Strandmyr

Beskrivelse av naturtypen

Strandmyr er åpen jordvannsmyr på trinn e til h langs kalkinnholdsgradienten (LM-KA) og på trinn b til d langs saltinnholdsgradienten (LM-SA). Torva er mineralrik og naturtypen er karakterisert av innslag av salttolerante arter, både i felt- og botnsjikt. Strandmyr er knytta til grunne og flate arealer omkring flomålet med tilførsel av både saltvatn fra høgt tidevatn, og av ferskvatn fra landsida. Den finnes vanligvis som en overgangssone mellom strandeng/-sump (brakkvannseng) og myr. Den har likhetstrekk med strandeng, men skilles fra denne ved å ha torvdannelse og tydelig innslag av myrarter (f.eks. snipestarr Carex rariflora, duskull Eriophorum angustifolium og myrklegg Pedicularis palustris). Naturtypen overlapper med torvmassivenheten saltflommyr, og alt areal med saltflommyr har vegetasjon som føres til strandmyr. Det kan imidlertid være slik at deler av strandmyr ikke inngår i saltflommyr.

A. Reduksjon i totalarealet

Det er sannsynlig at reduksjonen i areal og tilstand for strandmyr er minst like stor som for myr generelt. Vi begrunner det med at strandmyr kun forekommer i flate, skjerma områder nær flomålet, og dette er områder med betydelig menneskelig aktivitet (Erikstad m.fl. 2023). Elven (2001) nevner at flere store forekomster er blitt ødelagt ved veianlegg og oppdyrking/drenering. Fordi naturtypen har en nordlig utbredelse er det samtidig grunn til å tro at utbyggingspresset er mindre enn om typen hadde forekommet jevnt langs hele kyststripa. Det er likevel uvisst hvor stor reduksjonen har vært de siste 50 år, siden vi ikke har kunnet finne nyere data om naturtypen. De neste 50 år er det sannsynlig at reduksjonen vil øke på grunn klimaendringene. Økt temperatur vil gi økt nedbryting av torv og opphør av torvdannelse, og i tillegg vil økt havnivå oversvømme mange av dagens forekomster av strandmyr. Noe av dette vil trolig erstattes av ny strandmyr på myr som i dag er uten saltpåvirkning, men samlet sett vurderer vi det som svært sannsylig at minst 50 % av arealet kan forsvinne eller bli til andre naturtyper (for eksempel strandeng, strandsump) de neste 50 år. Dette gir EN som sannsynlig kategori.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Det er usikkert om noen av kriteriene får betydning for rødlistinga av strandmyr, men estimatet på antallet forekomstruter er basert på data som er over 40 gamle, og gitt beskrivelsen i Elven (2001) er det mulig at det reelle antallet forekomstruter i dag kan være <55. I så fall gjelder B2a-kriteriet og NT eller VU vil være relevante kategorier.

C. Abiotisk forringelse

Her henviser vi til vurderingen gjort for saltflommyr og konkluderer med at situasjonen for strandmyr de neste 50 år vil være noe bedre enn for saltflommyr i og med sannsynligheten for at noe av arealet som går tapt kan erstattes med ny strandmyr på myr som i dag ikke er saltpåvirket. Vi vurderer da at >50 % av arealet av strandmyr vil være forringet de neste 50 år og at graden av forringelse er >80 %. Det gir kategorien EN.

D. Biotisk forringelse

Det er ingen kjente biotiske påvirkningsfaktorer som gir vesentlige utslag på rødlistevurderingen.

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Klimatiske endringer

  Omfang

  Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

  Alvorlighetsgrad

  Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

  Tidsrom

  Kun i fremtiden

• Påvirkning på habitat

  • Habitatpåvirkning i marine miljø

    • Deponering, dumping, utfyllinger (inkl. moloer og havneanlegg)

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Pågående

  • Landbruk

    • Jordbruk

      • Oppdyrking

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

      • Drenering (grøfting)

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

  • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

    • Utbygging/utvinning

      • Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

      • Industri/næringsutbygging

        Omfang

        Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

      • Deponering (dumping, utfyllinger og avfallsdeponier)

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Det finnes lite nyere data på forekomster av strandmyr. Dette er ikke en naturtype som er kartlagt i forbindelse med naturtypekartlegging, men den inngår i G5 Strandeng og strandsump etter DN-håndbok 13. I kartlegging etter Miljødirektoratets instruks inngår typen i åpen jordvannsmyr, og det er registrert 13 forekomster i Agder, Trøndelag og Nordland, men vi er sterkt i tvil om forekomstene i Agder og Trøndelag kan kalles strandmyr. Det aller meste av opplysninger om naturtypen finnes i rapportene fra den omfattende havstrandkartleggingen på 1980-tallet (Elven og Johansen 1983, Fjelland mfl. 1983, Elven mfl. 1988a, b). Strandmyr er også beskrevet hos Fremstad (1997: U9c) og Elven (2001), og utbredelsen begrenses til Nord-Norge fra Lofoten/Vesterålen og nordover, med kun fragmentariske forekomster lenger sør. Utbredelsesområdet til naturtypen vil derfor være de tre nordligste fylkene. I havstrandkartleggingen ble det registrert over 100 lokaliteter med strandmyr i de tre nordligste fylkene, om lag halvparten i Finnmark. Vi anser denne kartleggingen som grundig og omfattende, og regner derfor ikke med noe stort mørketall. Antall 10 x 10 km forekomstruter estimeres til 150. Strandmyr forekommer gjerne som et smalt belte mellom strandeng/-sump og jordvannsmyr og dekker vanligvis et lite areal. Basert på dette estimerer vi totalarealet til naturtypen til noen få km².

Naturtypen har kjent forekomst i Nordland, Troms og Finnmark.

• Elven, R., Alm, T., Edvardsen, H., Fjelland, M., Fredriksen, K. E. and Johansen, V. 1988. Botaniske verdier på havstrender i Nordland. B. Beskrivelser for regionene Nord-Helgeland og Salten. - Økoforsk Rapp. 1988: 1-418.
• Erikstad, L., Simensen, T., Bakkestuen, V., Halvorsen, R. 2023. Index Measuring Land Use Intensity—A Gradient-Based Approach. Geomatics, 3, 188-204. https://doi.org/10.3390/geomatics3010010
• Fremstad, E. (1997). Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: 279.
• Elven, R. & Johansen, V. (1983). Havstrand i Finnmark. Flora, vegetasjon og botaniske verneverdier. Miljøverndept. Rapp. T-541: 1-355.
• Elven, R., Alm, T., Edvardsen, H., Fjelland, M., Fredriksen, K. E. and Johansen, V. 1988. Botaniske verdier på havstrender i Nordland. A. Generell innledning. Beskrivelser for region Sør-Helgeland. - Økoforsk Rapp. 1988: 1-334.
• Elven, R. 2001. Havstrandvegetasjon. S. 154-200 i: Fremstad, E. og Moen, A. Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2001-4.
• Fjelland, M., Elven, R. and Johansen, V. 1983. Havstrand i Troms. - Miljøverndep. Rapp. T-551: 1-291.