Nordlig intermediær myr- og sumpskog

Beskrivelse av naturtypen

Sterkt intermediær til litt kalkrik myr- og sumpskogsmark opptrer på tresatt våtmark med jordvannstilførsel, som er vann som har vært i kontakt med mineraljord (grunnvann). I myr- og sumpskogsmark kan det foregå produksjon av torv, og miljøforholdene kan variere mye innenfor naturtypen, med finskala veksling mellom tuer og fastmatter (Artsdatabanken, u.å.). Naturtypen skilles på LKM kalkinnhold (KA), hvor sterkt intermediær til litt kalkrik myr- og sumpskogsmark faller innenfor kalktrinn ef. Naturtypen er i tillegg skilt ut basert på regional variasjon, og inkluderer bare intermediær myr- og sumpskogsmark i mellomboreal og nordboreal sone.

A. Reduksjon i totalarealet

Sumpskogene ble i stor grad grøftet og omgjort til produktiv skog og jordbruksareal i starten av 1900-tallet (Jansson m.fl. 2011). I hvilken grad sumpskogene ble ødelagt, og hvilke følger det hadde for areal og tilstand i 1975 (for 50 år siden) er vanskelig å anslå. Jansson m.fl. (2011) har anslått at det fantes ca. 4000 km² sumpskog i 2011, og at 4300 km² sumpskog ble grøftet fra 1901 til 2007, hvor størsteparten av grøftingen skjedde før 1975. Det vil si at ca. halvparten av alle sumpskogene er blitt grøftet. Jansson m.fl. (2011) nevner også at fra 2000 til 2009 ble 100 km² sumpskog grøftet, så grøfting har også skjedd de siste 50 årene. Fra 2006 ble det ifølge § 5 (Miljøomsyn ved skogbrukstiltak) forbud mot nygrøfting av myr og sumpskog med sikte på skogproduksjon, og fra 2021 er det heller ikke lov med grøfterensk i sumpskog der grøfting ikke har ført til etablering av produktiv skog. Det er grunn til å tro at store deler av grøftingen som ble gjort tidlig på 1900-tallet var for å etablere produksjonsskog.  Vi antar at endringsgjelden løses raskere inn for sumpskog enn den gjør for åpen jordvannsmyr ved grøfting, dette på grunn av at torvlaget i sumpskogene som regel er tynnere. Vi antar derfor at sumpskogskarakteristikken har forsvunnet på mye av arealet som ble grøfta tidlig på 1900-tallet, og vi anser derfor at dette er areal som har gått tapt før perioden for rødlistevurdering (før 1975).

Fra 1975 og frem til nygrøfting ble forbudt i 2006 har sumpskog blitt grøftet, men i mindre grad enn tidligere. Sumpskog har også gått tapt til landbruk, hvor ca. 115 km² sumpskog ble dyrket opp i perioden 2000–2009 (Jansson m.fl., 2011). I tillegg påvirkes sumpskog i ukjent areal og grad av flomsikring, vannkraftutbygging og annen utbygging. Vi antar at mange forekomster har gått tapt de siste 50 årene, og estimerer at mer enn 20 % av totalarealet har gått tapt, noe som gir rødlistevurdering NT. For de kommende 50 år er det forventet at tapene i intermediær sumpskogsmark fortsetter, men da i større grad på grunn av utbygging, siden nygrøfting med sikte på skogproduksjon er blitt forbudt. Denne vurderingen mener vi er relevant for alle 50-års perioder mellom 1975 og 2075, og totalt sett får naturtypen rødlistevurdering NT etter A-kriteriet.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Nordlig intermediær myr- og sumpskog er en utbredt naturtype som finnes i store deler av landet, helt opp til Finnmark, og i alle seksjoner. B-kriteriet slår derfor ikke ut ved vurdering av naturtypen. 

