Nedbørsmyr på palser

Beskrivelse av naturtypen

Nedbørsmyr på palser er en grunntype innen hovedtypen Åpen nedbørsmyr. Nedbørsmyr omfatter åpen myr som bare tilføres vatn fra nedbøren, og det vil si at torva i overflata ikke tilføres vatn som har vært i kontakt med fastmark. Nedbørsmyr på palser skilles i første rekke ut gjennom at årsaken til de ombrotrofe forholdene er dannelse av palser (se under) som hever torva slik at vegetasjonen mister kontakt med grunnvatnet. Vegetasjonen er også sterkt påvirka av vind, noe som henger sammen med et normalt sett tynt snødekke.

Palser er torvhauger med en kjerne av permafrost, og de er en definerende struktur på palsmyr, som er en særegen myrtype der palser ligger spredt i ellers flat jordvannsmyr (Vorren 1979, Moen m.fl. 2001, Hofgaard 2003). Palsene kan bli opptil 6–7 meter høye og ha varierende utforming. Haugpalsmyr med sine haugforma palser er det vi ofte forbinder med den typiske palsmyra, men strengpalsmyr (palser som strenger) og flatpalsmyr (permafrostplatå) er trolig like vanlig (Joosten m.fl. 2017, Lyngstad m.fl. 2023). Palsmyr finnes i nordlige, kontinentale områder, er sterkt klimatisk betinget, og har derfor en begrenset utbredelse.

Forekomster av nedbørsmyr på palser er avgrenset til palser i palsmyr. Påvirkninger, trusselbilde og utvikling er derfor identisk med den for palsmyr, og vi gjengir dette her.

Palsmyr står i en særstilling blant myrnaturtyper gjennom at den defineres direkte av permafrost og økologiske prosesser forårsaket av permafrost. Palsmyr opptrer i nordlige eller høgereliggende områder med et kontinentalt klima, det vil si i regioner med korte, kjølige og tørre somre og lange, kalde vintre med lite snø. Palsmyr finnes bare i områder med årlig gjennomsnittstemperatur lågere enn –1 °C (Vorren 2017), og med årlig nedbør under 500 mm. Tynt snødekke fremmer utviklingen av palsmyr ved å gi grunnlag for dannelse av permafrost i tuer. Snø isolerer godt, og et tjukt dekke av snø forhindrer oppbygging av iskjerner i palsene. Samtidig må ikke sommeren være for varm, lang eller våt fordi dette er faktorer som gjør at isen i palsene smelter ut raskere enn den nydannes. Palsmyr går vanligvis over til en annen naturtype innen våtmark ved utsmelting, og to aktuelle kandidater er øyblandingsmyr og flatmyr.

A. Reduksjon i totalarealet

De pågående klimaendringene med økt temperatur, økt nedbør, mer snø, men færre dager med snødekke (Norsk klimaservicesenter u.å.) påvirker denne enheten grunnleggende, direkte og raskt, og den skjøre balansen mellom oppbygging og nedsmelting av palser forstyrres. Borge m.fl. (2017) anslår at arealet med aktive palser i Finnmark ble halvert over en 50-årsperiode fra 1950-tallet fram til ca. 2010, og de kommenterer at palser i Pasvikområdet angitt av Sollid og Sørbel (1998) ser ut til å ha smeltet helt ut i perioden fra 1960–70-tallet og fram til ca. 2010. Vorren (2017) dokumenterer tilbakegangen i palser på Færdesmyra, der det i 2014 bare var én pals igjen. Overvåking på Færdesmyra støtter dette bildet (Hofgaard og Myklebost 2014). I Sør-Norge har også forekomster smeltet ut (jamfør Moen m.fl. 2001, Hofgaard 2003), og en generell trend er at palsmyr går tapt i ytterkanten av utbredelsesområdet. Hofgaard m.fl. (2021) anser det som sannsynlig at forekomsten med palsmyr på Haukskardmyrin (Dovre) vil kunne eksistere i flere tiår, men storparten av forekomstene i Sør-Norge vil trolig forsvinne i løpet av neste 50-årsperiode. Borge m.fl. (2017) anser det som sannsynlig at aktive palser i Nord-Norge stort sett vil forsvinne i løpet av dette århundret, og det er derfor parallelle vurderinger for palsmyr i de to utbredelsesområdene.

På bakgrunn av dette anslår vi tapet av nedbørsmyr på palser de siste 50 år til over 50 %. Videre vurderer vi tapet de neste 50 år til over 80 %, og dette tilsier rødlistevurdering CR.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal og antall forekomstruter for nedbørsmyr på palser er over terskelverdiene for rødlisting.

C. Abiotisk forringelse

Vi anslår at andelen areal med forringet tilstand har vært over 80 % de siste 50 år, og at det vil forbli slik de neste 50 år. Graden av forringelse anslår vi til over 50 % for de siste 50 år, men med økning til over 80 % for de neste 50 år. Dette gir rødlistevurdering CR.

Reduksjon i areal og tilstand på grunn av direkte inngrep bedømmer vi som klart mindre for nedbørsmyr på palser enn for myr generelt i siste 50-årsperiode, og slik antar vi også at det blir i neste 50-årsperiode. Vi begrunner det med at enheten i første rekke finnes i indre, høgereliggende strøk og i nord, det vil si områder med mindre arealreduksjon fra utbygging og nedbygging enn gjennomsnittet. Det er to unntak her. Det foreligger planer for vindkraftutbygging og gruvedrift i Finnmark som vil påvirke nedbørsmyr på palser hvis disse aktivitetene legges til arealer med palsmyr. Omfanget er vanskelig å spå, men vil kunne ha betydning i neste 50-årsperiode.

