Temmelig til ekstremt kalkrikt mattenivå i myrkant til nedre tuenivå i lavalpin sone Åpen jordvannsmyr (Våtmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten omfatter all åpen jordvannsmyr (VA01) på trinn g til i langs kalkinnholdsgradienten (LM-KA), begrenset til lavalpin bioklimatiske sone (LM-SO_e) 

A-kriteriet

Arealet av Temmelig til ekstremt kalkrikt mattenivå i myrkant til nedre tuenivå (rikmyr) i lavalpin sone har blitt redusert som følge av ulike inngrep de siste 50 år, og en ytterligere reduksjon kan forventes de neste 50 år. Reduksjonen har imidlertid vært, og vil nok fortsatt bli, under 20 % i et 50-årsperspektiv.

B-kriteriet

Ingen av B-kriteriene får betydning for rødlistinga av rikmyr i lavalpin sone, da typen er vidt utbredt og har mange forekomster.

C-kriteriet

Øien m.fl. (2015) anslår at minst halvparten av rikmyrarealet i Norge er grøfta eller sterkt påvirket av inngrep, men mesteparten av inngrepene er gjort i lågereliggende strøk. Vi vurderer det slik at inngrep har ført til at over 20 % av arealet med rikmyr i lavalpin sone er forringet de siste 50 år, men at graden av forringelse er <50 %. Forringelsen skyldes i stor grad abiotiske forhold (f.eks. drenering, nedbygging), og er i liten grad en følge av endringer i biologiske prosesser. Endringer i de abiotiske forholdene (f.eks. drenering) gir seg likevel utslag i endringer i økologiske prosesser som f.eks. torvakkumulering, som igjen fører til endringer i artssammensetning etc. Vi forventer ikke at omfanget av forringet areal skal øke de neste 50 år, men det er sannsynlig at graden av forringelse vil øke på grunn av endringsgjeld fra eksisterende inngrep, men neppe til >50 %.

D-kriteriet

Endringer som skyldes biotiske forhold er i hovedsak knyttet til endringer i torvakkumulering, som skyldes abiotisk påvirkning (drenering), og inngår i vurderingen av kriterium C.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Temmelig til ekstremt kalkrikt mattenivå i myrkant til nedre tuenivå i lavalpin sone (rikmyr i LA) forekommer spredt i fjellet over det meste av landet. Typen er vanligst i kalkrike fjellområder som Dovrefjell, Trollheimen og Saltfjellet, og er sjelden over store deler av Sørlandet og Vestlandet på grunn av basefattige bergarter og mineraljord. I Naturbase er det registrert om lag 2600 lokaliteter med rikmyr etter DN-håndbok 13 (DNhb13; om lag 140 av disse finnes i LA), samt 22 lokaliteter av typen etter Miljødirektoratets instruks (MI). I tillegg er det registrert 28 forekomster i forbindelse med overvåkingsprgrammet "Arealrepresentativ naturovervåking" (ANO). Forekomster av naturtypen utgjør ofte mindre deler av en myrlokalitet, og det er gjerne flere forekomster per lokalitet. Det gjelder spesielt registreringene som er gjort etter MI. Mange av 10 x 10 km-rutene vil derfor inneholde flere forekomster. Basert på data fra Naturbase finern vi at antallet 10 x 10 km-ruter med naturtypen er 134. Typen er imidlertid mangelfullt kartlagt fordi høgereliggende strøk ikke har vært prioritert for kartlegging, og vi regner med et mørketall på 5. Det totale antallet forekomstruter estimerer vi til minst 650.

Arealet på mange av de kartlagte forekomstene er små. Mer enn 15 % av forekomstene kartlagt etter DNhb13, og de aller fleste lokalitetene kartlagt etter Miljødirektoratets instruks er mindre enn 10 daa. Det kjente arealet estimeres til 85 km². Samtidig anslår Øien mfl. (2015) arealet av rikmyr i Norge til mellom 2000 og 3000 km², og at en god del av dette finnes i LA. Det er derfor grunn til å anta at mørketallet er svært stort. En viktig årsak til dette er at kun små arealer i LA har blitt priortert for naturtypekartlegging, samtidig som lokaliteter med rikmyr gjerne dekke store arealer i denne bioklimatiske sonen. Vi setter derfor mørketallet til 10. Totalarealet av naturtypen anslås til ca. 850 km².

• Øien, D.-I., Lyngstad, A. & Moen A. (2015). Rikmyr i Norge. Kunnskapsstatus og innspill til faggrunnlag. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2015-1: 1-122.