrammet "Arealrepresentativ naturovervåking" (ANO). Forekomster av naturtypen utgjør ofte mindre deler av en myrlokalitet, og det er gjerne flere forekomster per lokalitet. Det gjelder spesielt registreringene som er gjort etter MI. Mange av 10 x 10 km-rutene vil derfor inneholde flere forekomster. Basert på data fra Naturbase finern vi at antallet 10 x 10 km-ruter med naturtypen er 134. Typen er imidlertid mangelfullt kartlagt fordi høgereliggende strøk ikke har vært prioritert for kartlegging, og vi regner med et mørketall på 5. Det totale antallet forekomstruter estimerer vi til minst 650.
Arealet på mange av de kartlagte forekomstene er små. Mer enn 15 % av forekomstene kartlagt etter DNhb13, og de aller fleste lokalitetene kartlagt etter Miljødirektoratets instruks er mindre enn 10 daa. Det kjente arealet estimeres til 85 km². Samtidig anslår Øien mfl. (2015) arealet av rikmyr i Norge til mellom 2000 og 3000 km², og at en god del av dette finnes i LA. Det er derfor grunn til å anta at mørketallet er svært stort. En viktig årsak til dette er at kun små arealer i LA har blitt priortert for naturtypekartlegging, samtidig som lokaliteter med rikmyr gjerne dekke store arealer i denne bioklimatiske sonen. Vi setter derfor mørketallet til 10. Totalarealet av naturtypen anslås til ca. 850 km².
Regioner og havområder
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | |
Oslo og Akershus | |
Hedmark | x |
Oppland | x |
Buskerud | x |
Vestfold | |
Telemark | x |
Aust-Agder | x |
Vest-Agder | |
Rogaland | x |
Hordaland | x |
Sogn og Fjordane | x |
Møre og Romsdal | x |
Sør-Trøndelag | x |
Nord-Trøndelag | x |
Nordland | x |
Troms | x |
Finnmark | x |
Svalbard landområder | |
Skagerrak | |
Nordsjøen | |
Norskehavet | |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Barentshavet | |
Grønlandshavet | |
Svalbard kystområder | |
Polhavet |
Referanser
- Øien, D.-I., Lyngstad, A. & Moen A. (2015). Rikmyr i Norge. Kunnskapsstatus og innspill til faggrunnlag. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2015-1: 1-122.
Sitering
Lyngstad, A., Vassvik, L. og Øien, D.-I. (alfabetisk) (2025). Våtmark. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Temmelig til ekstremt kalkrikt mattenivå i myrkant til nedre tuenivå i lavalpin sone https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/244. Nedlastet 15.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.