Klart kalkrik grunnkilde Grunnkilde (Våtmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Klart kalkrik grunnkilde (rik grunnkilde) omfatter våtmarkssystemer på trinn ghi langs kalkinnholdsgradienten (KA) med klar kildevannspåvirkning og tydelig torvdannelse. Kildene har oksygenrikt grunnvatn som springer fram fra undergrunnen og dekker små areal. Sentrum i stabile (eustatiske) kilder har så godt som konstant vassføring, temperatur og kjemisk sammensetning gjennom året, og de fryser ikke til om vinteren. Kildestyrken svekkes fra utløpet (Moen 2001). Vegetasjonen er dominert av arter som har tyngdepunkt i kilde, f.eks. gulsildre Saxifraga aizoides og sumpbroddmose Calliergonella cuspidata. 

A-kriteriet

Forekomsten av klart kalkrik grunnkilde (rik grunnkilde) er redusert de siste 50 år, og mange i låglandet er gått tapt som følge av ulike arealinngrep. I høgereliggende strøk (mellomboreal og nordboreal sone) er det imidertid mange kilder, og her er reduksjonen i antall og areal mer beskjeden. Vi antar at reduksjonen samlet sett har vært <20 % siste 50 år, og vil forbli <20 % neste 50 år. Dette tilsier vurdering LC.

B-kriteriet

Ingen av B-kriteriene får betydning for rødlistevurderingen av rik grunnkilde da typen er vidt utbredt og har mange forekomster.

C-kriteriet

Forringelse som skyldes drenering, oppdyrking, nedbygging og andre inngrep anslås å omfatte <30 % av forekomstene, og graden av forringelse er >80 %. Dette gjelder alle tidsperioder innen de siste 50 år og de neste 50 år. Den høge forringelsesgraden begrunner vi med at kildene dekker små areal, og skjer det først et inngrep vil sannsynligvis hele kilden påvirkes meget sterkt eller ødelegges. Dette tilsier vurdering NT.

D-kriteriet

Forringelse som skyldes biotiske forhold er i hovedsak knyttet til påvirkning fra fremmede arter som kan føre til endringer i artssammensetning, gjengroing etc. Vi mangler data til å estimere omfanget av dette for kilder, men vi antar at denne påvirkningen er liten og ikke vil ha betydning for rødlistevurderingen. 

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Klart kalkrik grunnkilde (rik grunnkilde) opptrer som øyer i landskapet og forekommer spredt over hele landet opp t.o.m. lavalpin sone (RM-SO_e) i områder med rik bergrunn. Utbredelsesarealet er derfor hele Norge. Typen er dårlig kartlagt, men vi antar den har minst tilsvarende utbredelse som rikmyr, og vi estimerer forekomstarealet til ca. 2000 ruter.

I Naturbase var det per oktober 2024 registrert 231 forekomster av kilder (inkl. kildeskog) kartlagt etter DN-håndbok 13 og 306 forekomster av kilder og kildeskoger kartlagt etter Miljødirektoratets instruks (i lavereliggende strøk og under skoggrensa). I tillegg er det registrert 125 forekomster av kilde i forbindelse med arbeidet med landsplan for myrreservater på 1970- og 1980-tallet. Flere av disse overlapper med naturbaselokalitetene. Det finnes ikke data på hvor stor andel av de registrerte kildene som er grunnkilder, men mange av kildene som ble registrert i myrplanarbeidet er nok torvmarkskilder. Kilder dekker vanligvis svært små areal, og selv med et stort antall forekomster vil enheten ikke samlet sett dekke store landarealet, trolig bare få km², men dette er svært usikkert.

• Moen, A. 2001. Kildevegetasjon. – S. 125-128 i Fremstad, E. & Moen, A. (red.) Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2001-4.