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

C- og D-kriteriet er vurdert samlet, da grøfting med hensikt skogproduksjon faller innenfor begge kriteriene. Mens grøfting og en påvirkning av hydrologien faller under C-kriteriet (abiotisk påvirkningsfaktor), vil planting av skog, både fremmede trær som sitkagran (Picea sitchensis), og hjemlige trær som gran (P. abies) falle under D-kriteriet (biotisk påvirkningsfaktor).

For rikmyr er det estimert at ca. halvparten av arealene i lågereliggende strøk er påvirka av grøfting eller andre inngrep (Øien m.fl. 2015), mens intermediær myr i mellomboreal og nordboreal sone trolig ikke har vært like utsatt for inngrep. Vi antar at nordlig intermediær myr- og sumpskog har inngrep av om lag samme omfang som intermediær myr i de samme bioklimatiske sonene, og vurderer at inngrep har ført til at mer enn 30 % er forringet, og med en grad av forringelse på mer enn 50 %. For de kommende 50 år er det forventet tilsvarende påvirkning og forringelse, og den samme vurderingen er relevant for alle 50-årsperioder mellom 1975 og 2075. Totalt sett gir dette rødlistevurdering NT.

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Påvirkning på habitat

  • Landbruk

    • Skogbruk/avvirkning

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Pågående

    • Jordbruk

      • Drenering (grøfting)

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

    • Skogreising/treplantasjer

      • Treslagskifte (gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet, fremmede treslag)

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

      • Skogplanting

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Opphørt (kan inntreffe igjen)

      • Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog)

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

  • Habitatpåvirkning i limnisk miljø

    • Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Pågående

  • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

    • Utbygging/utvinning

      • Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

      • Industri/næringsutbygging

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

      • Boligbebyggelse/boligutbygging

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

• Forurensing

  • Terrestrisk

    • Næringssalter og organiske næringsstoffer

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Ubetydelig/ingen nedgang

      Tidsrom

      Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Til beregning av totalareal, utbredelsesareal og forekomstareal er det brukt GIS og kartleggingsdata fra DN-håndbok 13, Miljødirektoratets Instruks (inkluderer NiN 2-enheter) og Arealrepresentativ naturovervåking (ANO; inkluderer NiN 2-enheter). I tillegg er det benyttet tilgjengelig bakgrunnsinformasjon om kalkinnhold i berggrunnen for å identifisere lokaliteter som trolig er relevante. Selv om kalkinnhold i berggrunnen ikke nødvendigvis reflekterer faktisk tilgjengelighet av kalk for vegetasjonen, vurderes dette som en nyttig indikator for å anslå forekomst og utbredelse. Dette er en pragmatisk tilnærming som gir et faglig forankret estimat basert på tilgjengelige data.

Kjent relevant kartlagt areal etter Miljødirektoratets Instruks er «Grankildeskog», «Kalkrik myr og sumpskogsmark», «Kilde-edellauvskog», «Rik gransumpskog», «Rik gråorsumpskog» og «Rik svartorsumpskog». For DN-håndbok 13 er naturtypene «Gammel sump- og kildeskog», «Rik skog- og krattbevokst myr» og «Rik sumpskog, kildeskog og strandskog» kartlagt. Totalt sett er det kartlagt ca. 50 km² med intermediær sumpskog. Det estimerte arealet for naturtypen er høyere, med noe sprik i arealberegninger mellom de ulike kildene. Ifølge data fra Landsskogtakseringen er ca. 3,5 % av norsk skogareal sumpskog (gran- og bjørkesumpskog samt lauv- og viersumpskog; Larsson & Søgnen, 2003). I tillegg kommer noen viersumper som ikke registreres i Landsskogtakseringen. Dette tilsvarer til sammen ca. 4000 km² sumpskog. Landsskogtakseringen skiller ikke på rik og fattig sumpskog i anslagene sine, men Bryn m.fl. (2018) har estimert at det er 1729 km² rik sumpskog, og selv om dette anslaget ikke skiller på intermediær og rik sumpskog, gir det et estimat på hvor mye intermediær sumpskog det finnes.  

