Rik oppfrysingsvåtmark

NiN-kode VE01-M020-02 Les mer om naturtypen

Temmelig til ekstremt kalkrik oppfrysingsvåtmark (Våtmarkssystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: DD A1 + A2a + A2b + B1 + B2 + C1 + C2a + C2b + D1 + D2a + D2b
Naturtypen er vurdert til datamangel DD for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet, begrenset geografisk utbredelse, abiotisk forringelse og biotisk forringelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Våtmark
sist endret: mandag 10. november 2025 11:52

Beskrivelse av naturtypen

Oppfrysingsvåtmark omfatter våtmark i områder med permafrost og sterk frostvirkning (oppfrysing, kryoturbasjon). Slik mark finnes hovedsakelig i mellomarktisk/mellomalpin og nordarktisk/høgalpin bioklimatisk sone. Oppfrysingsmark er regelmessige ring-, polygon- eller stripestrukturer av grovere mineralmateriale (grus, blokker) som omgir flekker av finere materiale (oftest silt), og omfattes av landform-typen FL-F04 Strukturmark. Oppfrysingsvåtmark omfatter sjeldne forekomster av finmaterialdominerte flekker i oppfrysingsmark med særlig høg grunnvannstand. Artsutvalget er begrenset til svært forstyrrelsestolerante arter, først og fremst små moser. Arter som er observert i oppfrysingsvåtmark har tyngdepunkt i så ulike natursystemer som myr, fjellhei og snøleie. Finjordsflekkene kan også være mer eller mindre vegetasjonsfrie. Hovedtypen er bare kjent fra et fåtall, spredte forekomster, men det synes som om artssammensetningen varierer mye fra lokalitet til lokalitet. Rik oppfrysingsvåtmark er oppfrysningsvåtmark på trinn g til i langs kalkinnholdsgradienten (LM-KA). 

Oppsummering

Det finnes ikke tilstrekkelig opplysninger om forekomsten av rik oppfrysingsvåtmark til å foreta en vurdering av typen i forhold til de ulike rødlistekriteriene, men det er helt klart at typen er svært sårbar for klimaendringer på samme måte som Rabbepreget nedbørsmyr-myrtue på permafrost og Palsmyr, som begge er vurdert som kritisk truet (CR). Temmelig til ekstremt kalkrik oppfrysningsvåtmark har også et svært begrenset utbredelsesareal. Både for A2-kriteriene, B-kriteriene og C2-kriteriene vil alle kategorier fra LC til CR være relevante, og det er svært sannsynlig at typen er truet (kategoriene fra VU til CR), men vi vurderer det likevel som riktig å bruke DD i dette tilfelle.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Klimatiske endringer

    • Temperatur

      Omfang
      Hele arealet påvirkes (>90%)

      Alvorlighetsgrad
      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom
      Kun i fremtiden

Klimaendringer er vurdert til å være den eneste relevante påvirkningsfaktor for rik oppfrysingsvåtmark. Økt temperatur vil føre til at permafrosten smelter, og frostvirkningen, som er grunnlaget for dannelse av strukturene som kjennetegner typen, forsvinner. Økt temperatur vil trolig også føre til at jordsmonnet tørker ut og arealene går over til en annen hovednaturtype enn våtmark.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • DD
        datamangel
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • DD
        datamangel
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • DD
        datamangel
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      DD datamangel

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • DD
        datamangel
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        DD datamangel

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • DD
        datamangel
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        DD datamangel

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • DD
          datamangel
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • DD
          datamangel
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • DD
          datamangel
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • DD
          datamangel
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • DD
          datamangel
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • DD
          datamangel

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal 28 000 1 28 000
Antall forekomstruter

Oppfrysningsvåtmark er en naturtype som ikke var inkludert i NiN2. Den har derfor så langt ikke blitt kartlagt, og er bare kjent fra noen få lokaliteter i Øst-Finnmark og på Svalbard. Det er ikke umulig at den er vanligere og mer vidt utbredt, for eksempel i mellomalpin bioklimatisk sone (RM_SO-f) i fastlands-Norge. Med utgangspunkt i de få opplysningene som finnes definerer vi utbredelsesområdet for rik oppfrysingsvåtmark i fastlands-Norge til Finnmark øst for Porsangerfjorden og nord for Karasjok kommune, ca. 28 000 km². Opplysningene gir ikke grunnlag for å estimere hverken antall 10 x 10 km forekomstruter eller totalareal, men omfanget er nok svært lågt.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Finnmark og Svalbard landområder.

Referanser

  • Halvorsen, R. 2025. Oppfrysingsvåtmark. Beskrivelse av hovedtype i Natur i Norge. Artsdatabanken. https://naturinorge.artsdatabanken.no/NIN-3.0-T-C-PE-NA-MB-A-VE01

Sitering

Lyngstad, A., Vassvik, L. og Øien, D.-I. (26.11.2025). Våtmark: Vurdering av Temmelig til ekstremt kalkrik oppfrysingsvåtmark. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/270. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Denne naturtypen har ikke vært vurdert tidligere.