Rik grunnkilde

NiN-kode VC03-M020-02 Les mer om naturtypen

Klart kalkrik grunnkilde (Våtmarkssystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: NT C1 + C2a + C2b
Naturtypen er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av abiotisk forringelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Våtmark
sist endret: mandag 10. november 2025 11:30

Beskrivelse av naturtypen

Rik grunnkilde omfatter våtmarkssystemer på trinn ghi langs kalkinnholdsgradienten (KA) med klar kildevannspåvirkning og tydelig torvdannelse. Kildene har oksygenrikt grunnvatn som springer fram fra undergrunnen og dekker små areal. Sentrum i stabile (eustatiske) kilder har så godt som konstant vassføring, temperatur og kjemisk sammensetning gjennom året, og de fryser ikke til om vinteren. Kildestyrken svekkes fra utløpet (Moen 2001). Vegetasjonen er dominert av arter som har tyngdepunkt i kilde, f.eks. gulsildre Saxifraga aizoides og sumpbroddmose Calliergonella cuspidata. 

Oppsummering

A. Reduksjon i totalarealet

Forekomsten av rik grunnkilde er redusert de siste 50 år, og mange i låglandet er gått tapt som følge av ulike arealinngrep. I høgereliggende strøk (mellomboreal og nordboreal sone) er det imidertid mange kilder, og her er reduksjonen i antall og areal mer beskjeden. Vi antar at reduksjonen samlet sett har vært <20 % siste 50 år, og vil forbli <20 % neste 50 år. Dette tilsier vurdering LC.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Ingen av B-kriteriene får betydning for rødlistevurderingen av rik grunnkilde da typen er vidt utbredt og har mange forekomster.

C. Abiotisk forringelse

Forringelse som skyldes drenering, oppdyrking, nedbygging og andre inngrep anslås å omfatte <30 % av forekomstene, og graden av forringelse er >80 %. Dette gjelder alle tidsperioder innen de siste 50 år og de neste 50 år. Den høge forringelsesgraden begrunner vi med at kildene dekker små areal, og skjer det først et inngrep vil sannsynligvis hele kilden påvirkes meget sterkt eller ødelegges. Dette tilsier vurdering NT.

D. Biotisk forringelse

Forringelse som skyldes biotiske forhold er i hovedsak knyttet til påvirkning fra fremmede arter som kan føre til endringer i artssammensetning, gjengroing etc. Vi mangler data til å estimere omfanget av dette for kilder, men vi antar at denne påvirkningen er liten og ikke vil ha betydning for rødlistevurderingen. 

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Klimatiske endringer

    Omfang
    Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

    Alvorlighetsgrad
    Ukjent

    Tidsrom
    Kun i fremtiden

  • Påvirkning på habitat

    • Landbruk

      • Jordbruk

        • Oppdyrking

          Omfang
          Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

          Alvorlighetsgrad
          Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

          Tidsrom
          Pågående

        • Drenering (grøfting)

          Omfang
          Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

          Alvorlighetsgrad
          Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

          Tidsrom
          Pågående

    • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

      • Utbygging/utvinning

        • Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)

          Omfang
          Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

          Alvorlighetsgrad
          Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

          Tidsrom
          Pågående

        • Industri/næringsutbygging

          Omfang
          Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

          Alvorlighetsgrad
          Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

          Tidsrom
          Pågående

        • Boligbebyggelse/boligutbygging

          Omfang
          Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

          Alvorlighetsgrad
          Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

          Tidsrom
          Pågående

        • Utvinning (gruvedrift og steinbrudd)

          Omfang
          Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

          Alvorlighetsgrad
          Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

          Tidsrom
          Pågående

Grøfting (drenering), oppdyrking, nedbygging av arealer og brønnboring er de viktigste truslene mot kildene. Dette har redusert antallet og arealet av kilder sterkt i låglandet. Også klimaendringer med økt temperatur og nedbør kan gi endret vassføring og være en trussel (Moen 2001), men det er svært usikkert hvordan dette vil slå ut.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 1 10 10
Utbredelsesareal 320 000 1 320 000
Antall forekomstruter 2 000 1 200 000

Rik grunnkilde opptrer som øyer i landskapet og forekommer spredt over hele landet opp t.o.m. lavalpin sone (RM-SO_e) i områder med rik bergrunn. Utbredelsesarealet er derfor hele Norge. Typen er dårlig kartlagt, men vi antar den har minst tilsvarende utbredelse som rikmyr, og vi estimerer forekomstarealet til ca. 2000 ruter.

I Naturbase var det per oktober 2024 registrert 231 forekomster av kilder (inkl. kildeskog) kartlagt etter DN-håndbok 13 og 306 forekomster av kilder og kildeskoger kartlagt etter Miljødirektoratets instruks (i lavereliggende strøk og under skoggrensa). I tillegg er det registrert 125 forekomster av kilde i forbindelse med arbeidet med landsplan for myrreservater på 1970- og 1980-tallet. Flere av disse overlapper med naturbaselokalitetene. Det finnes ikke data på hvor stor andel av de registrerte kildene som er grunnkilder, men mange av kildene som ble registrert i myrplanarbeidet er nok torvmarkskilder. Kilder dekker vanligvis svært små areal, og selv med et stort antall forekomster vil enheten ikke samlet sett dekke store landarealet, trolig bare få km², men dette er svært usikkert.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Nord-Trøndelag.

Referanser

  • Moen, A. 2001. Kildevegetasjon. – S. 125-128 i Fremstad, E. & Moen, A. (red.) Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2001-4.

Sitering

Lyngstad, A., Vassvik, L. og Øien, D.-I. (26.11.2025). Våtmark: Vurdering av Klart kalkrik grunnkilde. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/263. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.