Nedbørsmyr-skogsmark Nedbørsmyr-skogsmark (Våtmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Nedbørsmyr-skogsmark omfatter alt tresatt areal av myr som bare tilføres vatn fra nedbøren, og det vil si at torva i overflata ikke tilføres vatn som har vært i kontakt med fastmark. Nedbørsmyr er fattig på karplanter. Lyng, dvergbjørk og torvull dominerer i feltsjiktet, og torvmoser dominerer i botnsjiktet.

Vi anser at Nedbørsmyr-skogsmark har om lag samme påvirkningsfaktorer og utvikling som åpen nedbørsmyr.

A-kriteriet

Forekomsten av Nedbørsmyr-skogsmark har blitt mer redusert enn gjennomsnittet for myr de siste 50 år, og kan forventes å reduseres mye også de neste 50 år. Dette begrunner vi med at denne enheten omfatter forekomster i låglandet i sør som er under sterkere arealpress enn landet sett under ett (se også C-kriteriet). Reduksjonen antar vi imidlertid at har vært, og nok fortsatt vil forbli, 20-30 % i et 50-årsperspektiv, noe som tilsier rødlistevurdering NT.

B-kriteriet

Ingen av kriteriene får betydning for rødlistinga av nedbørsmyr-skogsmark, da typen er relativt vidt utbredt og har mange forekomster.

C-kriteriet

Vi vurderer det slik at endringer som skyldes inngrep som drenering, oppdyrking og nedbygging fører til betydelig forringelse for nedbørsmyr-skogsmark. Spesielt gjelder det forekomster i låglandet i sør, i områder som er under sterkt arealpress og er attraktive for bl.a. oppdyrking, torvuttak og næringsaktivitet. Typen er dessuten sårbar for nitrogenforurensing gjennom gjødsling av skog eller som langtransportert nitrogennedfall. Det siste har i alle fall tidligere påvirket arealene i sør, men antakelig med begrenset alvorlighetsgrad. Kantskog med nedbørsmyr-skogsmark forekommer ofte på torvmassivenheter som konsentrisk høgmyr, eksentrisk høgmyr og platåhøgmyr, og disse ombrogene torvmassivenhetene har hatt klart større tilbakegang i areal og tilstand enn myr generelt (se f.eks. Moen m.fl. 2001, Moen m.fl. 2011a). Samlet sett estimerer vi at andelen areal på nedbørsmyr-skogsmark som er forringet de siste 50 år er over 30 %, og at dette vil forbli uendret de neste 50 år. Alvorlighetsgraden anslår vi vil øke til >50 % de neste 50 år og i en 50-årsperiode som omfatter fortid, nåtid og framtid, på grunn av endringer som skyldes at eksisterende inngrep vil øke framover (endringsgjeld). Dette tilsier rødlistevurdering NT.

D-kriteriet

Forringelse som skyldes biotiske forhold er i hovedsak knyttet til påvirkning fra fremmede arter som kan føre til endringer i artssammensetning etc. Det er vanskelig å anslå hvor stor andel av forekomstene dette gjelder pga. manglende data, men vi antar at <20 % av forekomstene er forringet, og at graden av forringelse er noe høgere, men trolig ikke >30 %. Vi vurderer at endringene som skyldes biotiske forhold vil øke de neste 50 år men ikke overstige 30 % av forekomstene, og graden av forringelse vil trolig ikke overstige 50 %. Dette tilsier rødlistevurdering LC.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Nedbørsmyr-skogsmark finnes over hele landet t.o.m. nordboreal bioklimatisk sone (RM-SO_d), men dekker lite areal i sterkt oseanisk bioklimatisk seksjon (RM-SE_a). Utbredelsesarealet er derfor så og si hele Norge. Bryn m.fl. (2018) estimerer arealet av "bog forest" til 2276 km². Forekomstarealet til nedbørsmyr ble av Lyngstad m.fl. (2018) estimert til ca. 2000 10x10 km-ruter, og dette inkluderte nedbørsmyr-skogsmark. Vi antar at nedbørsmyr-skogsmark forekommer i underkant av  halvparten av forekomstene av nedbørsmyr, men dette er usikkert og typen har i liten grad har vært kartlagt separat. I undersøkelsene i forbindelse med landsplan for myrreservater i Sør-Norge (1969-1985) ble det registrert skog-/krattbevokst ombrotrof myr i om lag 300 lokaliteter. I forbindelse med overvåkingsprogrammet "Arealrepresentativ naturovervåking" (2020-2024) ble det registrert 181 forekomster av ombrotrof myrkant (NiN2; V3-C-2) der nedbørsmyr-skogsmark kan inngå. Basert på disse dataene estimerer vi forekomstarealet til ca. 800 10x10 km-ruter med et mørketall på 2.

• Moen, A., Skogen A., Vorren, K.-D. og Økland, R.H. 2001. Myrvegetasjon. - S. 105-124 i: Fremstad, E. og Moen, A. Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2001-4.
• Lyngstad, A., Brandrud, T. E., Moen, A. & Øien, D. I. (2018). Våtmark. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken.
• Moen, A., Lyngstad, A. & Øien, D.-I. (2011). Faglig grunnlag til handlingsplan for høgmyr i innlandet (typisk høgmyr). NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2011-3: 60.
• Aarrestad, P.A. & Stabbetorp O.E. (2010). Bruk av bioindikatorer til overvåking av effekter av atmosfærisk nitrogen i naturtyper med lav nitrogentålegrense. Pilotprosjekt for Naturindeks for Norge. NINA Rapport 567: 47 s.
• Bakken, S. & Flatberg, K.I. (1995). Effekter av økt nitrogendeposisjon på ombrotrof myrvegetasjon. En litteraturstudie. Allforsk rapport 3 3: 1-63.
• Bryn, A., Strand, G.-H., Angeloff, M. og Rekdal. Y. 2018. Land cover in Norway based on an area frame survey of vegetation types. - Norsk Geog. Tidsskr. 72: 131-145