Sumpskog kartlegges ofte i mosaikk med andre naturtyper, noe som gjør det vanskelig å anvende kartleggingsdata direkte for å anslå totalareal. Jansson (2018) gjennomførte en rekartlegging av lokaliteter med rik sumpskog som tidligere var kartlagt etter metodikk fra DN-håndbok 13. Konklusjonen der er at 20 % av lokalitetene enten hadde en mosaikk med rik sumpskog, men der en annen hovedtype dominerte (eks. fastmarksskog), eller ikke fylte kriteriene for å bli klassifisert som «Rik sumpskog». Dette ga en 70 % reduksjon i det kartlagte arealet. Selv om denne rapporten tok for seg rik sumpskog kan dette også være tilfelle for de intermediære sumpskogene.

Det er vanskelig å gi et presist anslag på hva det faktiske arealet med intermediær sumpskog er i dag basert på de datakildene som er tilgjengelige, og i tillegg skiller ingen av datakildene direkte på areal i de ulike bioklimatiske sonene. Den intermediære sumpskogen i mellomboreal og nordboreal sone dekker ca. 20 % av det totale arealet som er kartlagt som intermediær og rik sumpskog. Hvis vi da bruker Bryn m.fl. (2018) sitt estimat på rik sumpskog, kan vi anta at naturtypen dekker ca. 300 km². Dette er høyere enn det kartlagte arealet, og det er knyttet usikkerhet til det anslåtte mørketallet.

Arealrepresentativ naturovervåking (ANO) har bare dokumentert intermediær sumpskogsmark i mellomboreal og nordboreal sone i 0,2 % av de oppsøkte punktene (18 000 punkter totalt i datasettet), og dette gir ikke grunnlag for å trekke konklusjoner om utbredelse. Basert på andre kartleggingsdata kan vi imidlertid si at naturtypen forekommer i større deler av landet, og vi legger til grunn et estimat for forekomstareal på ca. 300 10 x 10-km-ruter. Naturtypen forekommer imidlertid ofte på svært små areal, og kan være vanskelig å fange opp.

Naturtypen har kjent forekomst i Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Nord-Trøndelag.

• Fremstad, E. and Moen, A. e. 2001. Truete vegetasjonstyper i Norge. - Norg. tekn.-naturvit. Univ. VitenskMus. Rapp. bot. Ser. 2001: 1-231.
• Øien, D.-I., Lyngstad, A. & Moen A. (2015). Rikmyr i Norge. Kunnskapsstatus og innspill til faggrunnlag. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2015-1: 1-122.
• Jansson, U. 2018. Sammenstilling av resultater fra kvalitetssikring av rikere sump- og kildeskogslokaliteter 2012-2015. Biofokus-notat 2018-14. Stiftelsen BioFokus, Oslo. https://lager.biofokus.no/biofokus-rapport/biofokusrapport2018-19.pdf
• Jansson, U., Thylén, A., Gaarder, G. Blindheim, T. (2011). Faglig grunnlag for handlingsplan for naturtypen rik sumpskog - utkast. BioFokus-rapport 2011-9: 83.
• Artsdatabanken. u.å. V2 Myr- og sumpskogsmark. https://artsdatabanken.no/Pages/171964/Myr-_og_sumpskogsmark
• Larsson, J.Y. & Søgnen, S.M. (2003). Vegetasjon i norsk skog. Vekstvilkår og skogforvaltning. Landbruksforlaget
• SSB. 2024. Stående skogvolum har passert 1 milliard kubikkmeter. https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/skogbruk/statistikk/landsskogtakseringen/artikler/staende-skogvolum-har-passert-1-milliard-kubikkmeter
• Bryn, A., Strand, G.-H., Angeloff, M. og Rekdal. Y. 2018. Land cover in Norway based on an area frame survey of vegetation types. - Norsk Geog. Tidsskr. 72: 131-145