Kalkfattig til litt rikt sent våtsnøleie og kilde-utgaver av snøleie Våt- og kildesnøleie (Våtmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Kalkfattig til litt rikt sent våtsnøleie og kilde-utgaver av snøleie (fattig og intermediært seint våtsnøleie) omfatter langvarig snødekt mark i fjellet, typisk i slake skråninger eller på flater på relativt kalkfattig mark (LM-KA_cdef) som tilføres smeltevatn fra ovenforliggende snøskavler eller breer gjennom store deler av vekstsesongen. Våtsnøleiene er ikke torvproduserende, og kjennetegnes ved en mosaikk av mosematter og moseputer og naken grus. Seine våtsnøleier smelter ut seint i sesongen (LM-SV_cdef), og jordflyt er vanlig. Kombinasjonen av høg markfuktighet og langvarig snødekning resulterer i en artssammensetning med sterkt innslag både av snøleiearter og myr- og kildearter. Våtsnøleier er (stort sett) begrenset til lav- og mellomalpin bioklimatisk sone (RM-SO_ef) og er vanligst i oseaniske fjellstrøk. Alt vatn som tilføres seine snøleier, også overrislingsvatn (overflateavrenningsvatn) som tilføres ved smelting av snø, har en ‘friskhet’ som minst tilsvarer klar kildevannspåvirkning (LM-KI_bc).

A-kriteriet

Storparten av forekomstarealet til Kalkfattig til litt rikt sent våtsnøleie og kilde-utgaver av snøleie (fattig og intermediært seint våtsnøleie) ligger i lavalpin og mellomalpin bioklimatisk sone (RM-SO_ef) med spredte forekomster i høgalpin bioklimatiske sone (RM-SO_g), der inngrep og andre negative påvirkningsfaktorer har vært minimal. Vurderingen av klimaeffekter på naturtypen vil hovedsakelig være den samme som for snøleier. I følge klimaframskrivinger for uslippscenario RCP4.5 - middels (https://klimaservicesenter.no/climateprojections?index=air_temperature&period=Annual&scenario=RCP45&area=NO), vil både antall dager med snødybde over 30 cm og maksimal snødybde i fjellet reduseres betydelig fram til 2060, spesielt i vestlige og nordlige fjellstrøk. Ved et varmere klima vil mange av breene og snøfonnene minske i utstrekning og smeltevatn fra snø og is vil dermed reduseres. Dette fører til at en del av de seine våtsnøleiene smelter ut tidligere og endres til moderate våtsnøleier, snøleier eller andre naturtyper, spesielt i lavalpin sone og i områder som får lite nedbør som i svakt kontinental bioklimatisk seksjon (RM-SE_e). Tidligere snøsmelting og lenger vekstsesong vil føre til at en del arealer høgere til fjells som tidligere var dekket av is og snø smelter ut og gir mulighet for dannelse av våtsnøleier. Denne prosessen går imidlertid for sakte til at nye våtsnøleier kan dannes innen de kommende 50 år. De høgestliggende arealene i fjellkjeden er dessuten dominert av blokkmark, og forekomsten av flatt eller skrånende terreng dekket av finkorna løsmasser, som er en forutsetning for dannelsen av våtsnøleier, er betydelig mindre enn lågere ned i fjellet. Dette vil derfor ikke kunne motvirke reduksjonen av seine våtsnøleier. 

En generell temperaturøkning vil også medføre at arter som er forbeholdt lavalpin sone (RM-SO_e) vil etablere seg høgere til fjells, samt at etableringen i høgfjellet vil skje stadig raskere (Steinbauer m.fl. 2018). Over tid vil kildearter og andre spesialiserte arter erstattes med arter som i dag ikke kan etablere seg der, særlig mer graminider, urter og dvergbusker (Sandvik m.fl. 2004, Sandvik & Odland 2014). En slik endring fra våtsnøleie til andre snøleietyper vil gå saktere i mellomalpin sone enn i lavalpin sone, der arealene av våtsnøleier vil reduseres betraktelig. Tilbakegangen av våtsnøleier er dokumentert allerede i Fremstad & Moen (2001), og i sørlige og østlige fjellstrøk har reduksjonen i areal av fattig og intermediært seint våtsnøleie vært betydelig de siste 50 år, men for hele landet under ett har reduksjonen sannsynligvis vært <20 %. Vi anser at effektene av klimaendringer de neste 50 år kan bli store nok til at reduksjon av areal (endring i naturtype) klart overstiger 30 %, også i et tidsrom på 50 år i fortid, nåtid og framtid. Dette tilsier rødlistevurdering VU.

