Åpen nedbørsmyr uten permafrost i svakt eller klart kontinental seksjon Åpen nedbørsmyr (Våtmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Åpen nedbørsmyr uten permafrost i svakt eller klart kontinental seksjon omfatter åpen myr i bioklimatisk seksjon SE_e som bare tilføres vatn fra nedbøren, og det vil si at torva i overflata ikke tilføres vatn som har vært i kontakt med fastmark. Nedbørsmyr er fattig på karplanter. Lyng, dvergbjørk og torvull dominerer i feltsjiktet, og torvmoser dominerer i botnsjiktet. Arter som forekommer vanlig på nedbørsmyr i oseaniske seksjoner (RM-SE_abc), slik som rome, klokkelyng, heigråmose og blåmose, mangler på nedbørsmyr i svakt eller klart kontinental seksjon. Finnmarkspors (Ledum palustre) opptrer imidlertid her, og denne arten mangler i de mer oseaniske seksjonene.

A-kriteriet

Vi anser at forekomsten av Åpen nedbørsmyr i svakt eller klart kontinental seksjon har blitt mer redusert enn gjennomsnittet for myr de siste 50 år, og kan forventes å reduseres mye også de neste 50 år. Dette begrunner vi med at denne enheten omfatter forekomster i låglandet i sør som er under sterkere arealpress enn landet sett under ett (se også C-kriteriet). Reduksjonen antar vi imidlertid at har vært, og nok fortsatt vil forbli, under 30 % i et 50-årsperspektiv, noe som tilsier rødlistevurdering NT.

B-kriteriet

Enhetens utbredelsesareal er <50 000 km², og forekomstarealet er trolig under 55 10 x 10 km-ruter, og det er en antatt pågående nedgang i både kvalitet og areal. Det tilsier rødlistevurdering NT.

C-kriteriet

Vi vurderer det slik at endringer som skyldes inngrep som drenering, oppdyrking og nedbygging fører til betydelig forringelse for åpen nedbørsmyr i svakt eller klart kontinental seksjon. Spesielt gjelder det forekomster i lågereliggende strøk i sør som er under sterkt arealpress og attraktive for bl.a. oppdyrking og torvtekt. Vi estimerer at andelen av åpen nedbørsmyr i svakt eller klart kontinental seksjon som er forringet de siste 50 år er <50 %, og at dette vil forbli uendret de neste 50 år. Alvorlighetsgraden anslår vi til <50 % de siste 50 år og i en 50-årsperiode som omfatter fortid, nåtid og framtid. Dette tilsier rødlistevurdering LC.

D-kriteriet

Forringelse som skyldes biotiske forhold er i hovedsak knyttet til påvirkning fra fremmede arter som kan føre til endringer i artssammensetning, gjengroing, etc. Det er vanskelig å anslå hvor stor andel av forekomstene dette gjelder pga. manglende data, men vi antar at få (<20 %) av forekomstene er forringet, og at graden av forringelse er noe høgere, men trolig ikke over 30 %. Vi vurderer at endringene som skyldes biotiske forhold vil endre seg lite de neste 50 år. Dette tilsier rødlistevurdering LC.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Nedbørsmyr finnes over hele landet t.o.m. lavalpin sone (RM-SO_e), men dekker lite areal over skoggrensa. Utbredelsesarealet for Åpen nedbørsmyr uten permafrost i svakt eller klart kontinental er delt i et areal på indre Østlandet, et areal i Indre Troms og på Finnmarksvidda, og et areal i Sør-Varanger. Samlet dekker dette et utbredelsesareal på ca. 23 000 km². Basert på registreringer av ulike høgmyrtyper, øyblandingsmyr, sørlig nedbørsmyr og høyereliggende og nordlig nedbørsmyr i Naturbase, samt lokaliteter med nedbørsmyrvegetasjon registrert gjennom overvåkingsprogrammet "Arealrepresentativ naturovervåking" (2020-2024), og myrplanarbeidet i Sør-Norge (1969-1985), anslår vi forekomstarealet til ca. 50 10 x 10 km-ruter.

Lyngstad m.fl. (2016) estimerer ombrotrof myr (nedbørsmyr) i Norge til ca. 8000 km², av dette anslår vi at ca. 500 km² inngår i åpen nedbørsmyr i sterkt oseanisk seksjon og ca. 7500 km² inngår i åpen nedbørsmyr i klart oseanisk seksjon til overgangseksjonen. Totalarealet av åpen nedbørsmyr i RM-SE_e anslår vi til ca. 100 km²

• Aarrestad, P.A. & Stabbetorp O.E. (2010). Bruk av bioindikatorer til overvåking av effekter av atmosfærisk nitrogen i naturtyper med lav nitrogentålegrense. Pilotprosjekt for Naturindeks for Norge. NINA Rapport 567: 47 s.
• Bakken, S. & Flatberg, K.I. (1995). Effekter av økt nitrogendeposisjon på ombrotrof myrvegetasjon. En litteraturstudie. Allforsk rapport 3 3: 1-63.
• Lyngstad, A., Moen, A. & Øien, D.-I. (2016). Evaluering av naturtyper i Emerald Network. Gjenvoksingsmyr, aapamyr, rikmyr, alpine rikmyrer og pionersamfunn. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 2016-2: 1-51.