Fattig myr- og sumpskog

Beskrivelse av naturtypen

Svært kalkfattig til svakt intermediær myr- og sumpskogsmark opptrer på tresatt våtmark med jordvannstilførsel, som er vann som har vært i kontakt med mineraljord (grunnvann). I myr- og sumpskogsmark kan det foregå produksjon av torv, og miljøforholdene kan variere mye innenfor naturtypen, med finskala veksling mellom tuer og fastmatter (Artsdatabanken, u.å.). Vurderingsenheten skilles på LKM kalkinnhold (KA), hvor svært kalkfattig til svakt intermediær myr- og sumpskogsmark faller innenfor kalktrinn abcd. 

A-kriteriet

Sumpskogene ble i stor grad grøftet og omgjort til produktiv skog og jordbruksareal i starten av 1900-tallet (Jansson m.fl. 2011). I hvilken grad sumpskogene ble ødelagt, og hvilke følger det hadde for areal og tilstand i 1975 (for 50 år siden) er vanskelig å anslå. Jansson m.fl. (2011) har anslått at det fantes ca. 4000 km² sumpskog i 2011, og at 4300 km² sumpskog ble grøftet fra 1901 til 2007, hvor størsteparten av grøftingen skjedde før 1975. Det vil si at ca. halvparten av alle sumpskogene er blitt grøftet. Jansson m.fl. (2011) nevner også at fra 2000 til 2009 ble 100 km² sumpskog grøftet, så grøfting har også skjedd de siste 50 årene. Fra 2006 ble det ifølge § 5 (Miljøomsyn ved skogbrukstiltak) forbud mot nygrøfting av myr og sumpskog med sikte på skogproduksjon, og fra 2021 er det heller ikke lov med grøfterensk i sumpskog der grøfting ikke har ført til etablering av produktiv skog. Det er grunn til å tro at store deler av grøftingen som ble gjort tidlig på 1900-tallet var for å etablere produksjonsskog.  Vi antar at endringsgjelden løses raskere inn for sumpskog enn den gjør for åpen jordvannsmyr ved grøfting, dette på grunn av at torvlaget i sumpskogene som regel er tynnere. Vi antar derfor at sumpskogskarakteristikken har forsvunnet på mye av arealet som ble grøfta tidlig på 1900-tallet, og vi anser derfor at dette er areal som har gått tapt før perioden for rødlistevurdering (før 1975).

Areal av fattig sumpskog har blitt redusert som følge av inngrep, hovedsakelig til grøfting, skogproduksjon og nedbygging. Tapet har nok vært størst i låglandet og i Sør-Norge, men for hele landet sett under ett anslår vi at tapet av fattig sumpskogsmark fra 1975-2025 er mindre enn 20 %, noe som tilsier rødlistevurdering LC. For de kommende 50 år er det ikke forventet store i tap i fattig sumpskogsmark, da nygrøfting med sikte på skogproduksjon er blitt forbudt. Denne vurderingen mener vi er relevant for alle 50-års perioder mellom 1975 og 2075, og totalt sett får naturtypen rødlistevurdering LC etter A-kriteriet.

B-kriteriet

Fattig sumpskog er en utbredt naturtype som finnes i hele landet, fra Sørlandet til Finnmark, fra boreonemoral sone til nordboreal sone, og i alle seksjoner. B-kriteriet slår derfor ikke ut ved vurdering av naturtypen. 

C- og D-kriteriet

C- og D-kriteriet er vurdert samlet, da grøfting med hensikt skogproduksjon kan tolkes som å falle innenfor begge kriteriene. Mens grøfting og en påvirkning av hydrologien faller under C-kriteriet (abiotisk påvirkningsfaktor), vil planting av skog, både fremmede trær som sitkagran (Picea sitchensis), og hjemlige trær som gran (P. abies) falle under D-kriteriet (biotisk påvirkningsfaktor).

Fattig sumpskog er en utbredt type, hvor den største forringelsen finnes i lågereliggende strøk, men naturtypen er ikke delt etter bioklimatisk sone eller seksjon, og derfor skal alt areal for naturtypen vurderes under ett. Med forbehold om stor usikkerhet har vi derfor vurdert at mer enn 30 % av det fattige sumpskogsarealet er blitt forringet i perioden 1975-2025 som følge av inngrep, da spesielt på grunn av grøfting, skogproduksjon og utbygging, og at graden av forringelse er større enn 30 %. For de kommende 50 år er det forventet at forringelsen fortsetter så lenge påvirkningsfaktorene ikke avtar. Den samme vurderingen er relevant for alle 50-års perioder mellom 1975 og 2075. Totalt sett gir dette rødlistevurdering LC. 

