Nedbørsmyr i mellomseksjonene

Beskrivelse av naturtypen

Nedbørsmyr i mellomseksjonene omfatter åpen myr i de bioklimatiske seksjonene RM-SE_bcd som bare tilføres vatn fra nedbøren, og det vil si at torva i overflata ikke tilføres vatn som har vært i kontakt med fastmark. Nedbørsmyr er fattig på karplanter. Lyng, dvergbjørk og torvull dominerer i feltsjiktet, og torvmoser dominerer i botnsjiktet. I klart og svakt oseanisk seksjon (SE_bc) er rome og klokkelyng vanlige arter i fastmatte.

A. Reduksjon i totalarealet

Vi anser at forekomsten av nedbørsmyr i mellomseksjonene har blitt mer redusert enn gjennomsnittet for myr de siste 50 år, og kan forventes å reduseres mye også de neste 50 år. Dette begrunner vi med at denne naturtypen omfatter forekomster i låglandet i sør som er under sterkere arealpress enn landet sett under ett (se også C-kriteriet). Reduksjonen antar vi imidlertid at har vært, og nok fortsatt vil forbli, under 30 % i et 50-årsperspektiv, noe som tilsier rødlistevurdering NT.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Ingen av kriteriene får betydning for rødlisting av nedbørsmyr i mellomseksjonene, da naturtypen er relativt vidt utbredt og har mange forekomster.

C. Abiotisk forringelse

Vi vurderer det slik at endringer som skyldes inngrep som drenering, oppdyrking og nedbygging fører til betydelig forringelse for nedbørsmyr i mellomseksjonene. Spesielt gjelder det forekomster i låglandet i sør, i områder som er under sterkt arealpress og er attraktive for blant annet oppdyrking og næringsaktivitet, og tidligere også til torvtekt. Typen er dessuten sårbar for nitrogenforurensing og langtransportert nitrogennedfall, og dette har, i alle fall tidligere, påvirket arealene i sør, men antakelig med begrenset alvorlighetsgrad. Torvmassivenheter i klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen, som terrengdekkende myr, konsentrisk høgmyr og eksentrisk høgmyr er dominert av nedbørsmyrvegetasjon, og disse ombrogene torvmassivenhetene har hatt klart større tilbakegang i areal og tilstand enn myr generelt (se for eksempel Moen m.fl. 2001, Moen m.fl. 2011a, b). Samlet sett estimerer vi at andelen areal av nedbørsmyr i mellomseksjonene som er forringet de siste 50 år er over 30 %, og at dette vil forbli uendret de neste 50 år. Alvorlighetsgraden anslår vi vil øke til >50 % de neste 50 år og i en 50-årsperiode som omfatter fortid, nåtid og framtid, på grunn av at endringer som skyldes eksisterende inngrep vil øke framover (endringsgjeld). Dette tilsier rødlistevurdering NT.

D. Biotisk forringelse

Forringelse som skyldes biotiske forhold er i hovedsak knyttet til påvirkning fra fremmede arter som kan føre til endringer i artssammensetning, gjengroing etc. Det er vanskelig å anslå hvor stor andel av forekomstene dette gjelder på grunn av manglende data, men vi antar at <20 % av forekomstene er forringet, og at graden av forringelse er noe høgere, men trolig ikke over 30 %. Vi vurderer at endringene som skyldes biotiske forhold vil øke de neste 50 år men ikke overstige 30 % av forekomstene, og graden av forringelse vil trolig ikke overstige 50 %. Dette tilsier rødlistevurdering LC.

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Fremmede arter

  Omfang

  En ubetydelig del av arealet påvirkes

  Alvorlighetsgrad

  Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

  Tidsrom

  Pågående

• Påvirkning på habitat

  • Landbruk

    • Skogreising/treplantasjer

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Pågående

    • Jordbruk

      • Oppdyrking

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

      • Drenering (grøfting)

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

      • Torvbryting

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

  • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

    • Utbygging/utvinning

      • Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

      • Industri/næringsutbygging

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

      • Boligbebyggelse/boligutbygging

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

      • Vindkraftutbygging

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

• Forurensing

  • Terrestrisk

    • Næringssalter og organiske næringsstoffer

      Omfang

      En ubetydelig del av arealet påvirkes

      Alvorlighetsgrad

      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Pågående

  • Atmosfærisk

    • NOx-forbindelser

      Omfang

      En ubetydelig del av arealet påvirkes

      Alvorlighetsgrad

      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Nedbørsmyr finnes over hele landet til og med lavalpin sone (RM-SO_e), men dekker lite areal over skoggrensa. Utbredelsesarealet for nedbørsmyr i mellomseksjonene omfatter derfor mesteparten av Norge med unntak av Finnmarksvidda og ytre kyststrøk på Vestlandet, ca. 250 000 km². Basert på registreringer av terrengdekkende myr, ulike høgmyrtyper, sørlig nedbørsmyr og høyereliggende og nordlig nedbørsmyr i Naturbase, samt lokaliteter med nedbørsmyrvegetasjon registrert gjennom overvåkingsprogrammet "Arealrepresentativ naturovervåking" (ANO) (2020–2024) og myrplanarbeidet i Sør-Norge (1969–1985), anslår vi forekomstarealet til ca. 1400 10 x 10 km-ruter.

Lyngstad m.fl. (2016) estimerer ombrotrof myr (nedbørsmyr) i Norge til ca. 8000 km², av dette anslår vi at ca. 500 km² inngår i åpen nedbørsmyr i sterkt oseanisk seksjon og ca. 100 km² inngår i åpen nedbørsmyr i svakt eller klart kontinental seksjon, vi anslår derfor totalarealet til typen til ca. 7500 km²

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Nord-Trøndelag.

• Moen, A., Skogen A., Vorren, K.-D. og Økland, R.H. 2001. Myrvegetasjon. - S. 105-124 i: Fremstad, E. og Moen, A. Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2001-4.
• Moen, A., Lyngstad, A. og Øien, D.-I. 2011b. Kunnskapsstatus og innspill til faggrunnlag for oseanisk nedbørmyr som utvalgt naturtype. - NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2011-7: 1-62
• Lyngstad, A., Moen, A. & Øien, D.-I. (2016). Evaluering av naturtyper i Emerald Network. Gjenvoksingsmyr, aapamyr, rikmyr, alpine rikmyrer og pionersamfunn. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 2016-2: 1-51.
• Moen, A., Lyngstad, A. & Øien, D.-I. (2011). Faglig grunnlag til handlingsplan for høgmyr i innlandet (typisk høgmyr). NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2011-3: 60.
• Aarrestad, P.A. & Stabbetorp O.E. (2010). Bruk av bioindikatorer til overvåking av effekter av atmosfærisk nitrogen i naturtyper med lav nitrogentålegrense. Pilotprosjekt for Naturindeks for Norge. NINA Rapport 567: 47 s.
• Bakken, S. & Flatberg, K.I. (1995). Effekter av økt nitrogendeposisjon på ombrotrof myrvegetasjon. En litteraturstudie. Allforsk rapport 3 3: 1-63.