Åpen nedbørsmyr uten permafrost i sterkt oseanisk seksjon Åpen nedbørsmyr (Våtmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Åpen nedbørsmyr uten permafrost i sterkt oseanisk seksjon omfatter åpen myr i bioklimatisk seksjon RM-SE_a som bare tilføres vatn fra nedbøren, og det vil si at torva i overflata ikke tilføres vatn som har vært i kontakt med fastmark. Nedbørsmyr er fattig på karplanter. Lyng, dvergbjørk og torvull dominerer i feltsjiktet, og torvmoser dominerer i botnsjiktet. I nedbørsmyr i sterkt oseanisk seksjon er det gjerne et stort innslag av heigråmose, spesielt på tuer, og her opptrer også arter som flekkmarihand, tettegras, blåmose og fløyelstorvmose. Disse forekommer kun i jordvannsmyr i de andre bioklimatiske seksjonene.

A-kriteriet

Vi anser at forekomsten av Åpen nedbørsmyr uten permafrost i sterkt oseanisk seksjon har blitt betydelig mer redusert enn gjennomsnittet for myr de siste 50 år, og kan forventes å reduseres mye også de neste 50 år. Dette begrunner vi med at det er et sterkere press på arealer langs kysten enn for landet sett under ett (se også C-kriteriet).  Reduksjonen antar vi imidlertid at har vært, og nok fortsatt vil forbli, under 30 % i et 50-årsperspektiv, noe som tilsier rødlistevurdering NT.

B-kriteriet

Ingen av kriteriene får betydning for rødlisting av nedbørsmyr i sterkt oseanisk seksjon, da enheten er relativt vidt utbredt og har mange forekomster.

C-kriteriet

Vi vurderer det slik at abiotiske endringer som skyldes inngrep som drenering, oppdyrking og nedbygging er betydelig for åpen nedbørsmyr i sterkt oseanisk seksjon. Dette skyldes at typen forekommer i områder som er under sterkt arealpress og er attraktive for bl.a. oppdyrking og næringsaktivitet, og tidligere også til torvtekt. Typen er dessuten sårbar for nitrogenforurensing og langtransportert nitrogennedfall, og dette har, i alle fall tidligere, påvirket et relativt stort areal, men antakelig med begrenset alvorlighetsgrad. Torvmassivenheter i sterkt oseanisk seksjon som atlantisk høgmyr og terrengdekkende myr er dominert av nedbørsmyrvegetasjon, og disse ombrogene torvmassivenhetene har hatt klart større tilbakegang i areal og tilstand enn myr generelt (se f.eks. Moen m.fl. 2001, Moen m.fl. 2011). Vi estimerer at andelen areal av åpen nedbørsmyr i sterkt oseanisk seksjon som er påvirka de siste 50 år er over 50 %, og at dette vil forbli uendret de neste 50 år. Alvorlighetsgraden anslår vi til 50-80 % både de neste 50 år og i en 50-årsperiode som omfatter fortid, nåtid og framtid, kanskje med noe nedgang mot slutten av de neste 50 år. Dette tilsier rødlistevurdering VU.

D-kriteriet

Forringelse som skyldes biotiske forhold er i hovedsak knyttet til påvirkning fra fremmede arter som kan føre til endringer i artssammensetning, gjengroing etc. Det er vanskelig å anslå hvor stor andel av forekomstene dette gjelder pga. manglende data, men vi antar at <20 % av forekomstene er forringet, og at graden av forringelse er noe høgere, men trolig ikke over 30 %. Vi vurderer at endringene som skyldes biotiske forhold vil øke de neste 50 åra, men ikke overstige 30 % av forekomstene, og graden av forringelse vil trolig ikke overstige 50 %. Dette tilsier rødlistevurdering LC.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Nedbørsmyr finnes over hele landet til og med lavalpin sone (RM-SO_e), men dekker lite areal over skoggrensa. Utbredelsesarealet for Åpen nedbørsmyr uten permafrost i sterkt oseanisk seksjon er derfor et konvekst polygon som omslutter hele den bioklimatiske seksjonens areal, ca. 115 000 km². Basert på registreringer av terrengdekkende myr, atlantisk høgmyr og sørlig nedbørsmyr i Naturbase, samt lokaliteter med nedbørsmyrvegetasjon registrert gjennom overvåkingsprogrammet "Arealrepresentativ naturovervåking" (2020-2024) og myrplanarbeidet i Sør-Norge (1969-1985), anslår vi forekomstarealet til ca. 200 10 x 10 km-ruter.

Lyngstad m.fl. (2016) estimerer oseanisk nedbørsmyr i Norge til ca. 1400 km², men dette inkluderer også klart oseanisk seksjon (RM-SE_b) som dekker et mer enn tre ganger så stort areal som sterkt oseanisk seksjon (RM-SE_a). Det er sannsynlig at nedbørsmyr er noe mer vanlig i sterkt oseanisk seksjon enn i klart oseanisk seksjon, vi anslår derfor arealet til enheten til ca. 500 km²

• Moen, A., Skogen A., Vorren, K.-D. og Økland, R.H. 2001. Myrvegetasjon. - S. 105-124 i: Fremstad, E. og Moen, A. Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2001-4.
• Moen, A., Lyngstad, A. og Øien, D.-I. 2011b. Kunnskapsstatus og innspill til faggrunnlag for oseanisk nedbørmyr som utvalgt naturtype. - NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2011-7: 1-62
• Lyngstad, A., Moen, A. & Øien, D.-I. (2016). Evaluering av naturtyper i Emerald Network. Gjenvoksingsmyr, aapamyr, rikmyr, alpine rikmyrer og pionersamfunn. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 2016-2: 1-51.
• Aarrestad, P.A. & Stabbetorp O.E. (2010). Bruk av bioindikatorer til overvåking av effekter av atmosfærisk nitrogen i naturtyper med lav nitrogentålegrense. Pilotprosjekt for Naturindeks for Norge. NINA Rapport 567: 47 s.
• Bakken, S. & Flatberg, K.I. (1995). Effekter av økt nitrogendeposisjon på ombrotrof myrvegetasjon. En litteraturstudie. Allforsk rapport 3 3: 1-63.