Kalkrikt mattenivå i myrkant med saltpåvirkning Åpen jordvannsmyr (Våtmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Kalkrikt mattenivå i myrkant med saltpåvirkning (strandmyr) er åpen jordvannsmyr på trinn e til h langs kalkinnholdsgradienten (LM-KA) og på trinn b til d langs saltinnholdsgradienten (LM-SA). Torva er mineralrik og naturtypen er karakterisert av innslag av salttolerante arter, både i felt- og botnsjikt. Strandmyr er knytta til grunne og flate arealer omkring flomålet med tilførsel av både saltvatn fra høgt tidevatn, og av ferskvatn fra landsida. Den finnes vanligvis som en overgangssone mellom strandeng/-sump (brakkvannseng) og myr. Den har likhetstrekk med strandeng, men skilles fra denne ved å ha torvdannelse og tydelig innslag av myrarter (f.eks. snipestarr Carex rariflora, duskull Eriophorum angustifolium og myrklegg Pedicularis palustris). Naturtypen overlapper med torvmassivenheten Saltflommyr, og alt areal med Saltflommyr har vegetasjon som føres til Kalkrikt mattenivå i myrkant med saltpåvirkning. Det kan imidlertid være slik at deler av Kalkrikt mattenivå i myrkant med saltpåvirkning ikke inngår i Saltflommyr.

A-kriteriet

Det er sannsynlig at reduksjonen i areal og tilstand for Kalkrikt mattenivå i myrkant med saltpåvirkning (strandmyr) er minst like stor som for myr generelt. Vi begrunner det med at strandmyr kun forekommer i flate, skjerma områder nær flomålet, og dette er områder med betydelig menneskelig aktivitet (Erikstad m.fl. 2023). Elven (2001) nevner at flere store forekomster er blitt ødelagt ved veianlegg og oppdyrking/drenering. Fordi enheten har en nordlig utbredelse er det samtidig grunn til å tro at utbyggingspresset er mindre enn om typen hadde forekommet jevnt langs hele kyststripa. Det er likevel uvisst hvor stor reduksjonen har vært de siste 50 år, siden vi ikke har kunnet finne nyere data om naturtypen. De neste 50 år er det sannsynlig at reduksjonen vil øke på grunn klimaendringene. Økt temperatur vil gi økt nedbryting av torv og opphør av torvdannelse, og i tillegg vil økt havnivå oversvømme mange av dagens forekomster av strandmyr. Noe av dette vil trolig erstattes av ny strandmyr på myr som i dag er uten saltpåvirkning, men samlet sett vurderer vi det som svært sannsylig at minst 50 % av arealet kan forsvinne eller bli til andre naturtyper (f.eks. strandeng, strandsump) de neste 50 år. Dette gir EN som sannsynlig kategori.

B-kriteriet

Det er usikkert om noen av kriteriene får betydning for rødlistinga av strandmyr, men estimatet på antallet forekomstruter er basert på data som er over 40 gamle, og gitt beskrivelsen i Elven (2001) er det mulig at det reelle antallet forekomstruter i dag kan være <55. I så fall gjelder B2a-kriteriet og NT eller VU vil være relevante kategorier.

C-kriteriet

Her henviser vi til vurderingen gjort for Saltflommyr og konkluderer med at situasjonen for strandmyr de neste 50 år vil være noe bedre enn for Saltflommyr i og med sannsynligheten for at noe av arealet som går tapt kan erstattes med ny strandmyr på myr som i dag ikke er saltpåvirket. Vi vurderer da at >50 % av arealet av Strandmyr vil være forringet de neste 50 år og at graden av forringelse er >80 %. Det gir kategorien EN.

D-kriteriet

Det er ingen kjente biotiske påvirkningsfaktorer som gir vesentlige utslag på rødlistevurderingen.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Det finnes lite nyere data på forekomster av Kalkrikt mattenivå i myrkant med saltpåvirkning (strandmyr). Dette er ikke en naturtype som er kartlagt i forbindelse med naturtypekartlegging, men den inngår i G5 Strandeng og strandsump etter DN-håndbok 13. I kartlegging etter Miljødirektoratets instruks inngår typen i åpen jordvannsmyr, og det er registrert 13 forekomster i Agder, Trøndelag og Nordland, men vi er sterkt i tvil om forekomstene i Agder og Trøndelag kan kalles strandmyr. Det aller meste av opplysninger om naturtypen finnes i rapportene fra den omfattende havstrandkartleggingen på 1980-tallet (Elven og Johansen 1983, Fjelland mfl. 1983, Elven mfl. 1988a, b). Strandmyr er også beskrevet hos Fremstad (1997: U9c) og Elven (2001), og utbredelsen begrenses til Nord-Norge fra Lofoten/Vesterålen og nordover, med kun fragmentariske forekomster lenger sør. Utbredelsesområdet til naturtypen vil derfor være de tre nordiske fylkene. I havstrandkartleggingen ble det registrert over 100 lokaliteter med strandmyr i de tre nordligste fylkene, om lag halvparten i Finnmark. Vi anser denne kartleggingen som grundig og omfattende og regner derfor ikke med noe stort mørketall. Antall 10 x 10 km forekomstruter estimeres til 150. Strandmyr forekommer gjerne som et smalt belte mellom strandeng/-sump og jordvannsmyr og dekker vanligvis et lite areal. Basert på dette estimerer vi totalarealet til naturtypen til noen få km².

• Elven, R., Alm, T., Edvardsen, H., Fjelland, M., Fredriksen, K. E. and Johansen, V. 1988. Botaniske verdier på havstrender i Nordland. B. Beskrivelser for regionene Nord-Helgeland og Salten. - Økoforsk Rapp. 1988: 1-418.
• Erikstad, L., Simensen, T., Bakkestuen, V., Halvorsen, R. 2023. Index Measuring Land Use Intensity—A Gradient-Based Approach. Geomatics, 3, 188-204. https://doi.org/10.3390/geomatics3010010
• Fremstad, E. (1997). Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: 279.
• Elven, R. & Johansen, V. (1983). Havstrand i Finnmark. Flora, vegetasjon og botaniske verneverdier. Miljøverndept. Rapp. T-541: 1-355.
• Elven, R., Alm, T., Edvardsen, H., Fjelland, M., Fredriksen, K. E. and Johansen, V. 1988. Botaniske verdier på havstrender i Nordland. A. Generell innledning. Beskrivelser for region Sør-Helgeland. - Økoforsk Rapp. 1988: 1-334.
• Elven, R. 2001. Havstrandvegetasjon. S. 154-200 i: Fremstad, E. og Moen, A. Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2001-4.
• Fjelland, M., Elven, R. and Johansen, V. 1983. Havstrand i Troms. - Miljøverndep. Rapp. T-551: 1-291.