Litt kalkfattig til litt kalkrik torvmarkskilde Torvmarkskilde (Våtmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Litt kalkfattig til litt kalkrik torvmarkskilde (intermediær torvmarkskilde) omfatter våtmarkssystemer på trinn cdef langs kalkinnholdsgradienten (KA) med klar kildevannspåvirkning og tydelig torvdannelse. Kildene har oksygenrikt grunnvatn som springer fram fra undergrunnen og dekker små areal. Sentrum i stabile (eustatiske) kilder har så godt som konstant vassføring, temperatur og kjemisk sammensetning gjennom året, og de fryser ikke til om vinteren. Kildestyrken svekkes fra utløpet (Moen 2001). Vegetasjonen er dominert av arter som har tyngdepunkt i kilde, f.eks. kildeurt Montia fontana og teppekildemose Philonotis fontana.

A-kriteriet

Forekomsten av litt kalkfattig til litt kalkrik torvmarkskilde (intermediær torvmarkskilde) er redusert de siste 50 år, og mange i låglandet er gått tapt som følge av ulike arealinngrep. I høgereliggende strøk (mellomboreal og nordboreal sone) er det imidlertid mange kilder, og her er reduksjonen i antall og areal nokså beskjeden. Vi antar at reduksjonen samlet sett har vært <20 % siste 50 år, og vil forbli <20 % neste 50 år. Dette tilsier vurdering LC.

B-kriteriet

Ingen av B-kriteriene får betydning for rødlistevurderingen av intermediær torvmarkskilde da typen er vidt utbredt og har mange forekomster.

C-kriteriet

Forringelse som skyldes drenering, oppdyrking, nedbygging og andre inngrep anslås å omfatte <20 % av forekomstene, men graden av forringelse er >80 %. Dette gjelder alle tidsperioder innen de siste 50 år og de neste 50 år. Den høge forringelsesgraden begrunner vi med at kildene dekker små areal, og skjer det først et inngrep vil sannsynligvis hele kilden påvirkes meget sterkt eller ødelegges. Siden andelen som antas å være påvirka er låg så blir likevel LC en relevant vurdering.

D-kriteriet

Forringelse som skyldes biotiske forhold er i hovedsak knyttet til påvirkning fra fremmede arter som kan føre til endringer i artssammensetning, gjengroing etc. Vi mangler data til å estimere omfanget av dette for kilder, men vi antar at denne påvirkningen er liten og ikke vil ha betydning for rødlistevurderingen. 

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Litt kalkfattig til litt kalkrik torvmarkskilde (intermediær torvmarkskilde) opptrer som øyer i landskapet, ofte i kontaktsonen mellom fastmark og myrkant, og forekommer spredt over hele landet. Utbredelsesarealet er derfor hele Norge. Typen er vanligst fra mellomboreal til lavalpin bioklimatisk sone (RM-SO_cde), men kilder er dårlig kartlagt. Vi antar at enheten har tilsvarende utbredelse som åpen fattigmyr og åpen intermediær myr, og at den opptrer i et flertall av 10 x 10 km-rutene. Vi estimerer forekomstarealet til ca. 2500 ruter. 

I Naturbase var det per oktober 2024 registrert 231 forekomster av kilder (inkl kildeskog) kartlagt etter DN-håndbok 13 og 306 forekomster av kilder og kildeskoger kartlagt etter Miljødirektoratets instruks (i lågereliggende strøk og under skoggrensa). I tillegg var det registrert 125 forekomster av kilde i forbindelse med arbeidet med landsplan for myrreservater på 1970- og 1980-tallet. Flere av disse overlapper med naturbaselokalitetene. Det finnes ikke data på hvor stor andel av de registrerte kildene som er torvmarkskilder, men mange av kildene som ble registrert i myrplanarbeidet er nok torvmarkskilder. Kilder dekker vanligvis svært små areal, og selv med et stort antall forekomster vil enheten trolig bare dekke noen få km². Vi anslår totalarealet til 10 km², men dette er svært usikkert.

• Moen, A. 2001. Kildevegetasjon. – S. 125-128 i Fremstad, E. & Moen, A. (red.) Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2001-4.