Fattig til litt rikt tidlig våtsnøleie

Beskrivelse av naturtypen

Intermediært tidlig våtsnøleie omfatter langvarig snødekt mark i fjellet, typisk i slake skråninger eller på flater på relativt kalkfattig mark (LM-KA_cdef) som tilføres smeltevatn fra ovenforliggende snøskavler eller breer gjennom store deler av vekstsesongen. Våtsnøleier er ikke torvproduserende, og kjennetegnes ved en mosaikk av mosematter og moseputer og naken grus. Moderate våtsnøleier smelter ut relativt tidlig i sesongen (LM-SV_ab). Kombinasjonen av høg markfuktighet og langvarig snødekning resulterer i en artssammensetning med sterkt innslag både av snøleiearter og myr- og kildearter. Våtsnøleier er (stort sett) begrenset til lav- og mellomalpin bioklimatisk sone (RM-SO_ef). Vatn som tilføres moderate snøleier, også overrislingsvatn (overflateavrenningsvatn) som tilføres ved smelting av snø, kan ha en ‘friskhet’ som tilsvarer klar kildevannspåvirkning (LM-KI_bc).

A. Reduksjon i totalarealet

Storparten av forekomstarealet til intermediært tidlig våtsnøleie ligger i lavalpin og mellomalpin bioklimatisk sone (RM-SO_ef) med spredte forekomster i høgalpin bioklimatisk sone (RM-SO_g), der inngrep og andre negative påvirkningsfaktorer har vært minimal. Vurderingen av klimaeffekter på naturtypen vil hovedsakelig være den samme som for snøleier. I følge klimaframskrivinger for uslippscenario RCP4.5 – middels (https://klimaservicesenter.no/climateprojections?index=air_temperature&period=Annual&scenario=RCP45&area=NO), vil både antall dager med snødybde over 30 cm og maksimal snødybde i fjellet reduseres betydelig fram til 2060, spesielt i vestlige og nordlige fjellstrøk. Ved et varmere klima vil mange av breene og snøfonnene minske i utstrekning, og smeltevatn fra snø og is vil dermed reduseres. Dette fører til at en del av de moderate våtsnøleiene tørker ut og endres til snøleier eller andre naturtyper. Spesielt utsatt er forekomster i lavalpin sone og i områder som får lite nedbør, som i kontinental bioklimatisk seksjon. Samtidig vil tidligere snøsmelting og lenger vekstsesong føre til at en del seine våtsnøleier høgere til fjells og lenger nord endres til moderate våtsnøleier. Dette vil motvirke reduksjonen av typen, men i et langt tidsperspektiv vil det bli mindre tilgang på "nye" moderate våtsnøleier ettersom tilgjengelige arealer reduseres, og reduksjonen av våtsnøleier vil på sikt akselerere. 

En generell temperaturøkning vil også medføre at arter som er forbeholdt lavalpin sone (RM-SO_e) vil etablere seg høgere til fjells, samt at etableringen i høgfjellet vil skje stadig raskere (Steinbauer m.fl. 2018). Over tid vil kildearter og andre spesialiserte arter erstattes med arter som i dag ikke kan etablere seg der, særlig mer graminider, urter og dvergbusker (Sandvik m.fl. 2004, Sandvik & Odland 2014). En slik endring fra våtsnøleie til andre snøleietyper vil gå saktere i mellomalpin sone enn i lavalpin sone, der arealene av våtsnøleier vil reduseres betraktelig. Tilbakegangen av våtsnøleier er dokumentert allerede i Fremstad & Moen (2001), og i sørlige og østlige fjellstrøk har reduksjonen i areal av fattig og intermediært moderat våtsnøleie vært betydelig de siste 50 år, men for hele landet under ett har reduksjonen sannsynligvis vært <20 %. Vi anser at effektene av klimaendringer de neste 50 år kan bli store nok til at reduksjon av areal (endring i naturtype) overstiger 30 %. Dette tilsier rødlistevurdering VU.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Ingen av B-kriteriene får betydning for rødlistinga av fattig og intermediært moderat våtsnøleie, da typen er vidt utbredt og har mange forekomster.