D. Biotisk forringelse

Det er ingen kjente biotiske påvirkningsfaktorer som gir vesentlige utslag på rødlistevurderingen.

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Klimatiske endringer

  • Temperatur

    Omfang

    Hele arealet påvirkes (>90%)

    Alvorlighetsgrad

    Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

    Tidsrom

    Pågående

  • Nedbør

    Omfang

    Hele arealet påvirkes (>90%)

    Alvorlighetsgrad

    Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

    Tidsrom

    Pågående

  • Dager med snødekke

    Omfang

    Hele arealet påvirkes (>90%)

    Alvorlighetsgrad

    Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

    Tidsrom

    Pågående

  • Snømengde

    Omfang

    Hele arealet påvirkes (>90%)

    Alvorlighetsgrad

    Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

    Tidsrom

    Pågående

• Påvirkning på habitat

  • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

    • Utbygging/utvinning

      • Turisme/rekreasjon (parker, idrettsanlegg, stier/løyper mm.)

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

      • Utvinning (gruvedrift og steinbrudd)

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

      • Vindkraftutbygging

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Nedbørsmyr på palser betyr i praksis den ombrotrofe vegetasjonen på toppen av palser i palsmyr. Det kan diskuteres om all ombrotrof vegetasjon på en pals inngår i denne definisjonen, men vi tolker det her slik. Vorren (1979) viser at det er klare forskjeller i artssammensetning mellom kanter og topper av palser, noe som i hovedsak henger sammen med snødekket, og dette kan brukes som argument for at ikke alt pals-areal skal føres hit. 

Palsmyr forekommer over et større område i indre Finnmark og Troms, med klart tettest forekomst sentralt i sørlige del av Finnmarksvidda. Det er spredte forekomster i fjordstrøkene i Finnmark, og i Øst-Finnmark finnes palsmyr helt ut til kysten. I tillegg er det noen enkeltforekomster i Junkerdalen nasjonalpark i Nordland, samt på Dovrefjell og i fjellområdene østover mot Nord-Østerdalen (Sollid og Sørbel 1998, Hofgaard 2003, Borge m.fl. 2017). Utbredelsesområdet for palsmyr omfatter derfor det meste av Nord-Norge og nordlige deler av Sør-Norge, men er delt i et nordlig og sørlig utbredelsesområde. Hvis palsmyrene i Dovre-området smelter ut vil utbredelsesområdet krympe drastisk.

Borge m.fl. (2017) oppgir at palser (inkludert permafrostplatåer i myr) dekker 110 km² i Finnmark, og vi tar utgangspunkt i dette for å estimere totalareal for nedbørsmyr på palser. Hvis vi, som for palsmyr generelt, antar at om lag 90 % av arealet med palser ligger i Finnmark så kan et anslag på totalareal for nedbørsmyr på palser i Norge være ca. 125 km² (runda oppover).

Vi anvender samme estimat på utbredelsesarel og forekomstareal som for palsmyr.

Naturtypen har kjent forekomst i Hedmark, Oppland, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.

• Sollid, J.L. & Sørbel, L. (1998). Palsa bogs as climate indicator – examples from Dovrefjell, Southern Norway. Ambio 27: 287-291.
• Moen, A., Skogen A., Vorren, K.-D. og Økland, R.H. 2001. Myrvegetasjon. - S. 105-124 i: Fremstad, E. og Moen, A. Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2001-4.
• Borge, A.F., Westermann, S., Solheim, I. & Etzelmüller, B. 2017. Strong degradation of palsas and peat plateaus in northern Norway during the last 60 years. – The Cryosphere 11: 1–16.
• Hofgaard, A., Kyrkjeeide, M.O. & Myklebost, H.E. 2021. Overvåking av palsmyr. Tredje gjenanalyse i Haukskardmyrin og Haugtjørnin, Dovre. Endringer fra 2005 til 2020. – NINA Rapport 1980: 1-50 https://hdl.handle.net/11250/2738103
• Vorren, K. D. 1979. Vegetational investigations of a palsa bog in Northern Norway. - Tromura Naturv. 5: 1-182.
• Lyngstad, A., Moen, A., Halvorsen, R. & Øien, D.-I. 2023. Beskrivelser av torvmassivenheter. Kunnskapsgrunnlag for NiN versjon 3. – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2023-4: 1-102 https://www.ntnu.no/documents/10476/1325224178/2023-4+Rapport+Torvmassiv.pdf/0290de6d-078a-e4ef-5f55-096e0c63607d?t=1680176448405
• Vorren, K.-D. 2017. The first permafrost cycle in Færdesmyra, eastern Finnmark, Norway? – Norsk Geografisk Tidsskrift 71: 114–121. http://dx.doi.org/10.1080/00291951.2017.1316309 (2017).
• Joosten, H., Tanneberger, F. & Moen, A. (red.) 2017. Mires and peatlands in Europe. Status, distribution and conservation. Schweizerbart Science Publishers, Stuttgart 780 s.
• Hofgaard, A. 2003. Effects of climate change on the distribution and development of palsa peatlands: background and suggestions for a national monitoring project. - Norw. Inst. Nat. Res. Project Rep. 21: 1-32.