Kontinental nedbørsmyr

Beskrivelse av naturtypen

Kontinental nedbørsmyr omfatter åpen myr i bioklimatisk seksjon SE_e som bare tilføres vatn fra nedbøren, og det vil si at torva i overflata ikke tilføres vatn som har vært i kontakt med fastmark. Nedbørsmyr er fattig på karplanter. Lyng, dvergbjørk og torvull dominerer i feltsjiktet, og torvmoser dominerer i botnsjiktet. Arter som forekommer vanlig på nedbørsmyr i oseaniske seksjoner (RM-SE_abc), slik som rome, klokkelyng, heigråmose og blåmose, mangler på nedbørsmyr i svakt eller klart kontinental seksjon. Finnmarkspors (Ledum palustre) opptrer imidlertid her, og denne arten mangler i de mer oseaniske seksjonene.

A. Reduksjon i totalarealet

Vi anser at forekomsten av Åpen nedbørsmyr i svakt kontinental seksjon har blitt mer redusert enn gjennomsnittet for myr de siste 50 år, og kan forventes å reduseres mye også de neste 50 år. Dette begrunner vi med at denne naturtypen omfatter forekomster i låglandet i sør som er under sterkere arealpress enn landet sett under ett (se også C-kriteriet). Reduksjonen antar vi imidlertid at har vært, og nok fortsatt vil forbli, under 30 % i et 50-årsperspektiv, noe som tilsier rødlistevurdering NT.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Naturtypens utbredelsesareal er <50 000 km², og forekomstarealet er trolig under 55 10 x 10 km-ruter, og det er en antatt pågående nedgang i både kvalitet og areal. Det tilsier rødlistevurdering NT.

C. Abiotisk forringelse

Vi vurderer det slik at endringer som skyldes inngrep som drenering, oppdyrking og nedbygging fører til betydelig forringelse for åpen nedbørsmyr i svakt kontinental seksjon. Spesielt gjelder det forekomster i lågereliggende strøk i sør som er under sterkt arealpress og attraktive for blant annet oppdyrking og torvtekt. Vi estimerer at andelen av åpen nedbørsmyr i svakt kontinental seksjon som er forringet de siste 50 år er <50 %, og at dette vil forbli uendret de neste 50 år. Alvorlighetsgraden anslår vi til <50 % de siste 50 år og i en 50-årsperiode som omfatter fortid, nåtid og framtid. Dette tilsier rødlistevurdering LC.

D. Biotisk forringelse

Forringelse som skyldes biotiske forhold er i hovedsak knyttet til påvirkning fra fremmede arter som kan føre til endringer i artssammensetning, gjengroing, etc. Det er vanskelig å anslå hvor stor andel av forekomstene dette gjelder på grunn av manglende data, men vi antar at få (<20 %) av forekomstene er forringet, og at graden av forringelse er noe høgere, men trolig ikke over 30 %. Vi vurderer at endringene som skyldes biotiske forhold vil endre seg lite de neste 50 år. Dette tilsier rødlistevurdering LC.

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Fremmede arter

  Omfang

  En ubetydelig del av arealet påvirkes

  Alvorlighetsgrad

  Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

  Tidsrom

  Pågående

• Påvirkning på habitat

  • Landbruk

    • Skogreising/treplantasjer

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Pågående

    • Jordbruk

      • Oppdyrking

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

      • Drenering (grøfting)

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

      • Torvbryting

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

  • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

    • Utbygging/utvinning

      • Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

      • Industri/næringsutbygging

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

      • Boligbebyggelse/boligutbygging

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

      • Vindkraftutbygging

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

• Forurensing

  • Terrestrisk

    • Næringssalter og organiske næringsstoffer

      Omfang

      En ubetydelig del av arealet påvirkes

      Alvorlighetsgrad

      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Pågående

  • Atmosfærisk

    • NOx-forbindelser

      Omfang

      En ubetydelig del av arealet påvirkes

      Alvorlighetsgrad

      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Nedbørsmyr finnes over hele landet til og med lavalpin sone (RM-SO_e), men dekker lite areal over skoggrensa. Utbredelsesarealet for kontinental nedbørsmyr er delt i et areal på indre Østlandet, et areal i Indre Troms og på Finnmarksvidda, og et areal i Sør-Varanger. Samlet dekker dette et utbredelsesareal på ca. 23 000 km². Basert på registreringer av ulike høgmyrtyper, øyblandingsmyr, sørlig nedbørsmyr og høyereliggende og nordlig nedbørsmyr i Naturbase, samt lokaliteter med nedbørsmyrvegetasjon registrert gjennom overvåkingsprogrammet "Arealrepresentativ naturovervåking" (ANO) (2020–2024), og myrplanarbeidet i Sør-Norge (1969–1985), anslår vi forekomstarealet til ca. 50 10 x 10 km-ruter.

Lyngstad m.fl. (2016) estimerer ombrotrof myr (nedbørsmyr) i Norge til ca. 8000 km², av dette anslår vi at ca. 500 km² inngår i åpen nedbørsmyr i sterkt oseanisk seksjon og ca. 7500 km² inngår i åpen nedbørsmyr i klart oseanisk seksjon til overgangseksjonen. Totalarealet av åpen nedbørsmyr i RM-SE_e anslår vi til ca. 100 km²

Naturtypen har kjent forekomst i Hedmark, Oppland, Sør-Trøndelag, Troms og Finnmark.

• Aarrestad, P.A. & Stabbetorp O.E. (2010). Bruk av bioindikatorer til overvåking av effekter av atmosfærisk nitrogen i naturtyper med lav nitrogentålegrense. Pilotprosjekt for Naturindeks for Norge. NINA Rapport 567: 47 s.
• Bakken, S. & Flatberg, K.I. (1995). Effekter av økt nitrogendeposisjon på ombrotrof myrvegetasjon. En litteraturstudie. Allforsk rapport 3 3: 1-63.
• Lyngstad, A., Moen, A. & Øien, D.-I. (2016). Evaluering av naturtyper i Emerald Network. Gjenvoksingsmyr, aapamyr, rikmyr, alpine rikmyrer og pionersamfunn. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 2016-2: 1-51.