B-kriteriet

Antall forekomstruter av fattig og intermediært seint våtsnøleie er estimert til <50, og det antas at antallet har avtatt og vil avta framover på grunn av klimaendringene. Dette tilsier rødlistevurdering VU.

C-kriteriet

Andelen av totalt areal som er forringet har samlet sett vært <30 % de foregående 50 år, men graden av forringelse har vært høgere. Både andelen av forringet areal og graden av forringelse vil imidlertid øke de neste 50 år. Landet sett under ett vil arealet som er forringet trolig overstige 50 %, og graden av forringelse vil overstige 80 %. Dette tilsier rødlistevurdering EN.

D-kriteriet

Forringelse som skyldes biotiske forhold er i hovedsak knyttet til påvirkning fra fremmede arter som kan føre til endringer i artssammensetning, gjengroing etc. Vi mangler data til å estimere betydningen av dette for våtsnøleier, men vi antar at denne påvirkningen er liten og ikke vil ha betydning for rødlistevurderingen.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kalkfattig til litt rikt sent våtsnøleie og kilde-utgaver av snøleie (intermediært sent våtsnøleie) er stort sett begrenset til lav- og mellomalpin bioklimatisk sone (RM-SO_fg), der det finnes snøfonner og smeltende is, og naturtypen finnes i hele fjellkjeden. Kunnskapsgrunnlaget for forekomst av typen er svært dårlig. Bryn m.fl. (2018) estimerer arealet av ulike snøleier i Norge til 19521 km², av dette utgjør mosesnøleiene, der de sene snøleiene inngår, 7088 km². Intermediære sene våtsnøleier utgjør imidlertid en svært lav andel av disse arealene, trolig bare noen få prosent. I forbindelse med naturtypekartlegging etter Miljødirektorates instruks er det per oktober 2024 registrert 129 forekomster av "Våtsnøleie og snøleiekilde" i fastlands-Norge med et samlet areal på 0,25 km², og 44 forekomster i forbindelse med overvåkingsprogrammet "Arealrepresentativ naturovervåking". Den kartlagte typen omfatter både kalkfattige og kalkrike våtsnøleier, og moderate og seine våtsnøleier. I "Arealrepresentativ naturovervåking" er det 18 av forekomstene som er intermedære sene våtsnøleier. På bakgrunn av disse opplysningene setter vi totalarealet til 100 km² og antallet forekomster (10 x10 km-ruter) til 15 med store mørketall. Utbredelsesarealet til typen vil være hele fjellkjeden og utgjøre en stor del av landarealet.

• Fremstad, E. and Moen, A. e. 2001. Truete vegetasjonstyper i Norge. - Norg. tekn.-naturvit. Univ. VitenskMus. Rapp. bot. Ser. 2001: 1-231.
• Sandvik, S.M., Hegaard, E., Elven, R. & Vandvik, V. (2004). Responses of alpine snowbed vegetation to long-term experimental warming. Ecoscience 11: 150-159.
• Sandvik, S.M. & Odland, A. (2014). Changes in alpine snowbed-wetland vegetation over three decades in northern Norway. Nordic Journal of Botany 32: 377-384.
• Steinbauer, MJ, Grytnes, JA, Jurasinski4, G, Kulonen, A, Lenoir, J, Pauli, H, Rixen, C, Winkler, M, Bardy-Durchhalter, M, …, Wipf, S. (2018). Accelerated increase in plant species richness on mountain summits is linked to warming. Nature 556: 231-234.
• Bryn, A., Strand, G.-H., Angeloff, M. og Rekdal. Y. 2018. Land cover in Norway based on an area frame survey of vegetation types. - Norsk Geog. Tidsskr. 72: 131-145