Åpen nedbørsmyr uten permafrost i klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen Åpen nedbørsmyr (Våtmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Åpen nedbørsmyr uten permafrost i klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen omfatter åpen myr i de bioklimatiske seksjonene RM-SE_bcd som bare tilføres vatn fra nedbøren, og det vil si at torva i overflata ikke tilføres vatn som har vært i kontakt med fastmark. Nedbørsmyr er fattig på karplanter. Lyng, dvergbjørk og torvull dominerer i feltsjiktet, og torvmoser dominerer i botnsjiktet. I klart og svakt oseanisk seksjon (SE_bc) er rome og klokkelyng vanlige arter i fastmatte.

A-kriteriet

Vi anser at forekomsten av Åpen nedbørsmyr uten permafrost i klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen har blitt mer redusert enn gjennomsnittet for myr de siste 50 år, og kan forventes å reduseres mye også de neste 50 år. Dette begrunner vi med at denne enheten omfatter forekomster i låglandet i sør som er under sterkere arealpress enn landet sett under ett (se også C-kriteriet). Reduksjonen antar vi imidlertid at har vært, og nok fortsatt vil forbli, under 30 % i et 50-årsperspektiv, noe som tilsier rødlistevurdering NT.

B-kriteriet

Ingen av kriteriene får betydning for rødlisting av åpen nedbørsmyr i klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen, da enheten er relativt vidt utbredt og har mange forekomster.

C-kriteriet

Vi vurderer det slik at endringer som skyldes inngrep som drenering, oppdyrking og nedbygging fører til betydelig forringelse for åpen nedbørsmyr i klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen. Spesielt gjelder det forekomster i låglandet i sør, i områder som er under sterkt arealpress og er attraktive for bl.a. oppdyrking og næringsaktivitet, og tidligere også til torvtekt. Typen er dessuten sårbar for nitrogenforurensing og langtransportert nitrogennedfall, og dette har, i alle fall tidligere, påvirket arealene i sør, men antakelig med begrenset alvorlighetsgrad. Torvmassivenheter i klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen, som terrengdekkende myr, konsentrisk høgmyr og eksentrisk høgmyr er dominert av nedbørsmyrvegetasjon, og disse ombrogene torvmassivenhetene har hatt klart større tilbakegang i areal og tilstand enn myr generelt (se f.eks. Moen m.fl. 2001, Moen m.fl. 2011a, b). Samlet sett estimerer vi at andelen areal av åpen nedbørsmyr i klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen som er forringet de siste 50 år er over 30 %, og at dette vil forbli uendret de neste 50 år. Alvorlighetsgraden anslår vi vil øke til >50 % de neste 50 år og i en 50-årsperiode som omfatter fortid, nåtid og framtid, på grunn av at endringer som skyldes eksisterende inngrep vil øke framover (endringsgjeld). Dette tilsier rødlistevurdering NT.

D-kriteriet

Forringelse som skyldes biotiske forhold er i hovedsak knyttet til påvirkning fra fremmede arter som kan føre til endringer i artssammensetning, gjengroing etc. Det er vanskelig å anslå hvor stor andel av forekomstene dette gjelder pga. manglende data, men vi antar at <20 % av forekomstene er forringet, og at graden av forringelse er noe høgere, men trolig ikke over 30 %. Vi vurderer at endringene som skyldes biotiske forhold vil øke de neste 50 år men ikke overstige 30 % av forekomstene, og graden av forringelse vil trolig ikke overstige 50 %. Dette tilsier rødlistevurdering LC.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Nedbørsmyr finnes over hele landet t.o.m. lavalpin sone (RM-SO_e), men dekker lite areal over skoggrensa. Utbredelsesarealet for Åpen nedbørsmyr uten permafrost i klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen omfatter derfor mesteparten av Norge med unntak av Finnmarksvidda og ytre kyststrøk på Vestlandet, ca. 250 000 km². Basert på registreringer av terrengdekkende myr, ulike høgmyrtyper, sørlig nedbørsmyr og høyereliggende og nordlig nedbørsmyr i Naturbase, samt lokaliteter med nedbørsmyrvegetasjon registrert gjennom overvåkingsprogrammet "Arealrepresentativ naturovervåking" (2020-2024) og myrplanarbeidet i Sør-Norge (1969-1985), anslår vi forekomstarealet til ca. 1400 10 x 10 km-ruter.

Lyngstad m.fl. (2016) estimerer ombrotrof myr (nedbørsmyr) i Norge til ca. 8000 km², av dette anslår vi at ca. 500 km² inngår i åpen nedbørsmyr i sterkt oseanisk seksjon og ca. 100 km² inngår i åpen nedbørsmyr i svakt eller klart kontinental seksjon, vi anslår derfor totalarealet til typen til ca. 7500 km²

• Moen, A., Skogen A., Vorren, K.-D. og Økland, R.H. 2001. Myrvegetasjon. - S. 105-124 i: Fremstad, E. og Moen, A. Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2001-4.
• Moen, A., Lyngstad, A. og Øien, D.-I. 2011b. Kunnskapsstatus og innspill til faggrunnlag for oseanisk nedbørmyr som utvalgt naturtype. - NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2011-7: 1-62
• Lyngstad, A., Moen, A. & Øien, D.-I. (2016). Evaluering av naturtyper i Emerald Network. Gjenvoksingsmyr, aapamyr, rikmyr, alpine rikmyrer og pionersamfunn. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 2016-2: 1-51.
• Moen, A., Lyngstad, A. & Øien, D.-I. (2011). Faglig grunnlag til handlingsplan for høgmyr i innlandet (typisk høgmyr). NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2011-3: 60.
• Aarrestad, P.A. & Stabbetorp O.E. (2010). Bruk av bioindikatorer til overvåking av effekter av atmosfærisk nitrogen i naturtyper med lav nitrogentålegrense. Pilotprosjekt for Naturindeks for Norge. NINA Rapport 567: 47 s.
• Bakken, S. & Flatberg, K.I. (1995). Effekter av økt nitrogendeposisjon på ombrotrof myrvegetasjon. En litteraturstudie. Allforsk rapport 3 3: 1-63.