Tresatt nedbørsmyr

Beskrivelse av naturtypen

Tresatt nedbørsmyr omfatter alt tresatt areal av myr som bare tilføres vatn fra nedbøren, og det vil si at torva i overflata ikke tilføres vatn som har vært i kontakt med fastmark. Nedbørsmyr er fattig på karplanter. Lyng, dvergbjørk og torvull dominerer i feltsjiktet, og torvmoser dominerer i botnsjiktet.

Vi anser at tresatt nedbørsmyr har om lag samme påvirkningsfaktorer og utvikling som åpen nedbørsmyr.

A. Reduksjon i totalarealet

Forekomsten av tresatt nedbørsmyr har blitt mer redusert enn gjennomsnittet for myr de siste 50 år, og kan forventes å reduseres mye også de neste 50 år. Dette begrunner vi med at denne naturtypen omfatter forekomster i låglandet i sør som er under sterkere arealpress enn landet sett under ett (se også C-kriteriet). Reduksjonen antar vi imidlertid at har vært, og nok fortsatt vil forbli, 20-30 % i et 50-årsperspektiv, noe som tilsier rødlistevurdering NT.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Ingen av kriteriene får betydning for rødlistinga av tresatt nedbørsmyr, da typen er relativt vidt utbredt og har mange forekomster.

C. Abiotisk forringelse

Vi vurderer det slik at endringer som skyldes inngrep som drenering, oppdyrking og nedbygging fører til betydelig forringelse for tresatt nedbørsmyr. Spesielt gjelder det forekomster i låglandet i sør, i områder som er under sterkt arealpress og er attraktive for blant annet oppdyrking, torvuttak og næringsaktivitet. Typen er dessuten sårbar for nitrogenforurensing gjennom gjødsling av skog eller som langtransportert nitrogennedfall. Det siste har i alle fall tidligere påvirket arealene i sør, men antakelig med begrenset alvorlighetsgrad. Kantskog med tresatt nedbørsmyr forekommer ofte på torvmassivenheter som konsentrisk høgmyr, eksentrisk høgmyr og platåhøgmyr, og disse ombrogene torvmassivenhetene har hatt klart større tilbakegang i areal og tilstand enn myr generelt (se f.eks. Moen m.fl. 2001, Moen m.fl. 2011a). Samlet sett estimerer vi at andelen areal på tresatt nedbørsmyr som er forringet de siste 50 år er over 30 %, og at dette vil forbli uendret de neste 50 år. Alvorlighetsgraden anslår vi vil øke til >50 % de neste 50 år og i en 50-årsperiode som omfatter fortid, nåtid og framtid, på grunn av endringer som skyldes at eksisterende inngrep vil øke framover (endringsgjeld). Dette tilsier rødlistevurdering NT.

D. Biotisk forringelse

Forringelse som skyldes biotiske forhold er i hovedsak knyttet til påvirkning fra fremmede arter som kan føre til endringer i artssammensetning etc. Det er vanskelig å anslå hvor stor andel av forekomstene dette gjelder på grunn av manglende data, men vi antar at <20 % av forekomstene er forringet, og at graden av forringelse er noe høgere, men trolig ikke >30 %. Vi vurderer at endringene som skyldes biotiske forhold vil øke de neste 50 år men ikke overstige 30 % av forekomstene, og graden av forringelse vil trolig ikke overstige 50 %. Dette tilsier rødlistevurdering LC.

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Fremmede arter

  Omfang

  En ubetydelig del av arealet påvirkes

  Alvorlighetsgrad

  Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

  Tidsrom

  Pågående

• Påvirkning på habitat

  • Landbruk

    • Skogreising/treplantasjer

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Pågående

    • Jordbruk

      • Oppdyrking

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

      • Drenering (grøfting)

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

  • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

    • Utbygging/utvinning

      • Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

      • Industri/næringsutbygging

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

      • Boligbebyggelse/boligutbygging

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

      • Kraftledninger

        Omfang

        En ubetydelig del av arealet påvirkes

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

      • Vindkraftutbygging

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

        Tidsrom

        Pågående

• Forurensing

  • Terrestrisk

    • Næringssalter og organiske næringsstoffer

      Omfang

      En ubetydelig del av arealet påvirkes

      Alvorlighetsgrad

      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Pågående

  • Atmosfærisk

    • NOx-forbindelser

      Omfang

      En ubetydelig del av arealet påvirkes

      Alvorlighetsgrad

      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Tresatt nedbørsmyr finnes over hele landet til og med nordboreal bioklimatisk sone (RM-SO_d), men dekker lite areal i sterkt oseanisk bioklimatisk seksjon (RM-SE_a). Utbredelsesarealet er derfor så og si hele Norge. Bryn m.fl. (2018) estimerer arealet av "bog forest" til 2276 km². Forekomstarealet til nedbørsmyr ble av Lyngstad m.fl. (2018) estimert til ca. 2000 10 x 10 km-ruter, og dette inkluderte tresatt nedbørsmyr. Vi antar at tresatt nedbørsmyr forekommer i underkant av  halvparten av forekomstene av nedbørsmyr, men dette er usikkert og typen har i liten grad har vært kartlagt separat. I undersøkelsene i forbindelse med landsplan for myrreservater i Sør-Norge (1969–1985) ble det registrert skog-/krattbevokst ombrotrof myr i om lag 300 lokaliteter. I forbindelse med overvåkingsprogrammet "Arealrepresentativ naturovervåking" (ANO) (2020–2024) ble det registrert 181 forekomster av ombrotrof myrkant (NiN2; V3-C-2) der tresatt nedbørsmyr kan inngå. Basert på disse dataene estimerer vi forekomstarealet til ca. 800 10 x 10 km-ruter med et mørketall på 2.

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Nord-Trøndelag.

• Moen, A., Skogen A., Vorren, K.-D. og Økland, R.H. 2001. Myrvegetasjon. - S. 105-124 i: Fremstad, E. og Moen, A. Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2001-4.
• Lyngstad, A., Brandrud, T. E., Moen, A. & Øien, D. I. (2018). Våtmark. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken.
• Moen, A., Lyngstad, A. & Øien, D.-I. (2011). Faglig grunnlag til handlingsplan for høgmyr i innlandet (typisk høgmyr). NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2011-3: 60.
• Aarrestad, P.A. & Stabbetorp O.E. (2010). Bruk av bioindikatorer til overvåking av effekter av atmosfærisk nitrogen i naturtyper med lav nitrogentålegrense. Pilotprosjekt for Naturindeks for Norge. NINA Rapport 567: 47 s.
• Bakken, S. & Flatberg, K.I. (1995). Effekter av økt nitrogendeposisjon på ombrotrof myrvegetasjon. En litteraturstudie. Allforsk rapport 3 3: 1-63.
• Bryn, A., Strand, G.-H., Angeloff, M. og Rekdal. Y. 2018. Land cover in Norway based on an area frame survey of vegetation types. - Norsk Geog. Tidsskr. 72: 131-145