- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Kalkfattig til litt kalkrik oppfrysingsvåtmark
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Kalkfattig til litt kalkrik oppfrysingsvåtmark Oppfrysingsvåtmark (Våtmarkssystemer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Våtmark
sist endret: fredag 11. april 2025 08:44
Endelig kategori og kriterium: DD
Naturtypen er vurdert til datamangel DD for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
Oppfrysingsvåtmark omfatter våtmark i områder med permafrost og sterk frostvirkning (oppfrysing, kryoturbasjon). Slik mark finnes hovedsakelig i mellomarktisk/mellomalpin og nordarktisk/høgalpin bioklimatisk sone. Oppfrysingsmark er regelmessige ring-, polygon- eller stripestrukturer av grovere mineralmateriale (grus, blokker) som omgir flekker av finere materiale (oftest silt), og omfattes av landform-typen FL-F04 Strukturmark. Oppfrysingsvåtmark omfatter sjeldne forekomster av finmaterialdominerte flekker i oppfrysingsmark med særlig høg grunnvannstand. Artsutvalget er begrenset til svært forstyrrelsestolerante arter, først og fremst små moser. Arter som er observert i oppfrysingsvåtmark har tyngdepunkt i så ulike natursystemer som myr, fjellhei og snøleie. Finjordsflekkene kan også være mer eller mindre vegetasjonsfrie. Hovedtypen er bare kjent fra et fåtall, spredte forekomster, men det synes som om artssammensetningen varierer mye fra lokalitet til lokalitet. Kalkfattig til litt kalkrik oppfrysingsvåtmark er oppfrysningsvåtmark på trinn c til f langs kalkinnholdsgradienten (LM-KA).
Oppsummering
Det finnes ikke tilstrekkelig opplysninger om forekomsten av kalkfattig til litt kalkrik oppfrysingsvåtmark til å foreta en vurdering av typen i forhold til de ulike rødlistekriteriene, men det er helt klart at typen er svært sårbar for klimaendringer på samme måte som Rabbepreget nedbørsmyr-myrtue på permafrost og Palsmyr, som begge er vurdert som kritisk truet (CR). Kalkfattig til litt kalkrik oppfrysningsvåtmark har også et svært begrenset utbredelsesareal. Både for A2-kriteriene, B-kriteriene og C2-kriteriene vil alle kategorier fra LC til CR være relevante, og det er svært sannsynlig at typen er truet (kategoriene fra VU til CR), men vi vurderer det likevel som riktig å bruke DD i dette tilfelle.
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
---|---|---|---|
Klimatiske endringer > Temperatur | Kun i fremtiden | Hele arealet påvirkes (>90%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) |
Klimaendringer er vurdert til å være den eneste relevante påvirkningsfaktor for kalkfattig til litt kalkrik oppfrysingsvåtmark. Økt temperatur vil føre til at permafrosten smelter, og frostvirkningen, som er grunnlaget for dannelse av strukturene som kjennetegner typen, forsvinner. Økt temperatur vil trolig også føre til at jordsmonnet tørker ut og arealene går over til en annen hovednaturtype enn våtmark.
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år NE A2a Reduksjon kommende 50 år NE A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NE Konklusjon NE -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal NE B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
---|---|---|---|
Totalareal | |||
Utbredelsesareal | 28000 | 1 | 28000 |
Antall forekomster |
Oppfrysningsvåtmark er en ny naturtype som ikke var inkludert i NiN 2. Den har derfor så langt ikke blitt kartlagt, og er bare kjent fra noen få lokaliteter i Øst-Finnmark og på Svalbard. Det er ikke umulig at den er vanligere og mer vidt utbredt, for eksempel i mellomalpin bioklimatisk sone (RM-SO_f) i fastlands-Norge. Med utgangspunkt i de få opplysningene som finnes definerer vi utbredelsesområdet for kalkfattig til litt kalkrik oppfrysingsvåtmark i fastlands-Norge til Finnmark øst for Porsangerfjorden og nord for Karasjok kommune, ca. 28 000 km². Opplysningene gir ikke grunnlag for å estimere hverken antall 10 x 10 km forekomstruter eller totalareal, men omfanget er nok svært lågt.
Regioner og havområder
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | |
Oslo og Akershus | |
Hedmark | |
Oppland | |
Buskerud | |
Vestfold | |
Telemark | |
Aust-Agder | |
Vest-Agder | |
Rogaland | |
Hordaland | |
Sogn og Fjordane | |
Møre og Romsdal | |
Sør-Trøndelag | |
Nord-Trøndelag | |
Nordland | |
Troms | |
Finnmark | x |
Svalbard landområder | x |
Skagerrak | |
Nordsjøen | |
Norskehavet | |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Barentshavet | |
Grønlandshavet | |
Svalbard kystområder | |
Polhavet |
Sitering
Lyngstad, A., Vassvik, L. og Øien, D.-I. (alfabetisk) (2025). Våtmark. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Kalkfattig til litt kalkrik oppfrysingsvåtmark https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/269. Nedlastet 10.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
VE01-M020-01