C. Abiotisk forringelse

Andelen av totalt areal som er forringet har samlet sett vært <30 % de foregående 50 år, men graden av forringelse har vært høgere. Både andelen av forringet areal og graden av forringelse vil imidlertid øke de neste 50 år, spesielt i sørlige og østlige fjellstrøk. Landet sett under ett vil arealet som er forringet trolig overstige 50 %, og graden av forringelse vil overstige 80 %. Dette tilsier rødlistevurdering EN.

D. Biotisk forringelse

Forringelse som skyldes biotiske forhold er i hovedsak knyttet til påvirkning fra fremmede arter som kan føre til endringer i artssammensetning, gjengroing etc. Vi mangler data til å estimere betydningen av dette for våtsnøleier, men vi antar at denne påvirkningen er liten og ikke vil ha betydning for rødlistevurderingen. 

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Klimatiske endringer

  • Temperatur

    Omfang

    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad

    Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

    Tidsrom

    Pågående

  • Vekstsessong

    Omfang

    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad

    Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

    Tidsrom

    Pågående

  • Nedbør

    Omfang

    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad

    Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

    Tidsrom

    Pågående

  • Markvannsunderskudd

    Omfang

    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad

    Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

    Tidsrom

    Pågående

  • Dager med snødekke

    Omfang

    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad

    Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

    Tidsrom

    Pågående

  • Snømengde

    Omfang

    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad

    Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

    Tidsrom

    Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Intermediært tidlig våtsnøleie er stort sett begrenset til lav- og mellomalpin bioklimatisk sone (RM-SO_fg), der det finnes snøfonner og smeltende is, og naturtypen finnes i hele fjellkjeden. Kunnskapsgrunnlaget for forekomst av typen er svært dårlig. Bryn m.fl. (2018) estimerer arealet av ulike snøleier i Norge til 19521 km², og av dette utgjør grassnøleiene, der de moderate snøleiene inngår, 7525 km². Intermediære moderate våtsnøleier utgjør imidlertid en svært låg andel av disse arealene, trolig bare noen få prosent. I forbindelse med naturtypekartlegging etter Miljødirektorates instruks er det per oktober 2024 registrert 129 forekomster av "Våtsnøleie og snøleiekilde" i fastlands-Norge med et samlet areal på 0,25 km², og 44 forekomster i forbindelse med overvåkingsprogrammet "Arealrepresentativ naturovervåking" (ANO) (2020–2024). Den kartlagte typen omfatter både kalkfattige og kalkrike våtsnøleier, og moderate og seine våtsnøleier. I ANO er det kun 13 av forekomstene som er intermediære moderate våtsnøleier. På bakgrunn av disse opplysningene setter vi totalarealet til 200 km² og antallet forekomster (10 x10 km-ruter) til 25 med store mørketall. Utbredelsesarealet til typen vil være hele fjellkjeden og utgjøre storparten av landarealet.

Naturtypen har kjent forekomst i Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark, Svalbard landområder og Nord-Trøndelag.

• Fremstad, E. and Moen, A. e. 2001. Truete vegetasjonstyper i Norge. - Norg. tekn.-naturvit. Univ. VitenskMus. Rapp. bot. Ser. 2001: 1-231.
• Sandvik, S.M., Hegaard, E., Elven, R. & Vandvik, V. (2004). Responses of alpine snowbed vegetation to long-term experimental warming. Ecoscience 11: 150-159.
• Sandvik, S.M. & Odland, A. (2014). Changes in alpine snowbed-wetland vegetation over three decades in northern Norway. Nordic Journal of Botany 32: 377-384.
• Steinbauer, MJ, Grytnes, JA, Jurasinski4, G, Kulonen, A, Lenoir, J, Pauli, H, Rixen, C, Winkler, M, Bardy-Durchhalter, M, …, Wipf, S. (2018). Accelerated increase in plant species richness on mountain summits is linked to warming. Nature 556: 231-234.
• Bryn, A., Strand, G.-H., Angeloff, M. og Rekdal. Y. 2018. Land cover in Norway based on an area frame survey of vegetation types. - Norsk Geog. Tidsskr. 72: 131-145