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Påvirkning på habitat

  • Landbruk

    • Skogbruk/avvirkning

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Pågående

    • Jordbruk

      • Drenering (grøfting)

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

    • Skogreising/treplantasjer

      • Treslagskifte (gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet, fremmede treslag)

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

      • Skogplanting

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Opphørt (kan inntreffe igjen)

      • Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog)

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

  • Habitatpåvirkning i limnisk miljø

    • Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Pågående

  • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

    • Utbygging/utvinning

      • Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

      • Industri/næringsutbygging

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

      • Boligbebyggelse/boligutbygging

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

• Forurensing

  • Terrestrisk

    • Næringssalter og organiske næringsstoffer

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Ubetydelig/ingen nedgang

      Tidsrom

      Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Til beregning av totalareal, utbredelsesareal og forekomstareal er det brukt GIS og kartleggingsdata fra DN-håndbok 13, Miljødirektoratets Instruks (inkluderer NiN 2-enheter) og Arealrepresentativ naturovervåking (ANO; inkluderer NiN 2-enheter). I tillegg er det benyttet tilgjengelig bakgrunnsinformasjon om kalkinnhold i berggrunnen for å identifisere lokaliteter som trolig er relevante. Selv om kalkinnhold i berggrunnen ikke nødvendigvis reflekterer faktisk tilgjengelighet av kalk for vegetasjonen, vurderes dette som en nyttig indikator for å anslå forekomst og utbredelse. Dette er en pragmatisk tilnærming som gir et faglig forankret estimat basert på tilgjengelige data.

Kjent relevant kartlagt areal etter Miljødirektoratets Instruks er "Gammel fattig sumpskog", men denne typen omfatter kun normalskog i hogstklasse 5 (7SD-NS-5) eller naturskog (7SD-0-2). For DN-håndbok 13 er naturtypene «Gammel sump- og kildeskog», «Rik skog- og krattbevokst myr» og «Rik sumpskog, kildeskog og strandskog» kartlagt. Totalt sett er det kartlagt ca. 100 km² med fattig sumpskog. Det estimerte arealet for naturtypen er mye høyere, med noe sprik i arealberegninger mellom de ulike kildene. Ifølge data fra Landsskogtakseringen er ca. 3,5 % av norsk skogareal sumpskog (gran- og bjørkesumpskog samt lauv- og viersumpskog; Larsson & Søgnen, 2003). I tillegg kommer noen viersumper som ikke registreres i Landsskogtakseringen. Dette tilsvarer til sammen ca. 4000 km² sumpskog. Bryn m.fl. (2018) estimerer at det er 5492 km² fattig sumpskog. I anslaget basert på Bryn m.fl. (2018) er tresatt nedbørsmyr utelatt fordi vi anser at dette hører til enheten «Nedbørsmyr-skogsmark». Landsskogtakseringen skiller ikke på rik og fattig sumpskog i anslagene sine.

Sumpskog kartlegges ofte i mosaikk med andre naturtyper, noe som gjør det vanskelig å anvende kartleggingsdata direkte for å anslå totalareal. Jansson (2018) gjennomførte en rekartlegging av lokaliteter med rik sumpskog som tidligere var kartlagt etter metodikk fra DN-håndbok 13. Konklusjonen der er at 20 % av lokalitetene enten hadde en mosaikk med rik sumpskog, men der en annen hovedtype dominerte (eks. fastmarksskog), eller ikke fylte kriteriene for å bli klassifisert som «Rik sumpskog». Dette ga en 70 % reduksjon i det kartlagte arealet. Selv om denne rapporten tok for seg rik sumpskog kan dette også være tilfelle for de fattige sumpskogene.

Det er vanskelig å gi et presist anslag på hva det faktiske arealet med fattig sumpskog er i dag basert på de datakildene som er tilgjengelige, men vi kan anta at fattig sumpskog dekker mellom 4000 km² og 5492 km². Dette er mye høyere enn det kartlagte arealet, og vi anslår et mørketall på 50, noe som gir et totalareal på 5000 km². Det er knytta stor usikkerhet til dette estimatet.

Arealrepresentativ naturovervåking (ANO) har dokumentert fattig sumpskogsmark i 5 % av de oppsøkte punktene (18 000 punkter totalt i datasettet). Dette tyder på at typen er svært utbredt i Norge, og det gir et godt grunnlag for å estimere forekomstarealet, som vi anslår til ca. 1300 forekomstruter.

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Nord-Trøndelag.

• Fremstad, E. and Moen, A. e. 2001. Truete vegetasjonstyper i Norge. - Norg. tekn.-naturvit. Univ. VitenskMus. Rapp. bot. Ser. 2001: 1-231.
• Jansson, U. 2018. Sammenstilling av resultater fra kvalitetssikring av rikere sump- og kildeskogslokaliteter 2012-2015. Biofokus-notat 2018-14. Stiftelsen BioFokus, Oslo. https://lager.biofokus.no/biofokus-rapport/biofokusrapport2018-19.pdf
• Jansson, U., Thylén, A., Gaarder, G. Blindheim, T. (2011). Faglig grunnlag for handlingsplan for naturtypen rik sumpskog - utkast. BioFokus-rapport 2011-9: 83.
• Artsdatabanken. u.å. V2 Myr- og sumpskogsmark. https://artsdatabanken.no/Pages/171964/Myr-_og_sumpskogsmark
• Larsson, J.Y. & Søgnen, S.M. (2003). Vegetasjon i norsk skog. Vekstvilkår og skogforvaltning. Landbruksforlaget
• SSB. 2024. Stående skogvolum har passert 1 milliard kubikkmeter. https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/skogbruk/statistikk/landsskogtakseringen/artikler/staende-skogvolum-har-passert-1-milliard-kubikkmeter
• Bryn, A., Strand, G.-H., Angeloff, M. og Rekdal. Y. 2018. Land cover in Norway based on an area frame survey of vegetation types. - Norsk Geog. Tidsskr. 72: 131-145